Psykisk helse hos barn og unge…

Ja, da skal jeg få æren av å skrive på bloggen til Lene… johoo ! Å da velger jeg jo et skikkelig ikke jippi tema, men et som jeg synes er kjempeviktig! Helse hos barn og unge, psykisk helse…. hos de av oss som ikke er helt ferdig laga ennå, de som blir mest utsatt av hva som skrives, snakkes om å deles på sosiale medier… de mest sårbare….barna våre.

De vi skulle brukt all vår tid på å beskytte. Men det virker ikke som om det er så viktig for oss lenger detta , det å lage en trygg plattform for de å stå på. At de har trua på seg selv, at de tør å stå for det de tror på, tør det å bare være, bare leve…. leke, spille og puste. Dette er et viktig tema, men hva gjør vi med dette da? Vi kan begynne i det små, vi kan snakke med barna våre allerede fra tidlig alder, for det å prate om ting, prate om alt er så utrolig viktig og ikke minst virkningsfullt.

Jeg har mange ganger blitt overrasket over hvor stor virkning det har på oss mennesker, det å klare å sette ord på tankene, det å klare å si disse ordene høyt, dele de. Begynn der…. la barna dele med egne ord om hvordan barnehagedagen har vært, hvor vanskelig det er å gå i 6 klasse og presset fra de andre vennene. Hvor vondt hjertet gjør når kjæresten slår opp å hvor vanskelig det er med lekselesing og venninne krangling.

Vi må ta oss tid! Tid til å virkelig lytte og faktisk høre på det som blir sagt! Ikke alltid gi råd, men alltid gi støtte! Dette var noe av det jeg hadde på hjertet idag så håper noen av dere fant dette litt interessant å lese. Ta vare på hverandre å pass på barna deres, la de vite at dere er der for dem uansett!

Husk å snakke sammen..

Stor klem fra Ingunn ❤

Gjeste innlegg av Jeanette ❤

«Hei alle! Fikk et spørsmål av Lene tidligere i uka om jeg ville skrive et gjesteinnlegg på bloggen hennes. Det første jeg svarte var, NEI, syk eller? Hva skal JEG skrive om lissom?» Tankene har svirret veldig om hva jeg skal skrive om og hvor langt det skal/må være. Ok, her kommer det…😱

Jeg ble brent

Jeg hadde møtt mannen i mitt liv. Herlig og kjekk mann, snill som dagen var lang. Vi fant på masse sammen, som fisketurer, badeturer, dro på hytta til familien hans og mange andre ting.

Etter en stund merket jeg at det var noe ved han som jeg ikke likte. Jeg måtte komme rett hjem etter jobb bl.a. Og når kvelden kom så måtte vi skru av TV, Tlf og data for vi skulle sitte og prate sammen. Og det kan være helt greit en gang imellom det, men IKKE hver kveld ☝️🙄

Og en sommerkveld skulle vi på en sommer fest med noen venner på min side. De festene er ALLTID festlige. Bare hyggelige og glade mennesker. Vi spilte kort og danset. Plutselig som et lyn fra klar himmel ble jeg tatt til side. -Vi må prate, sa han….

Ja ja tenkte jeg. Hva er det? Og fikk beskjed om at jeg kunne jo ikke oppføre med sånn, kunne jo ikke prate med de andre og sånn holdt han på i en evighet… Det siste han sa til meg den kvelden var: Skulle ønske du var litt mer som x’en…… 

Nå var det nok fra min side, jeg sa at nå kan du gå hjem (ja, han hadde flyttet inn til meg) ta tingene dine, legg igjen nøkkelen. Vær borte når jeg kommer hjem!!!

Etter endt kveld (som ble veldig morsom etterhvert) kom jeg hjem. Gjett hvem som satt i sofaen? Jo, han……….Du er borte når jeg står opp i morgen var det siste jeg sa til han.

Når jeg våknet dagen etter, så lå jeg lenge helt stille i sengen for å høre om han fortsatt var det. Hørte ingen ting. Og Puh, han hadde dratt.

Så den dag i dag, sliter jeg fortsatt med å slippe det motsatte kjønn innpå meg. Stoler lissom ikke på noen lenger. Men har jo et håp da, at en vakker dag kommer en som klarer å bryte ned den murer jeg har bygd opp rundt meg.

Klem fra Jeanette ❤

✅Takk så mye Jeanette for et bra innlegg, der ser du,dette gikk jo helt fint 😘✅