Skriket fra skogen..

Ulykke? 

En sommer for mange år siden så dro vi på Norgesferie og en av stedene vi var innom var et lite sted som het Ørnes. Den dagen vi skulle kjøre fra Bodø og ut dit var det skikkelig storm og det pøse regna, sikten var meget dårlig så vi kjørte ganske rolig. Vi kom rundt en sving og der så vi noen billys som kom fra en bil som ikke akkurat sto plassert på en normal måte et stykke oppi skogen. Hva var dette, var det ulykke?  Vi måtte stoppe og se hva dette var, så han jeg var på tur med og de vi reiste sammen med gikk ut for å se hva dette var for noe. Jeg hadde Daniel på 1,5 år i bilen, så jeg ble i bilen helt til det kom det en gutt bort mot oss og var skikkelig stressa, nervøs og ikke minst skada. Han hadde kjørt av veien, og han gråt og var så redd stakkar. Det var dårlig med dekning på telefonen så vi kom ikke igjennom til 113 med det første heller. 

Finner henne ikke 

Vi fikk satt han inn i bilen for han var så kald og skalv som et aspeløv, og han gjentok gang på gang “jeg kjørte ikke fort, jeg kjørte ikke fort”. Plutselig sier han : “Jeg var ikke alene i bilen , jeg hadde med meg min venninne men jeg finner henne ikke!!!” Vi fikk flyttet på bilen slik at lysene lyste opp mot skogen. Jeg tok ned vinduet og prøver så godt jeg kan å kikke etter henne, så får jeg høre et skrik fra langt inni skogen .. Mammaaaaa…. Mammaaaa….. det gikk kaldt nedover ryggen min og jeg følte et øyeblikk at jeg var i en scene fra en film. Gutta gikk ut i skogen og leita etter henne og til slutt fant de henne, hun hadde blitt kastet mange meter ut i fra bilen , hun satt fast i et piggtrå gjerde og var hardt skadd, veldig kald og redd. De tok med pledd som vi heldigvis hadde med oss og vann til henne da de ikke kunne røre henne før ambulansen kom.

4 timer senere

 Klokka var over midnatt så jeg måtte komme meg frem til Hotellet i Ørnes med Daniel, så jeg og ei fra den andre bilen, tok med oss min sønn og kjørte dit mens de andre ble igjen sammen med de involverte og ventet på sykebilen. Det tok 4 timer før sykebilen kom, men gutta hadde klart å holde henne varm og ved mot ved å sitte sammen med henne. Dagen etter ringte vi til sykehuset i Bodø og fikk vite at hun var stabil og han var ok , og de takket for at vi hadde stoppet, da utfallet hadde vært noe helt annet hvis ikke. 

Skriket fra skogen… glemmer jeg aldri !

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg