En sommerkveld for noen år siden ringte en kamerat til meg og spurte om jeg ville bli med ut på vannet en tur. Det var helt perfekt at han spurte om det denne kvelden for månen var helt utrolig fin, svær og knall oransje. Da kunne jeg få tatt en fint bilde av den. Endelig 😊
Vannet var blikk stille, gledet meg så til å komme ut og rundt det fjellet som hindret meg fra å se månen. Vi putret utover, og vannet var så stille og fint. Da vi rundet fjellet fikk jeg se den fineste månen jeg noen gang har sett, men det begynte å bli dønninger. Og de ble bare Større og større!
Nå måtte jeg holde meg fast, de var så kraftige at vi bestemte oss for å snu, dette var ikke trygt lenger mente han, men jeg ville ta bilde av månen. Jeg kunne jo ikke gå glipp av det, men jeg burde latt kamera ligge.
Da jeg tok etter kamera så slapp jeg taket i båten og ble kastet opp i lufta, da jeg landet så slo overkroppen min seg over beina mine med ganske så stor kraft og jeg datt sammen i midten av båten. (det heter sikkert noe annet på båtspråk)
Jeg ble svimmel, kvalm og det ble litt svart der et øyeblikk, jeg kjente at ryggen hadde fått seg en smell. Men som min gamle fastlege alltid sa, sikkert bare muskulært, så det var det jeg tenkte.
Da vi endelig kom oss inn til brygga, beit jeg i meg den forferdelige smerten og kom meg ut av båten på et vis og bort til bilen, jeg måtte hjem. Da jeg begynte å kjøre kjente jeg at dette ikke gikk, jeg måtte kjøre innom legevakta.
Ble sendt videre til Tønsberg på akuttmottaket der, nå måtte jeg bli kjørt. Nå klarte jeg ikke å sitte engang. Der borte var det kø, og når de foran meg med «flis» i fingeren kom inn før meg så gikk jeg i skranken. Men fikk vite at det var ca 9 timers ventetid! Kø er Kø! Da dro jeg hjem.
Fikk en time dagen etter kl 09.00 og sov nesten ikke den natta. Når jeg kom på sykehuset igjen og kom inn til legen, la de meg rett ned, på med nakkekrage og jeg fikk ikke lov å stå. Som legen sa, dette skulle vært gjort i går!!!! Åh sier du det ja :-/
Røntgen av rygg og nakke ble tatt, undersøkelser i hue og rævva (sistnevnte bokstavelig talt)! Enden på visa var et brudd i ryggen, som er det vondeste jeg har opplevd (sett bort i fra fødsel). Men ble pleiet godt og fikk verdens fineste ringebjelle av Mamma..”pling pling” når jeg trengte noe <3
Takk for god familie og gode venner <3
Mitt råd er : Ikke slipp taket , det kan bli vondt !!
#brudd #sykehus #smerter #nyblogger #blogg #familie #venner
