En positiv innstilling betyr ikke at du ALLTID må være glad…

Jeg merker at hvis ting går litt galt for meg når jeg skal gjøre noe, så fører det med seg en strøm av uheldigheter. Og det er jo nettopp fordi jeg i utgangspunktet tror at siden en ting gikk galt så er den dagen ødelagt. Og da går som regel ikke ting slik jeg vil. Da er det viktig å ta seg en pause, restarte og prøve på nytt. En gang så leste jeg boken The Secret og i den var det en setning som var noe slikt som: “Hvis du skal til byen og tenker at du finner sikkert ikke parkering, så er muligheten stor for at du ikke får det heller. Men hvis du tenker at det er klart jeg får parkert, så er muligheten ofte veldig mye større for at du faktisk finner parkering”

Jeg vet at det å ha en positiv tankegang, skaper positive ting og jeg er så glad for at jeg faktisk har den evnen til å finne det positive i det negative. Selvfølgelig har jeg dager da dette ikke går, for jeg er ikke annet enn en vanlig menneske. Men så lenge man er villig til å prøve og villig til å se etter det positive så klarer man det faktisk. Det sies at søvn avler søvn, og akkurat det samme er det med positivitet. Bestem deg for at du får til det du vil, og du vil klare det. Kanskje ikke med en gang, men en dag så får du det til om du vil. Ikke gi opp, ikke forkast noe du sliter med, men som du vil få til, ta deg en pause, gjør noe annet.. Ikke mist troen.

En positiv innstilling betyr ikke at du ALLTID må være glad…

Hvis jeg løser kryssord og sitter helt fast og ikke finner et eneste ord lenger, så legger jeg det bort en time eller to. Når jeg igjen tar det frem, så slår det aldri feil.. ordene kommer som perler på en snor. Hjernen har restartet. Jeg brukte lang tid på å lære dette, for jeg er en type som gjerne skal klare ting med en gang. Jeg hadde mine dager i starten av bloggingen min da jeg satt med pc’en foran meg, men hjernen var helt tom. Da brukte jeg all min energi på å tenke meg frem til hva jeg skulle skrive. Var frustrert, sur, sint, oppgitt og følte meg skikkelig ubrukelig. Og jeg ble sittende, for jeg skulle ikke gi opp, jeg skulle skrive selv om det tok 1 eller 10 timer.

En av disse gangene hadde jeg Linda, min venninne på tråden og hun sa: “Legg fra deg bloggen, gå å gjør noe annet du likevel skal gjøre i dag, så tar du bloggen etterpå”. Jeg gjorde som hun sa, vasket litt klær, ryddet opp, lagde frokost og koblet helt ut. Når alt dette var ferdig hadde hjernen min begynt å virke igjen og ordene kom av seg selv. Så etter dette har jeg ikke opplevd å sitte som en idiot å stirre inn i en skjerm i 10 timer. Joda, det hender ting tar tid innimellom, men det skulle bare mangle. Men jeg tar meg en pause hvis jeg blir stående og stange i veggen, og dette gjelder ikke bare blogg, det gjelder alt som skjer meg i livet. Alle trenger en pause iblant.
honey-script-font
Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤

 

 

 

 

Vi voksne må tenke litt lenger enn nesa rekker…..

De fleste prøver å bekjempe dette med utseende og kropps press, vi snakker alle varmt om hvordan man skal godta seg selv som man er. Det skal man også gjøre, og det er en ting vi lærer barna våre. Det er en viktig lærdom, som vi fører videre til barna, men man må tenke litt lenger enn det. De fleste av oss klager på bilder, vi er kanskje fornøyd med 1/10 bilder som vi tar av oss selv eller som bli tatt. Og resultatet klager man over høyt uten å tenke på påvirkningen det har. Barn får det med seg, og tar etter.

Jeg vet at jeg selv har gjort det og gjør det og jeg har faktisk ikke tenkt på de som er rundt meg i mitt eget hjem. Ikke før i dag, for i dag snakket jeg med ei jente ang utseende/kropps presset som foregår rundt omkring. Hun fortalte meg at hennes lille jente på 6 år så på bildene som ble tatt av henne for å godkjenne de. Og hun var IKKE fornøyd for hun syns hun så rar ut og hun ikke ville smile på bilder, så nye måtte bli tatt. Hun er 6 år!!!

Barn skal lære at måten å oppføre seg på er viktig, ikke utseende..

Mamma’n hennes fortalte at barne program på tv har uttalelser som dette. Barne tv faktisk, hvilket budskap gir det?  Det går jo inn på barn, de kopierer jo det meste, spesielt i den alderen. Og hun sa også at hun selv fikk virkelig en lærepenge av dette og klager aldri noe mer på eget utseende når hun tar bilder foran barna. Jeg fikk jammen meg en lærepenge jeg også. Og det burde du også få om du ikke har tenkt over dette.

Når barn ned i barnehage/1.klasse alder begynner å bli bevisst på utseende, så må vi skylde på oss voksne. Slike uttalelser må vekk fra barne program spør du meg for det skal jo ikke være slik. Og vi MÅ slutte å klage på eget utseende og være gode forbilder også når det gjelder hvordan vi ser ut.

NEI, det er snakk om å bekjempe dette presset, ikke føre det videre. Så det er viktig at vi voksne tenker litt lenger enn nesa rekker og kanskje det er smart å skrive om enkelte manus, det er voksne mennesker som skriver manus og lager barneprogram. Slikt skal jo ikke foregå noen plass!

Jeg skal ihvertfall tenke meg om 2 ganger før jeg klager høyt på bilder av meg selv..
honey-script-font
Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤

 

 

 

 

 

Man kan jo ikke tenke slik heller…

Hvert eneste år så tenker jeg over hva jeg kan forbedre ved meg selv og ting jeg gjør neste år. En slags indre liste med nyttårsforsett. For jeg setter egentlig ikke opp noen liste ved nyttår, for de blir aldri holdt likevel. Men tanken er der, tanken på forbedringer. Hva kan jeg gjøre for at jeg skal være fornøyd med det jeg utfører i året som kommer. Hva kan jeg gjøre for at de rundt meg har det bra eller bedre, hva kan jeg gjøre for at mitt forhold med Rune fortsetter i gode baner. Og hva kan jeg gjøre for at mine venner og familie skal få et nytt godt år.

Jeg leste en setning i en artikkel i går, husker ikke helt hvor. Det sto: “Vis det når de lever for når personen er borte, da er det for sent”. Jeg tenkte med en gang, JA.. jeg kunne ikke vært mer enig. Men etter en stund så tenkte jeg: “skal man liksom overøse alle man er glad i med gode ord, blomster og besøk hver eneste dag fordi plutselig en dag kan det være for seint”. Nei, det går jo ikke.. For man kan ikke tenke slik heller, men en ting man kan gjøre er å ikke utsette noe man har lyst å si til en person, eller noe man vil gjøre med eller for en person.

Jeg skal fortsette å være meg, på godt og vondt. Jeg skal fortsette å gi den kjærligheten jeg gir, og jeg skal fortsette å beholde den gode tonen jeg har i mitt forhold. Det er jo slike ting jeg kan gjøre, for jeg har det bra som jeg har det. Det eneste er noen små justeringer jeg har bestemt meg for å gjøre. Som å dra litt oftere på besøk, for akkurat det vet jeg at jeg kan gjøre bedre. Og som i ALLE år før dette, så har jeg den klassiske setningen: “Etter nyttår skal jeg spise sunt”. Dette året mener jeg det, og har fått med meg Rune på det…….. IGJEN!!! 🙏🤞

Det viktigste vi kan gjøre for oss selv og for andre er å være gode med hverandre, ta vare på hverandre og stille opp både når det trengs og når man føler for det. Å vite at man er elsket av sine er den største gaven og den største gleden man har. Det samme er det å vite at man har noen å elske, være glad i og bry seg om.

wood-xmas-font
Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤

 

 

Vi skal ikke dømme.

Jeg satte meg ned i går kveld og begynte å skrive et innlegg om en fin dag med familien da det plinget på telefonen min. Varsel fra Vg om at Ari Behn var død. Jeg kjente det stakk i hjerte mitt og umiddelbart gikk tankene mine til hans barn. 1.juledag som skal være en fin dag hvor man går igjennom julegaver, koser seg i pysj med julefilmer og nyter. Denne dagen ble brått en av de verste for dem, en dag som aldri blir den samme for dem igjen. Det er så utrolig trist, det er så ufattelig å tenke på at barn skal måtte få en slik beskjed midt i julens gleder.

På nett blir det skrevet mange kommentarer på artikler, som feks “Egoistisk gjort”. Ja, man kan tenke sånn, men hva hvis han har brukt alle sine siste krefter på å holde ut til julaften var over, hva hvis han har kjempet for å holde ut fra lenge før jul. Man vet ikke, vi kan ikke vite og bør da heller ikke kommentere slikt. Dette er trist, dette er ufattelig trist. Og vi skal ikke dømme, det vi skal gjøre er å ha medfølelse, sende gode tanker til hans familie og ikke mer enn det syns jeg da.

Dyp depresjon er en alvorlig tilstand, en tilstand man burde søke hjelp for. Og alle bør vite hvor man kan få hjelp hvis det trengs. Ved akutt selvmordsfare ring 113, mental helse ring 116 123, og kirkens SOS ring 22400040. Her finner du noen å snakke med, og det er så viktig. Og vet du om noen som ikke har det godt, strekk ut en hånd og vis dem at du er der. Det er det eneste man kan gjøre for noen, og som jeg har sagt så mange ganger før. Ta vare på hverandre… alltid ❤

wood-xmas-font

 

 

Vi bloggere er ikke bare bloggere….

Jeg er bare så utrolig glad for at jeg tok steget og lagde en blogg for over 1 år siden. Tankene var mange da jeg gjorde det, men planen var klar og jeg skulle åpne hjerte mitt og skape en trygghet for meg selv med min blogg. Det føler jeg at jeg har klart, fordi jeg tenker ikke på at jeg skal oppnå noe for noen andre enn meg selv. Skjer det noe i min hverdag så er jeg ikke lenger avhengig at det er noen rundt meg fysisk jeg må snakke med. (selv om at jeg så klart gjør det også). Fordi jeg har min blogg og jeg har dere lesere som alltid er der. Her er det bare jeg som setter grenser på hva jeg skal skrive, dele og formidle. Det er en trygghet, det er en plattform der jeg føler jeg har funnet min ro.

Blogging tar en stor del av tiden man har til rådighet, det er ikke alltid bare å sette seg ned å skrive, man skal skape innholdet også. Det krever tid og det krever litt jobb, men som alle vet så er det lett å produsere noe man elsker. For meg så var det lettest å legge meg på en hverdagsblogg. For det er vanskelig å holde seg til et tema jevnt over på en blogg, så da ble det rett for meg. Her inne skriver jeg om det meste som skjer meg, det meste jeg tenker og meninger om livet og andre ting som engasjerer meg. i år 2020 skal jeg åpne meg enda mer.

En stor andel blogger er sjangermessig likt en personlig dagbok på nett hvor hendelser fra bloggerens dagligliv dominerer.

Jeg har blitt “kjent” med så mange fine mennesker, og jeg er så takknemlig for de som engasjerer seg her hos meg. Jeg blir liksom litt ekstra glad i dem, noen er mine medbloggere og noen er mine lesere. Hvor fint er ikke det? Jeg syns det er så koselig, og det gir meg så mye. Det er fine mennesker med mye på hjerte og mange har en evne til å formidle det på en måte som har fanget meg. Norge er samlet på en plass føles det som innimellom, for her har vi en kokkejævel fra Alta og Andrea i Kristiansand som forøvrig er utrolig fine bloggere begge to. Og imellom disse to byene er det tusenvis av andre flotte skribenter.

Før jeg begynte å lese hva folk faktisk skrev så hadde jeg et inntrykk av at det bare var overfladisk i form av tips til lesere og alle de ordene jeg ikke kan bruke og egentlig bare det. Men det er så mye mer, det er lærdom, det er oppskrifter, det er historier og det er det virkelige livet på godt og vondt. Alle skriver så klart ikke like fengende, da hadde det blitt trangt på toppen, men alle får frem det hver enkelt av oss ønsker å få frem. Vi bloggere er ikke bare bloggere, vi er så mye mer enn det og jeg kan ikke få sagt hvor takknemlig jeg er for at jeg har dette stedet, det har blitt en del av hjerte mitt nå. Og jeg har tenkt og fortsette med det lenge og jeg håper at du og flere til henger med.

Jeg er kjempe takknemlig 🙏
hello-christmas-font
Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤

 

Det du ikke ser…

Som jeg har skrevet om før så syns ikke jeg det er greit at man drikker seg full med barn til stede. Dette gjelder hele året og spesielt i julen da alle har fri. Veldig mange får ikke helt til å kose seg skikkelig uten alkohol, da ligger feilen hos den personen, ikke at den ikke får alkohol ihvertfall. Det du ikke ser er at barn gjemmer vonde tanker inni seg og du vet heller ikke når barna egentlig syns det er ubehagelig. Veldig sjeldent så blir det sagt av dem.

Desember er den måneden det drikkes mest alkohol i Norge. Mange voksne vil kose seg med alkohol, også når de er sammen med barna. Men er det egentlig greit å drikke alkohol foran barn? Og hvor går grensen?

Jeg er ikke imot at man kan kose seg med et glass eller to med barn til stede, det er jo helt greit så lenge man faktisk holder seg til det. Mange sier at barn har godt av å se et naturlig forhold til å drikke, og at det ikke er farlig om barna ser at man blir litt lattermild. Der er jeg litt uenig, for barn ser forandringen. Kanskje man er en type person som ikke ler høyest i dagliglivet, men som ler og ler når alkohol i systemet. Hvilket signal sender det til barna? Jo, alkohol er gøy og må til for at noen skal smile og le.

Nei, la barna se deg som den du er og ikke den du kan bli i alkoholpåvirket tilstand. De beste minnene er fra de julene der du og jeg ikke er påvirket av alkohol.
shit-happens-font
Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤

 

 

Byen vår taper jo masse penger på dette…

Etter at steinraset gikk på E-18 i Larvik så har veien vært stengt og køene er uendelige gjennom byen. Noe som gjør at butikker i byen taper endel penger når det er lettere for oss beboere i område å kjøre til Sandefjord på shopping til jul enn å dra til vår egen by Larvik. Var i dag inne på øya og køen sto i alle retninger, så det er jo uaktuelt å kjøre inn til byen hvis man ikke må, det er jo veldig synd for den lille byen vår, så jeg håper arbeidet går fort. I dag pågår sprengning av fjellet ved raset og jeg håper virkelig dette blir sikret litt mer enn nødvendig for slike ting skal jo bare ikke skje. Og det er jo bare så utrolig flaks at ingen biler kjørte forbi når dette raset gikk. Der det vanligvis er jevn trafikk var det tomt for biler akkurat da. Og det er jo bare helt fantastisk, for hvis dette hadde skjedd i rushtrafikken så kunne mange liv gått tapt.

Jeg skjønner ikke at slike ting kan skje gang på gang i dette landet vårt. Har vi ikke noe som heter fjellsikring her i landet? NÅ skal det sikres, etter at det har skjedd. Og slikt skjer jo flere ganger i året rundt omkring, hvorfor ikke sikre skikkelig før en ulykke inntreffer. Vegvesenet og de som jobber med fjellsikring vet jo at dette forekommer, så hvorfor ikke forebygge katastrofer. Ihvertfall på strekninger der fjell er inntil en hovedvei.

Håper ihvertfall jobben blir gjort skikkelig nå og at E-18 åpner snart, så omsetningen for butikkene ikke ødelegges for eiere denne julen og at vi som trafikanter på den strekningen kan føle oss trygge.

Ha en fin tirsdag videre.
gessele-font
Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤

 

Unødvendige kommentarer.

Jeg syns en ærlig mening er bra, spør jeg om et spørsmål så vil jeg gjerne at man svarer akkurat det man tenker. Men hvis man skal kommentere noens interiør, væremåte eller klesplagg uoppfordret, så er det mange unødvendige kommentarer som kan komme. For eksempel:

“Ikke vondt ment, men du var ikke fin i de klærne der!” Hvis man bare sier det til noen, så er det jo ikke hyggelig ment. Det er jo rett å slett vondt ment, for hvem syns det er fint å høre det? Ingen!

“Ikke for å være slem, men du kler ikke lilla øyeskygge”. Spør du meg så er det ganske slemt å bare si sånt, og du vet det nok helt sikkert.

“Jeg ville ikke hatt sølvlampe der, men det er jo fint da”. Nei, du syns jo ikke det hvis du sier det slik. Den som har det, har det sikkert fordi DE syns det er pent der.

“Du burde farge øyebryna dine, men det er fint slikt du har tegnet dem” Vel, det får nok ikke personen til å føle seg så vel vil jeg tro. Men kanskje hun er fornøyd og du ødelegger hennes selvtillit.

“Så fin farge du har på neglelakken din, men jeg tror du hadde kledd rødt. Ikke vondt ment altså” Du syns egentlig selv at det var litt vondt ment, så du unnskylder deg selv. Det sier sitt, gjør det ikke. Da er det jo feil i utgangspunktet.

“Skal du ha på deg det der? Du er fin altså, men” Eh javel!

“Jeg syns ikke høy hestehale er så fint jeg, men du kledde det du” Hva er vitsen med å si noe slikt i det hele tatt tenker jeg. Mennesker fikser håret sitt og de fleste sier seg ikke ferdig med det før de selv er fornøyd. U get the point?

Ofte så kan man si sårende ting uten at man tenker over at det faktisk sårer, men veldig ofte så er det nemlig slik at man VET at det kan såre. Men man må bare si det likevel. Dette er heldigvis bare eksempler, det er ingen som har sagt det til meg, men kanskje det er lurt å tenke litt over slike ting før man sier det. Jeg har hørt slike ting veldig ofte, og det å kommentere på den måten uten å bli spurt om din mening er litt dumt syns jeg da.Alle mennesker må få kle seg, oppføre seg, dekorere hjemmet sitt eller ha håret sitt slik de vil uten at noen MÅ komme med kommentarer på alt bestandig. Eller det å baksnakke andre mennesker om din mening om andre. Det er så mye baksnakking, og man kommenterer i hytt og pine. Noen verre enn andre, men hva er greia egentlig. Kan man ikke bare la være å si noe om man ikke kan si noe pent. Er det så vanskelig egentlig…

Og husk at alle meninger som må avsluttes med ikke vondt ment altså, er egentlig litt vondt ment. Og må du tilføye, ikke slemt ment, så er det nok slemt ment. Ihvertfall for dem som mottar det. Det skal være unødvendig å måtte føle at din mening har noe å si for en person som ikke spør om det. De fleste som vil ha en mening spør nemlig om det. gessele-font

Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤

 

 

 

 

 

Det kommer som et sjokk på noen hvert eneste år……

Hvert eneste år, hver eneste vinter kommer det første snøfallet. Det er ingen unntak og det er garantert at det skjer hvert år. Og værmeldingene melder om det i god tid. Snø på østlandet, til og med hvor mye som er ventet. Det står overalt i aviser og på nett, men hva skjer hver gang snøen faktisk kommer.

Jo, da blir det kaos i trafikken, biler kjører ut, biler setter seg fast, busser sklir og køer dannes fortere enn man kan blunke. Fordi dette snøfallet kommer som et sjokk på veldig mange. Hvordan er det mulig? Og hvordan er det mulig at det skjer hvert eneste år.Man skulle tro at de fleste ser på nyheter, på værmelding, eller sjekker føret dit de skal kjøre, men neida. Mange gjør ikke det. Kanskje det hadde vært en ide, så flyter kanskje trafikken på vinteren også..

Just saying

gessele-font

Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤

 

Sett deg ned på barnets nivå å snakk med dem istedet.

Noen foreldre tenker ikke over det når de gyver løs med sterke, store ord mot ungen sin i full offentlighet. Banner mot dem så skummet står ut av munnen. Ja, unger kan være vanskelige å ha med seg på shopping, men jeg skjønner dem godt jeg. Det er ikke gøy å gå i butikker time ut og time inn for et barn. De blir lei, og det er ikke alle barn som klarer å uttrykke seg godt nok til å fortelle at det er det som er problemet. Men å kjefte på ungen, dra dem etter armen og bli forbanna på et fullsatt kjøpesenter for eksempel det er ikke greit spør du meg.

Sett deg ned på barnets nivå å snakk med dem i stedet for å skrike.

Det er forskjell på å snakke til barnet ditt på en respektfull måte, men å klikke på dem fordi du er lei av “maset” deres er jo feil. Like lei som du er av “maset” til barnet ditt, minst like lei er barnet av shoppingen din. Og når du ikke bryr deg om at det er mennesker rundt deg på alle kanter, da lurer jeg på hvordan du er mot barnet ditt når du er alene, sint og frustrert. Jeg kan selv huske når jeg var med mamma til byen når jeg var liten at det var et ork, kikke på garn i det som føltes som timer. Prøve en bluse, kjøpe en bukse. Ekstremt kjedelig. Da var det snakk om en svipptur bare, selv om at det føltes som evigheter for meg.

Hva tror du barnet tenker når du faktisk er på shopping i timesvis?  Tenk litt over det, for det er ikke hyggelig for de rundt deg å se hvordan du skriker ut mot ungen din ute blant mennesker. Skal du ha barna dine med deg, må du også smøre deg med litt tålmodighet akkurat som du mener barnet ditt burde ovenfor deg.

gessele-font

Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤