Jeg var en falsk venninne....

En gang og aldri mer har jeg snakket stygt om ei venninne for å prøve å bli likt bedre av en gutt. Det skulle vise seg å være veldig dumt, men det ga meg den beste lærepengen jeg kunne fått i en alder av 15 år.

Jeg møtte en gutt på en ungdomsklubb i Larvik, jeg syns han var så kjekk, jeg holdte på å dåne. Kom i snakk med han, og han var til og med så alright, 10/10. Vi avtalte å møtes, noen venninner av meg og hans kamerat gjeng på torsdag, neste ungdomskveld.

Torsdagen kom og jeg «glemte» å si fra til ei venninne at vi skulle dra dit (følte at han så litt ekstra på henne!!) Og hun var ikke i nærheten da vi avtalte det, så jeg tenkte ho ikke behøvde å bli med. Da vi kom så spurte han: «Hvor er xxx?» Jeg svarte: «Hun kunne ikke, og dessuten så er ho ikke så innmari smart skjønner du, og hun tror nemlig at hun er noe» Det var jo helt usant, men jeg ville bare opphøye meg selv, trodde jeg.

Han likte i utgangspunktet MEG, men fordi jeg presterte å snakke nedlatende om min venninne til han mistet han interessen, og han SA det til meg! «Jeg liker ikke jenter som er falske, og det var du nå» Jeg har vel aldri følt meg så dum, liten og lysten på å bli usynlig noen gang. Men det ga meg en lærdom jeg ALDRI skulle glemme, og jeg ALDRI gjorde igjen.. 

Klem fra meg ....

#lessonlearned #onelessfriend #fake #falsk #lærepenge #feil #blogger #nyblogger #neveragain

2 kommentarer

Jeg ville reagert på nøyaktig samme måten (haha).

- Sett med voksne øyne; En guttunge i 15 årsalderen som utviser en sånn integritet er jo mildt sagt oppsiktsvekkende. Å gjøre det han gjorde her, krever 'baller', for det er jaggu mer enn langt nok mellom voksne som har det i seg å gjøre det samme!..

[Synd ikke foreldrene hans fikk se det, da noe slikt må være selve drømmescenariet for en oppdrager (haha)..]

Gry H.: det er jeg veldig enig i :-)

Skriv en ny kommentar