“Jeg skal bare skrive et innlegg så stikker vi på butikken” sier jeg til Rune. “Ok, men da tar jeg meg et par timer på sofaen da og en gåtur på en time og så kan du jo vekke meg når du er klar.” Han har vel litt rett i at det kan ta tid innimellom, noen ganger tar det faktisk veldig lang tid. Spørs litt på om jeg har bilder klart og teksten ferdig skrevet i hodet. Setter jeg meg ned med blanke ark så kan hele innlegget ta både 1 time eller 3.
Jeg har begynt å lære meg til å konsentrere meg om dette når jeg først gjør dette og la tankene være på det jeg gjør akkurat nå. Det som egentlig tar tid er alt annet jeg tenker på samtidig som jeg skriver. En ting om gangen er noe jeg blir flinkere å flinkere på. Det er bare øvelse på det som gjør susen.
I dag morges var en så mye bedre morgen enn i går så det gjør meg håpefull på at jeg slipper å rømme fra senga igjen. Det er godt! Sov godt også, bortsett fra når jeg skal prøve å flytte meg fra side til side. Jeg er bare glad for at ting bedrer seg. For jeg er lei av å tenke på det, snakke om det og bry meg om det. Så let’s move on! Nå ligger det en sovende mann på sofaen, men det han ikke vet enda er at jeg ble ferdig på 16 minutter. Rise and Shine baby!
Ha en strålende søndag ❤
Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞