I disse tider hver eneste dag så lander jeg, da slapper jeg av og roer ned før natta. I kveld må det roes ned litt ekstra. Dagene går egentlig i ett, og det er godt. Jeg bli gal på gardinene jeg kjøpte her om dagen, hva i all verden skal man gjøre for å få de til å henge normalt. Altså når den ene siden som skal innover kun legger seg utover så blir jeg så sint at jeg får lyst til å rive dem ned og klippe dem i stykker. For det skjer på begge lengdene.
Finnes det en tråd som er tung eller noe??? Hva skal jeg gjøre??
Hva med å være på mitt lag, brette seg slik jeg vil og henge pent, men neida. Jeg har forsøkt alt mulig, jeg har stryki dem innover. Jeg har holdt dem innover og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre annet enn å lukke døra, ikke se på de engang og riste av meg sinne. Jeg har god tålmodighet, men ikke når det gjelder slike ting, da blir jeg skikkelig frustrert. Jeg regner jo med at det finnes en lur måte å fikse dette på, men jeg hakke peiling rett og slett. Har du?Tenk at en gardin kan få et menneske så sint, lei og gal.
God natt 🙏
Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🙏❤
Jeg er så utrolig glad for at jeg valgte å begynne å blogge, jeg er så glad for at jeg stakk foten ut i det ukjente. Jeg som egentlig er så redd for slikt, men jeg torde å gjøre det. Det er jeg stolt av og jeg syns det er ble så mye lettere å åpne seg i et offentlig miljø enn imellom permen i min dagbok. Hvor merkelig er ikke det? Det er mye enklere å variere innhold her, det er lettere å fokusere på de riktige tingene. For det er ikke bare det negative som kommer ut her. Jeg hadde lyst i så lang tid til å starte med blogg, jeg ville ikke skrive i dagbøker lenger. Jeg ville skrive mer, men jeg brukte mange år på å faktisk gjøre det. Jeg hadde en blogg, men jeg skrev ikke på den, jeg skrev heller på papir, det var tryggest.
Så begynte jeg å tenke på hvor godt det gjorde meg å skrive, hvor god terapi det var på dager da alt var litt mørkt. Men også på hvor godt det hadde vært å delt mine gleder. I mine dagbøker skrev jeg sjeldent om de gode tingene, den var der til det som var ille og ikke til det som var godt. Når jeg kikket igjennom dem så fikk jeg vondt i magen og angrer på at jeg ikke hadde flere muntre ord, for jeg hadde det jo så bra også. Alt var ikke bare ille, men det skulle man faktisk tro ifølge mine gamle dagbøker.
Å fokusere på det negative gjorde meg ikke noe godt, det ga bare negativiteten røtter. Det ble så mye bedre når jeg klarte å bryte de røttene og ikke gi det mer vann.
Ingen fortjener det
Jeg ønsker ikke at noen i min nære familie skulle lese de og tenke: “herregud, hadde hun det så ille?” For det er nettopp det de hadde kommet til å tenke, og det var ikke slik det faktisk var. Men det var når jeg følte meg ensom, når angsten min holdt meg våken om nettene og når jeg var sliten og lei jeg skrev best. Da kom ordene ut som perler på en snor, og da skrev jeg for å få det ut, komme over det, for så å bli glad og positiv igjen. Men det ble aldri nevnt der.
Det var leit, men det var det mest rettferdige å gjøre
Den dagen noen skulle lest dem, det måtte vært etter at jeg ikke var her mer. Da kunne jeg jo ikke forsvart innholdet eller forklart noe av det som sto der. Det var skikkelig leit å makulerer dem, kaste dem i søpla, men det var det mest rettferdige å gjøre ovenfor andre i min nærhet. Det var da, dette er nå og i dag er det godt å skrive om alle de gode tingene som skjer i livet mitt også. Det er ikke bare terapi å få ut gørr og skrive om det som er negativt. Men å dele det positive også, det gir meg så mye. Er det noe jeg er fan av og lever opp til så er det positivitet, det er det man kommer lengst med. Det er kanskje derfor jeg har det så godt som jeg har det i dag.
Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🙏❤
Nå er det etter kalenderen å bedømme høst, en tid som er en av de fineste jeg vet om. Jeg gleder meg til de fine høstfargene kommer frem, det er jo bare så ekstremt vakkert. Det er helt sykt å tenke på at det er 1. september allerede. Lille barnebarnet mitt er snart 1 år, herregud. Det er helt utrolig at det snart er så lenge siden. Denne årstiden vi går inn i nå er så flott, men jeg føler meg ikke helt klart for mer innetid, regnfulle dager og vind riktig ennå. Håper på flere fine dager med sol og litt varme enda. Dagen i dag har i hvert fall vært superfin.
Hver vår og hver eneste høst så dukker det opp ideer til ting å gjøre rundt her. Og du skal ikke se bort i fra at det dukker opp en ide eller to i vinter også.
I de siste par dagene så har jeg tenkt litt på denne malingen av stua, skal jeg male fargen jeg har begynt med eller skal jeg male om alt. Jeg har sett på en farge som jeg syns er så fin, den heter Impression og har litt bruntoner i seg, men hvis jeg skal gjøre det, så må det være en gang jeg vet at Rune skal være borte noen dager. Han blir gal av meg og min malelyst! Det kan jeg skjønne på en måte, men hvis han ikke vet når jeg gjør det så burde det jo være greit. Jeg håper han har andre ting å gjøre i dag enn å lese dette innlegget, da slipper han å nekte meg å gjøre det før jeg i det hele tatt har satt i gang.
Nyt kvelden
Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🙏❤
