I dag var vi tidlig oppe, måtte jo rekke å stå opp før Pappa’n i huset. Ikke at det egentlig er et problem, men det er jo så typisk at han akkurat i dag skulle ha stått opp tidlig han også. Det var liv på kjøkkenet da egg ble kokt, pakker ble pakket inn og kort ble skrevet. En koselig stund for oss alle. Og så ble Rune veldig overrasket da han ble vekket med kaffe på sengen. Gratulerer med farsdagen Rune, og gratulerer til Daniel som har sin aller første farsdag i dag ❤ Når jeg ser gleden i barnas øyne når de gjør slikt for pappa’n sin så får jeg et øyeblikk der jeg skulle ønske det var meg. At jeg var liten og skulle gjøre dette, for jeg gikk jo de samme stegene da jeg var liten. Min pappa lå jo på samme rom, det var akkurat dit jeg også gikk for å vekke han. Noen ganger så kommer det så sterkt foran mine øyne at jeg nesten kan se det, og det er en veldig rar, men fin opplevelse.
Det er jo også en av fordelene med å bo i mitt barndomshjem, jeg husker plutselig slike ting. Opplevelser jeg trodde var borte fra mitt minne. Men de er ikke det og jeg merker at jo eldre jeg blir, jo mer husker jeg. Og spesielt etter at jeg begynte å blogge har minnene blitt sterkere og sterkere. På denne dagen så skulle jeg ønske jeg kunne banket på døren hans og personlig vært sammen med han, på denne dagen skulle jeg ønske han ikke bodde i Tromsø.
Men jeg har ihvertfall en pappa, jeg har en pappa jeg kan sende både mail og klemmer og det er jeg så utrolig glad for, og jeg setter stor pris på han.
I dag startet dagen 06.30, det er viktig med litt tid på morgenen før man skal ut døra. I dag har jeg endelig vært å fått ink på kroppen av Edel, hun driver RedLine Ink (nettside under produksjon) og hun er kjempedyktig. Du kan se en del av hennes mesterverk både på facebook og på hennes Instagram. Og jammen meg gjorde det ikke vondt heller, og jeg har igjen gruet meg i mange dager før jeg skulle gjøre dette. Unødvendig bruk av energi…. again!
Jeg var litt usikker på om jeg skulle ha skriften på leggen eller armen, men etter litt tips fra venner så ble det på armen, det skal jo synes og leggen er jo stort sett bare ute på sommeren. Så da gikk jeg for underarmen, jeg skrev Daniel på nytt også da jeg gjerne ville ha dem sammen på samme plass. Her har jeg også plass til et barnebarn eller 2 til ❤Jeg fikk med en goodie bag fra RedLine Ink også, det satte jeg stor pris på, såpe, krem og en god forklaring på etterstell. Så da slapp jeg å dra å kjøpe det selv og det var et stort pluss for meg. Jeg ble veldig fornøyd med skrift og utførelse så tusen takk Edel ❤ Det er plast på den akkurat nå, men dere ser den for det, ble den ikke fin?? Jeg syns det og er så happy. Ønsker dere en fin dag ❤
Jeg husker når Daniel ble født så var mamma for meg ei gammel dame, hun var bare 44 år faktisk. Jeg vet jo i dag at hun ikke var gammel, hun var jo forsåvidt ganske ung, men uansett så var hun blitt mormor og var ganske så gammel syntes jeg da. Det kan jo være fordi en dame på 44 i 1994 var litt “eldre” enn ei dame på 44 i dag. Jeg tenker ikke på henne som noe eldre nå i dag enn jeg gjorde da. Jeg har nettopp blitt 48 og har et barnebarn som er 4 uker i dag.
Plutselig så følte jeg meg så himla gammel, jeg var tross alt blitt farmor. Var jeg nå den gamle damen som jeg så i min mamma da Daniel ble født. Det slo meg som lyn fra klar himmel at nå var det Daniel sin tur til å se på meg på den måten. Jeg måtte bare spørre han og jeg krysset alle fingre på et positivt svar “Daniel, når du ser på meg og tenker på det at jeg faktisk er farmor til ungen din, ser du da ei gammel dame liksom? Tenker du slik ang meg? Og vær helt ærlig med svaret ditt, ikke være snill på en måte” Jeg tar meg jo ikke nær av det hvis det var slik han følte, men håpet ikke det da.
“Nei Mamma, det gjør jeg absolutt ikke, hva får deg til å tro det?” Så jeg måtte jo fortelle hvorfor jeg tenkte slik da, men han forsikret meg om at han ikke tenkte slik ang meg da. Jeg bryr meg ikke om å være 48, men etter min tanke på min mamma den gangen da jeg så på henne som 70 ish, så følte jeg kanskje at jeg ble sett på som det også. Men det ble jeg ikke heldigvis, så da fortsetter jeg å være den “unge” farmora jeg er nå i min beste alder.Håper dere har en fin lørdag så langt, det har jeg ❤
Hver eneste dag, hvert eneste minutt har jeg lyst å dra til mitt barnebarn. Jeg holder meg selv tilbake, og prøver å ikke fly ned dørene der hjemme hos dem. Og jeg klapper meg selv på skuldra for å klare å være borte 1 hel dag. Men når det har gått en hel dag, kjenner jeg at lengselen kommer etter å holde henne, kose med henne og bare være med henne. Så når de ringer og ber oss dit, så er jeg ikke sein og be for å si det sånn.
Jeg trives jo også så utrolig godt å være sammen med de alle der borte, jeg slapper skikkelig av når jeg er hos dem og har det så godt. Og det siste jeg vil er å bli den masete Mamma’n, svigermora og farmora som finnes. I går når jeg var der så ble jeg sittende å tenke på de familiene som ikke har det slik som oss, der det er splittelser og besteforeldre ikke får se barnebarn, og der partneren ikke kommer overens med foreldrene til den andre osv. Uff, det er så utrolig leit at det er slik så mange plasser. Ønsker ikke det for noen, familie skal holde sammen ❤
Nå er det mandag, ny start på uka og min lille skatt blir 4 uker førstkommende lørdag, herregud som tiden flyr altså. Ha en god start på denne uken, vær god mot de du er glad i…
Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤
Mamma ringte meg i går og spurte om jeg kunne komme å steke litt kjøttkaker sammen med henne. Det syns hun hadde vært koselig, og det måtte jeg jo si meg enig i så jeg dro ned til henne da. Hun hadde mye på hjerte, for hun hadde lest kokkejævel sin blogg og han skrev så bra. Han brukte tilogmed komma og punktum helt korrekt så han likte hun. “Ja, han er god han sa jeg, men Mamma…har du lest de siste innleggene mine da?” Hvem av de tenkte du på? “Eh.. alle vel.. du leser jo alle jeg legger ut, gjør du ikke?” Hun stekte kjøttkakene videre….. “Mamma??” Nei, hun hadde jo ikke hatt tid til det i de siste par dagene da, for hun hadde jo blitt litt fascinert av denne kokkejævelen da..Så hun hadde vært litt opptatt.. “Jasså ja” sa jeg og smilte innvendig. Men jeg skal lese de siste innleggene dine i kveld lovte hun.. hehe, jeg måtte le og bare sa at jeg skjønte henne godt, han skriver godt og har bra innhold. Så da ble vi stående å snakke om oppskrifter, tekster og kokken selv da og hadde det svært så hyggelig ❤ 😂
I kveld føler jeg meg litt tankefull, og jeg føler meg litt lei meg. Noen ganger så får jeg så stort savn etter hele min familie. Noen ganger så har jeg liksom lyst å bare kjøre en tur til pappa, ta en liten prat å si hei. Noen ganger har jeg lyst å bare holde Alma og gi mine niese en klem.
Men de bor så altfor langt unna til at jeg bare kan gjøre det, og noen ganger er det ekstra leit. Og av en eller annen grunn så kjenner jeg ekstra på det i dag. Kan hende jeg bare er litt ensom i kveld, men uansett så er det jo ikke feil å tenke slik. De er jo familie og i kveld savner jeg dem 💖
“Å savne noen er den fineste triste følelsen som fins” //Maria Parr
Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤
I dag har vi hatt en fin dag, vi startet dagen med å slappe av litt (det er ikke hver dag). Så litt på en dokumentar på tv, og det med god samvittighet. Liker egentlig ikke å innta sofaen på dagen, men hadde lovet meg selv å slappe av i helgen så da SKULLE jeg det. Så dro vi til mamma på middag og i dag fikk vi fårikål, det er jammen meg godt. Tenk at jeg overhodet ikke spiste det før for 2 år siden. Jaja, bedre sent enn aldri tenker jeg.. Liker best potet og kål jeg da, men kjøttet går an å spise. Vi satt hos henne en stund og skravlet litt med de som var der før vi satte snuten mot Daniel og Martine. de har pusset opp vaskerom og bad der nede og det ble så fantastisk fint. Så ble vi sittende der en stund og koste oss før vi dro hjem igjen. Godt å komme seg ut en tur på søndagen så den ikke blir så veldig lang. For søndag er egentlig en kjedelig dag, men det har den ikke vært i dag.
Jeg får høre titt og ofte at jeg er litt streng når det kommer til “regler”, men jeg er ikke helt enig. Syns egentlig bare jeg er litt fornuftig. Hva syns du? Jeg har noen meninger om hvordan jeg syns enkelte ting skal være. Og ingen skal følge det mer enn andre og så klart følger jeg dette jeg også. Men, jeg er kanskje litt streng i stemmen når jeg må minne alle på det hver eneste dag. Kanskje det er der noen mener jeg er for streng? De som ikke er her hver dag og ser at det blir glemt. Her er hva jeg mener er greit å følge her i huset.
Ta av skoene i gangen.
Vask hendene før måltid.
Ikke spis mat/godteri som setter flekker i sofaen.
Pynteputer er til pynt, ikke til å sikle på. Vi har ligge på sofaen puter.
Gå alltid på do, før bading.
Kast søpla i søppel bøtta.
Negler skal klippes på badet.
Legg skittent undertøy i skittentøy kurven.
Si fra når du drar hjemmefra.
Vis respekt til hverandre.
Jeg vil ikke kalle dette regler, men min mening på ting. Det er nå slik jeg liker å ha det, er det for strengt syns du?
Denne helgen har virkelig vært en fin helg, vi har kost oss alene og sammen med familien. På fredag ble vi bedt på middag til Daniel og Martine, og fikk servert verdens beste pastarett. Ble sen middag da, men det er helt ok i helgen. Og de er rett og slett eksperter på smak av pastasaus, det var nydelig og etterpå ble det en runde kortspill. På lørdag så måtte jeg først gjøre ferdig en kake til ei venninne, men etter det så dro vi til søs på middag i Sandefjord. Pappa og Rønnaug, Martine og Alma er også der på besøk for tiden og det er ekstra koselig når alle er samlet. De hadde pyntet så fint til en knallgod middag… Søndag så var det absolutt ingenting på planen for meg, Rune var hos Daniel og hjalp til med noe en periode. Da så jeg på Love Island hehe. Det er et program jeg liker kjempegodt. Så tiden fløy frem til jeg skulle lage middag til D & M og oss. Siden jeg ALDRI lager sjokoladekake bare til oss, så gjorde jeg det for en gangs skyld. Alt i alt så har helgen vært helt fantastisk fin, og jeg starter mandagen med et smil og er fornøyd ❤
“Det finnes en del ting som gjør at jeg tenker på spesielle ting fra min barndom, og det er rart hvordan minner man trodde var glemt dukker opp igjen. Noen ganger skal det ikke mer enn en lukt til, så husker man plutselig noe som gir en så god følelse”
Potetgull i brødpose Jeg husker at jeg alltid fikk med meg salt&pepper potetgull i en slik blank brødpose når jeg skulle på stranda. Og det var ALLTID sand i bunnen av den posen utover dagen. Godt tennene var sterke for å si det sånn. Kjærlighet med figur inni du vet sånn som har blomst i midten eller tekst i midten, jeg husker jeg var så fascinert av disse. Og fikk de hver lørdag, nå ser jeg de oftere og oftere i butikker og kiosker. De finnes også på presenta.no Lukten av badeball En helt ny badeball har en helt spesiell lukt som drar meg rett tilbake til mine barneår på stranden, jeg ser liksom for meg forventningen jeg hadde når en av mine foreldre blåste den opp. Når veien utenfor huset blir bar på våren Jeg glemmer ikke da jeg fikk min aller første flunka nye sykkel for stor jente. Den kom i hus på vinteren og jeg fikk ikke lov å ta den ut før det var helt bare veier. Jeg var nede i kjelleren hver dag og kikket på den og gledet meg vilt, og jeg kommer aldri til å glemme den følelsen jeg fikk første gangen jeg fikk ta den ut.
Lukten av myggspiral Denne lukten tar meg rett tilbake til turene våre mellom Larvik og Tromsø. Når vi stoppet på campinger ble det fyrt opp og jeg husker jeg mislikte den lukten skikkelig. I dag liker jeg den, den gir meg en gode minner.Det ene minne tar det andre med seg, og tankene jeg har på min barndom gjør meg glad, så takk til mine foreldre for at jeg har så gode minner ❤
