Første gangen jeg møtte deg så var du sjarmerende(les DRIIITA) full på fest hos ei venninne av meg. I de rødsprengte, smale øynene dine så skimtet jeg noe, noe som gjorde meg interessert i å finne ut mer om deg. Du forsøkte å sjarmere meg den kvelden, men det gikk vel heller dårlig der og da selv om at jeg tenkte inni meg at «du ER litt fin da, og virker veldig alright»
Når jeg dro derfra la jeg deg til på facebook bare sånn just in case jeg skulle føle for å si hei en av de nærmeste dagene. Men der kom du meg i forkjøpet, og etter at jeg spilte kostbar i ca 3 uker så møttes vi. Et par møter ble det, før jeg dro til deg for å være en helg, og siden da har vi vært sammen.
Den 14 august 2017 forlovet vi oss, på vår 4 års dag og den dagen var så fin, sammen lagde vi god mat, spretta litt bobler og fortalte hverandre hva vi betydde for hverandre, en skikkelig kliss kliss kveld 😛 men det var en av våre fineste kvelder sammen, og jeg kunne ikke vært mer lykkelig enn jeg er med deg, du er fantastisk og jeg elsker deg <3
Takk for fine år med deg Rune, gleder meg til fremtiden <3
En gang og aldri mer har jeg snakket stygt om ei venninne for å prøve å bli likt bedre av en gutt. Det skulle vise seg å være veldig dumt, men det ga meg den beste lærepengen jeg kunne fått i en alder av 15 år.
Jeg møtte en gutt på en ungdomsklubb i Larvik, jeg syns han var så kjekk, jeg holdte på å dåne. Kom i snakk med han, og han var til og med så alright, 10/10. Vi avtalte å møtes, noen venninner av meg og hans kamerat gjeng på torsdag, neste ungdomskveld.
Torsdagen kom og jeg «glemte» å si fra til ei venninne at vi skulle dra dit (følte at han så litt ekstra på henne!!) Og hun var ikke i nærheten da vi avtalte det, så jeg tenkte ho ikke behøvde å bli med. Da vi kom så spurte han: «Hvor er xxx?» Jeg svarte: «Hun kunne ikke, og dessuten så er ho ikke så innmari smart skjønner du, og hun tror nemlig at hun er noe» Det var jo helt usant, men jeg ville bare opphøye meg selv, trodde jeg.
Han likte i utgangspunktet MEG, men fordi jeg presterte å snakke nedlatende om min venninne til han mistet han interessen, og han SA det til meg! «Jeg liker ikke jenter som er falske, og det var du nå» Jeg har vel aldri følt meg så dum, liten og lysten på å bli usynlig noen gang. Men det ga meg en lærdom jeg ALDRI skulle glemme, og jeg ALDRI gjorde igjen..
Jeg setter ned foten for noe i mitt forhold, som for eksempel motorsykkel. Når han haddeYamaha YZF R1 og var ute og kjørte, så satt jeg igjen med hjertet i halsen, kjempenervøs, for det ER lett å gasse på for mye. Forsikringsselskapet kalte det en dødsmaskin og jeg måtte leite lenge etter et selskap som ville forsikre den, det sier sitt kanskje. Jeg liker det bare IKKE, vanlig sykkel er vel bra nok hehe.
Dette er et par år siden og han gikk heldigvis med på å selge den. «Måtte gjort det uansett om han ville eller ei hehe» Og når den var solgt så fortalte han at han en gang bare MÅTTE prøve farta skikkelig, og endte opp i 290km/t!!!!!! Det KUNNE vært en gang for mye, et feilskjær og han hadde vært død! SKUMMELT, og nå begynner han å lyste på sykkel igjen. Ettersom jeg skjønner så er ikke Harley Davidson like farlig, men så har vi meg som tror på alt tiiiiihiiiii. Hva tror du?
Unnskyldning på unnskyldning, ingen dag er egentlig bra nok til å starte , er alltid en dag som er føles bedre og det kommer alltids en morgendag. Vet ikke om det er normalt, men for meg er det liksom enten eller når det kommer til omlegging av livstil, enten så spiser jeg det jeg vil, ellers så er det full stopp av alt usunt.
Det GÅR an å spise knekkebrød til frokost, noe frukt, grønnsaker eller salat til lunsj, og litt saus til middagen. Det er liksom bedre enn å spise ALT man vil til HVERT måltid, jeg VET det, men faen, det er vanskelig. Men nå er unnskyldninger ulovlig i mitt hode, skjerp deg!!
Så var det kaffe da, i dag har jeg begynt igjen, SKAL LIKE KAFFE (for å kvitte meg med iskaffesuget).. Iskaffe…herregud så godt «en om dagen går jo» Ja det gjør det, argh…..sånn i stedet for noe annet..Noe må man jo unne seg 🙂 🙂
“Det er snart julaften, som også er Julians burstag. Vanligvis er det årets beste dag, når juletreet står pyntet og lysene er tent, luften er fylt av lukten fra klementiner og pepperkaker, og det knitrer fra peisen. Men i år er ingenting som det pleier, Julian og familien bærer på en stor sorg etter at storesøsteren Juni døde, og Julian tenker at julen rett og slett er avlyst” Les boken og få hele historien <3
På julaften så fikk barna boken Snøsøsteren av Mommo. Så fra 1.juledag så var høydepunktet storytime. Jeg leste noen kapittel hver dag, og det var så utrolig hyggelig, spesielt når de engasjerer seg så i innholdet. DE ELSKET DEN, og syns det var leit når boken var slutt. Jeg vil bare få anbefale denne på det sterkeste, den er rørende,koselig, trist og spennende. En bok verdt å lese sammen med barna eller selv 🙂
Jeg tenker mye og spør ofte: «hvorfor gjør de egentlig sånn», «hvorfor har det seg slik at?»eller «hvordan får de til det?» Når vi ser film, kanskje en Rune har sett før, så spør og graver jeg mye «Tror han ville brukt mute knappen på meg hvis det gikk» Veldig ofte hvis jeg ser på et program, la oss si for eksempel ungkaren/kvinnen. Da googler jeg «vinnerne» etter første program, samme med Masterchef. Har funnet ut at det er gøy å følge utviklingen til vinneren/vinnerene. Merkelig
Skjønner ikke helt greia med det, men jeg er en tenker, og en godtroende en. Jeg tror på nesten alle svar jeg får når jeg spør om noe. En gang vi kjørte med pappa og stemor i undervanns tunellen i Tromsø, så spurte jeg pappa: «Er det helt trygt her?» Han svarte: «Vel,det var en sprekk i taket her i fjor, de måtte stenge, det sprella masse fisk i veibanen på bunnen av tunellen»
Hmmm jeg tenkte videre på dette inni meg, og så for meg hvordan det måtte ha vært, skummelt tenkte jeg, for de som måtte reparere dette. Da vi igjen kjørte gjennom tunellen noen timer senere, så tok jeg det jo så klart opp igjen, lurte veldig på hvordan det ble håndtert. Vel da fikk de seg en meget god latter.. av meg, som ble lurt trill rundt. Hørte bare rundt meg: “Sprella fisk.. HAHAHAHA”
Jaja man blir ikke smart av å ikke spørre hvis man lurer, og ei skrøne i ny og ne til meg som tror på alt, er vel greit det også. Kanskje jeg skal revurdere noen av svarene Rune gir meg også, hmmmm hehe.
Når smellene oppi lufta IKKE er raketter, men bomber fra fly som suser over hodene til besteforeldre, barn, barnebarn og bittesmå babyer i krigsherjede land. Jeg ble stående å tenke på det når alle rakettene ble sendt opp i går, alle smellene, de fine fargene. Jubelen fra både store og små, gleden i øynene til barna. Når det ble for høye smell så holdt de for ørene sine, men smilet var der.
«Herregud så godt vi har det her i vårt trygge land», tenkte jeg. Så et øyeblikk for meg de som må løpe for livet, og gjemme seg når de hører slike lyder, fordi de er redd for å dø. Fytti rakkern, det må rett og slett være jævlig. Eller de som faktisk har kommet seg vekk fra slike opplevelser. Nyttårsaften må jo være et helvete for dem. Et helvete for dem og årets høydepunkt for oss, kontrastene er store.
Men for oss som er så heldige at vi har mulighet til å kose oss på slike kvelder, noe jeg setter utrolig stor pris på, så hadde vi en fin kveld, god mat og godt selskap, og er nå klar for å ta tak i 2019. Det håper jeg du også er og GODT NYTTÅR 🙂
