Jeg syns det er så leit at man går til det steget at man blir uvenner, da snakker jeg ikke om kjærestepar (de krangler innimellom, sånn erre bare). Men familier, nære mennesker, det må jo være mulig å komme til enighet. Er ikke blod tykkere enn vann? Skal man ikke elske sin neste? Skal man ikke støtte sine nærmeste/ familie? Dem elsker man jo UANSETT (nesten).
Leste en artikkel i går, og den handlet om en familie som ikke snakket med hverandre lenger på grunn av arvestrid. Jeg for min del har ikke forståelse for slikt, selvfølgelig skjønner jeg hvis det er skikkelig urettferdighet ute og går. Men kan man ikke snakke sammen og komme til enighet? Dette gjaldt noe så enkelt som en gammel gyngestol. HALLO liksom! Du kan besøke den hos søstra di liksom, kan sikkert bruke den der å (er det mulig)!!
Vi lever en gang, vi vet ikke hva morgendagen bringer, hva hvis du plutselig mistet en du var glad i, en du var unødvendig uvenner med. Kun fordi du var for sta til å fikse opp? Hva hadde du gjort da? Jeg bare syns man bør tenke et steg lenger hver dag.
Legg vekk stoltheten, fiks uvennskap som fikses kan, og vær lykkelig, en dag så trenger man virkelig hverandre <3
” IKKE glem hvem som var der med deg fra starten”
Så sant Jenta,finnes ikke verdier i døde ting er nå min menig 👍 Så må vi huske at den stålte står han i mot og den ydmyke gir han stor nåde 🙏 vi må kunne tilgi for så og å kunne bli tilgitt selv 🙏🙏💚👍
Ser ditt poeng, men blod er ikke alltid tykkere enn vann, desværre 🙁
NorskeTankeriDanmark: I noen tilfeller så er det dessverre ikke det, det er jeg enig i 🙁 men som jeg sier, unødvendige uvennskap kan fikses 🙂
Enig 🙂