“Her har jeg satt sammen 2 opplevelser av det uforklarlige, dette er et gjeste innlegg fra en av mine faste lesere og det er så moro å få historier. Håper dere også syns det er moro og interessant å lese om.. det syns jeg”Min mann og jeg bestemte oss for å dra på en weekendtur til Sverige og vi bestilte et hotellrom på et hotell i en gammel gruveby. Da vi kom frem sent på kvelden så jeg det sto en mann der oppe i innkjørselen. Sikkert en som skal gi oss nøkkel til rommet siden vi kom så sent tenkte jeg.
Da vi nærmet oss han så jeg at det var en gammel mann med krokete rygg, stokk og var ikledd svarte klær fra rundt 1800 tallet og på hodet hadde han en svart sixpence. Han så meg rett inn i øynene og ønsket meg, og bare meg velkommen. Han snudde og gikk inn på hotellet og da vi kom inn var han borte vekk og hun bak resepsjonen hadde aldri sett han. Vi ble der en natt og skal aldri dit igjen!!
En annen gang hjemme i huset der vi bodde før så skulle jeg gå og legge meg, men min mann skulle sitte oppe å se ferdig en film. I det jeg bøyde meg ned for å kysse han god natt så var det noe som tok tak i hodet mitt og vendte det mot vinduet. Der ute sto det en svart kledd skikkelse med munke drakt vendt mot meg som om han stirret på meg. Det var så intenst at jeg merket blikket selv om at jeg ikke kunne se ansiktet hans. Jeg satte ut et skrik som skremte min mann nok til at han ikke torde å se filmen ferdig!Takk for at du deler ❤
“Etter at jeg skrev dette innlegget i går så ble jeg kontaktet av ei dame som fortalte meg om mange forskjellige opplevelser hun hadde hatt og har. Jeg syns det er så utrolig interessant å høre på. Det er spennende å høre om erfaringer folk har hatt ang slike ting. Så jeg spurte henne om hun ville ha et gjeste innlegg og det ville hun.. Hun har opplevd mye opp igjennom livet og forteller nå en av dem”Jeg har alltid sett uforklarlige ting, jeg har opplevd mye på både godt og vondt og ofte ser jeg ting rundt mennesker, både de jeg ikke kjenner og de jeg kjenner. Det er vanskelig å vite om jeg skal si noe eller ei for jeg vet jo ikke om det er reelt det jeg ser før det evt skjer. Ofte får jeg “besøk” hjemme også, enten jeg er alene eller sammen med familien. En av opplevelsene jeg har hatt skal jeg dele med dere nå.
Det jeg skal fortelle om er en veldig øm og rørende opplevelse, både for meg og noen som står meg veldig nær. Jeg hadde gleden av å bli kjent med en liten gutt som dessverre var veldig syk. En dag jeg satt i stua mi så kom det jeg ser på som engler til meg. Stuen min ble fylt med et fantastisk lys, akkurat som det svevde hundrevis med lyspærer rundt om i hele stuen.
Det var så utrolig vakkert, men jeg visste at det ikke var der av en hyggelig grunn. Jeg kjente på hele meg at jeg fikk en beskjed om at noe kom til å skje den dagen, jeg ble lei meg, kroppen ble tung og få timer etterpå fikk jeg en telefon om at den lille gutten var død. Jeg var forberedt, men ikke klar for det.. Jeg fikk den æren av å være med han i hele hans 3 årige liv. Og en trøst er at jeg vet at han har det godt, for jeg vet at han blir tatt godt vare på av englene der han er nå.
Jeg er litt usikker på dette med synske mennesker, det er fascinerende men er det reelt. Jeg hadde en lang samtale med ei dame som er synsk for mange år siden. Eneste informasjonen hun fikk om meg var min fødselsdato, Og alt hun sa til og om meg var ganske utrolig, det var så mye rett i det hun hadde å si.
For alt hun sa skulle skje, skjedde og alt hun visste om meg var ganske rått og ganske umulig for henne å vite. Jeg husker jeg ble sittende å tenke over alt hun sa og var egentlig litt i sjokk da samtalen var over.
Jeg er jo så skeptisk til dette, jeg tror samtidig som jeg ikke tror. Men denne samtalen fikk meg til å bli mindre usikker, for hvordan kunne hun vite, så flaks på alt går det jo ikke an å ha. Men jeg skjønner ikke hvordan det er mulig at noen faktisk kan klare dette.
Etter at jeg opplevde å se og føle ting rundt meg selv så fikk jeg en litt annen tanke, og jeg er jo skeptisk til det jeg har sett og hørt også. Jeg har jo troen på illusjon av en tanke, og tror faktisk at det er mest det det er. Men kanskje ikke når det gjelder denne samtalen med en vilt fremmed.
Hva tror du? Finnes det faktisk synske mennesker som ser hva man tenker og vet hva du skal oppleve? Er du kanskje synsk selv?
Den aller første gangen jeg opplevde et skikkelig angstanfall så sto jeg i kø i Sandvika ved Oslo. Jeg sto i den innerste filen og det var biler rundt meg OVERALT. Svetten haglet.. jeg måtte vekk, jeg klarte ikke å bli værende der. Jeg følte at jeg ble kvalt og slet skikkelig med å puste (trodde jeg). Jeg hadde 2 stykker på i bilen, men det “dreit” jeg i, jeg skulle vekk! Jeg blinket ut, presset meg ut slik at bilene i filen utenfor meg MÅTTE la meg komme frem, de tutet og var nok ganske så hatefulle, men det “dreit” jeg også i.
Kom meg ut i taxi/buss filen og bare kjørte, javel så får jeg bot, javel så mister jeg lappen. Jeg skulle hjem! Fra denne dagen og mange år fremover var jeg så redd for kø at jeg lærte meg tidene det var mye trafikk og ikke, og hvis jeg måtte ut å kjøre i rushtiden, ja da ble jeg hjemme uansett. Til slutt måtte jeg komme meg ut av dette og måtte takle å kjøre i kø igjen. Den beste måten å mestre dette på var å havne i kø og se at det faktisk gikk bra.
Hver eneste fredag var det kø fra Sandefjord til Larvik så dette var strekningen jeg startet på. Jeg hadde sett meg ut lengde fra avkjørsel til avkjørsel slik at jeg hadde en viss peiling på hvor jeg kunne kjøre av e 18 hvis jeg måtte. De første gangene snudde jeg før jeg var på hovedveien, de neste gangene tok jeg av ved første avkjøring. Slik drev jeg på helt til jeg ble stående i kø fra Sandefjord til Larvik uten å ta av noen plass. Kan huske den stolte følelsen jeg hadde på veien hjem til Sandefjord igjen når jeg kjørte i motsatt retning av køen. STOLT!!
Ennå så ligger det litt i meg at jeg helst ikke kjører til Oslo i rushtiden hvis jeg ikke må, men nå blir jeg i hvert fall ikke hjemme i stedet. Før så hindret det meg totalt i tilfelle det skulle skje noe som lager kø utenom rushtiden også. Jeg er stolt av meg selv for at jeg tok meg selv i nakken og møtte det som hadde fryktet meg så lenge. Jeg prøvde alt for å bli kvitt det, men det å stå i det var det eneste som hjalp. Så er du plaget med angst for noe, jobb deg mot det du frykter cm for cm så kanskje du også mestrer det til slutt 🙏
I dag er dagen den nye lille familien kommer hjem og da tenkte Rune og jeg at vi skulle gjøre det litt hyggelig for dem og fikse litt opp utenfor huset dems. Jeg spurte dem i går om de gruet seg eller gledet seg til å komme hjem, og de gledet seg så klart til det, bortsett fra at den røde tråden ved senga ble borte. Vel, det måtte jeg gjøre noe med tenkte jeg, så da måtte de få en rød tråd hjemme å ❤Jeg vil alltid stille opp for dem, og på den røde tråden står det skrevet svart på hvitt. Nå begynner fremtiden deres og det blir sikkert godt å være hjemme og bli vant til den nye tilværelsen.
Nå skal jeg ta med meg lille Bobbii hjem til dem så han får hilse på lillesøster, det kan bli spennende. Da er familien komplett, og alle 4 er samlet… ❤
Ønsker dere en fin dag for i dag er det virkelig en fin dag
