Ja, det gjør vi!

På mange områder så er jeg veldig flink, jeg får som regel til det jeg bestemmer meg for å gjøre av prosjekter. Jeg er god på å tenke ut løsninger og ser veldig godt for meg hvordan ting blir før jeg/vi i det hele tatt har satt i gang med en jobb. Og stort sett så er det nettopp slik det blir når det er ferdig. Jeg er ofte stolt av det jeg får til og får mye skryt også.

 

At jeg er stolt over ting jeg får til er ikke noe jeg alltid har vært, men fy for en god følelse det er å kunne være det. Men, på veldig mange områder så føler jeg meg skikkelig ubrukelig. Når det kommer til det å være tøff, spontan og utforskende. Kaste meg rundt og prøve nye ting utenfor min komfortsone. Være et “ja, det gjør vi” menneske og ha en rolig holdning til det.

 

Jeg skulle ønske av hele mitt hjerte at jeg var litt mer på den måten, at en overraskelses tur var topp, at en telttur eller en fjelltur høres knallmoro ut. At det å sove ute under åpen himmel på en holme hadde vært noe jeg hadde drømt om. Tenk om 17 mai var den beste dagen i året for meg. Tenk hvis det å kaste seg i bilen å kjøre til Tromsø eller Fosnavåg var noe jeg hadde gjort på sparket. Når det kommer til slike ting så klarer jeg rett å slett bare å tenke “tenk om… hva hvis…” Planlegging på mer enn et par uker må til for meg.

 

Jeg er så lei av å tenke slik, jeg er så lei av at jeg ikke klarer å bli giret, tenke JA og bare gjøre. Rune vet jo hvordan jeg er på disse områdene og han godtar det. Men et sted inni meg er jeg redd for at han skal bli lei. JEG liker ikke at det er slik, og jeg er sikker på at han skulle ønske ting var annerledes også. Vi er forskjellige, vi tenker ulikt, og vi respekterer hverandre.

 

Og heldigvis så elsker vi hverandre og møter hverandre nesten på midten. Jeg må jo si at de fleste avgjørelsene går på mine premisser, men jeg er myk i kantene og ikke krevende. Jeg forklarer slik at han forstår og vi snakker om det og finner en tid det passer oss begge. Vi ønsker å reise på en kjæreste tur og vi har nå god tid til å planlegge. Det er et ønske vi begge har og det skal vi få til.

 

Jeg er så takknemlig inni hjerte mitt ❤

honey-script-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🙏❤

 

 

 

 

 

 

 

Den gir deg noe å gjøre, men den får deg ingen steder

Jeg har brukt hele dagen på å grue meg til å dra til legen, eller nei, jeg har brukt de siste 3-4 mnd på å grue meg. Det er vel det som er sannheten, for det første så er det ikke alright å gå til gyn. For det andre så var det langt utenfor min komfortsone (i disse tider) å sitte på et legekontor. Men igjen, det gikk jo så bra! Jeg var også skikkelig redd for nye endometriose funn og var nesten sikker på at det var det.

 

Bekymringer er som en gyngestol: Den gir deg noe å gjøre, men den får deg ingen steder. Bekymringer er som babyer; Jo mer man duller med dem, desto bedre trives de.

 

Men neida, det var bare arrvev etter operasjonen som kan irritere litt. Og det er jo bare sånn det er og nå skal jeg (igjen!) slutte å bekymre meg så mye. Som regel så er det jo så unødvendig, det satt 1 person utenom meg på venterommet og hun satt 10 meter fra meg. Så det var jo heller ikke noe problem. Så da har jeg brukt utrolig mange timer på unødvendig bekymring og nå er det gjort. Nå kan sommer’n bare komme.

Det var sol når jeg kjørte ned på Fritzøe brygge og når jeg parkerte så kom det ei skikkelig hagleskur. Det smalt mot vinduene og jeg måtte vente med å gå ut og plutselig var det sol igjen. Merkelige greier, egentlig litt fascinerende syns jeg. Nå skal jeg lage middag og puste lettet ut for at denne timen er unnagjort og alle bekymringer for denne dagen borte.

cursive-fonts

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🙏❤

 

 

Jeg skal vinne over covid-19!

Jeg er en veldig hjemmekjær person, jeg elsker å være hjemme å styre med mitt. Men nå som jeg for det meste MÅ være hjemme så tenker jeg på alt jeg ikke har “lov” å gjøre. Hvorfor er det egentlig slik at man har lyst å gjøre de tingene man ikke kan, men som egentlig ikke betyr så mye når man kan. Jeg husker når jeg lå på sykehuset og hadde operert, da drømte jeg om å gå lange turer og være mye ute. Da savnet jeg skogens lukter og jeg bestemte meg for at når jeg var frisk igjen, da skulle jeg gå daglige turer i skogen. Alle disse tingene som ikke er det store i mitt daglige liv. Jeg går turer, men har aldri savnet å gå tur i skogen på en helt vanlig dag.

 

Når man er i en situasjon der man ikke kan, så tenker man ofte over de tingene man tar for gitt på en helt vanlig dag. Hva skal egentlig til for at man har samme tanke når man også har muligheten til å gjøre det? For å være helt ærlig så syns jeg det var litt deilig i starten at vi fikk beskjed om å holde oss hjemme mest mulig, det passet meg utmerket. Null stress og hele familien roet seg med at det var slik det skulle være en stund fremover. Nå skulle jeg ønske vi kunne satt oss i bilen og kjørt til langt, nå skulle jeg ønske vi kunne flydd på weekendtur. Jeg vil alt vi ikke kan få til.

 

Jeg gjør så godt jeg kan i dag, og i morgen kan jeg kanskje gjøre det enda bedre 🙏

 

Nå når jeg ikke kan, så frister et fullt fly, lange køer på flyplassen og trange, folke fulle gater. Jeg har jo i mange år vært plaget med sosial angst og egentlig ikke likt meg noe særlig rundt omkring med masse mennesker. Det har bedret seg mye med årene, men det er ikke helt borte. Men nå savner jeg det å kunne gjøre alt, nå frister det meg. Kun fordi jeg ikke kan. Og jeg må si jeg har vært/er redd for at dette viruset kan sette meg litt tilbake på dette. For det første så er jeg skikkelig redd for å bli smittet av dette, og for det andre så kommer jeg nok til å være det helt til jeg har fått vaksine. Så det som engster meg er at når resten av landet våkner litt opp igjen, så vil det enda ta lang tid før jeg gjør det.

 

Jeg kan ikke bare bestemme meg for at det ikke skal skje, så jeg krysser fingrene for at det ikke kommer til å skje. Og så klart så går jeg med innstillingen at det IKKE skal skje. Det er jo så leit at denne pandemien skal gjøre en veldig god fremgang dårlig igjen. Så jeg må vinne over denne situasjonen, jeg må lede over viruset og ikke la det få overtaket på meg. Jeg skal vinne over covid-19! Det er det jeg skal gå inn for ihvertfall. Jeg har det jo så fint om dagen, Rune og jeg koser oss med vår prosjekter og heldigvis så kan jeg snakke med han om mine bekymringer. Der har jeg full støtte og det setter jeg enorm stor pris på ❤

 

Ha en fin dag

cursive-fonts

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🙏❤

 

 

Når tankene flyr

Nå er det jammen meg kvelden allerede og jeg har ikke fått ned et eneste ord før nå. Tankene mine har vært på helt annen plasser og slike dager er så utrolig slitsomme. Jeg bruker som regel å ha null problem med å trykke på reset knappen i meg, men i dag har det ikke gått. For hver gang jeg har satt meg ned for å skrive så har enten telefonen ringt, tankene surret eller så har jeg begynt å se på serie. Konsentrasjonen tok seg noen timer fri. Og det må man jo bare godta egentlig.

 

Jeg vet ikke helt hva som er grunnen til at man har slike dager, men det er helt merkelig. Jeg visste akkurat hva jeg skulle skrive på bloggen i dag, men når jeg satte meg for å skrive det ned så var det borte. Med andre ord så har ikke hjernen spilt på mitt lag i det hele tatt i dag, ikke ang noe….. før nå.

 

De store ideene og den dype forståelsen fødes gjennom konsentrert sansning og tenkning

 

Har du opplevd dager der du har hodet overalt, når tankene flyr og du ikke helt vet hvilken ende du skal ta tak i? Nettopp en slik dag har det vært i dag og det er nå deilig å kjenne at jeg er på vei til å få hodet på plass igjen. Jeg blir helt satt ut jeg når jeg blir sånn. Som for eksempel så går jeg ned for å hente noe, men når jeg har kommet ned har jeg glemt hva jeg skulle hente. Stort sett så hjelper det å gå tilbake til utgangspunktet så kommer jeg på det igjen, men ikke i dag.

 

Rart hvordan man er innimellom, det er merkelig at man en dag er full av energi, har full kontroll på gjøremål. Så plutselig en dag så er alle gjøremål som murt fast i en klump foran deg og du får ikke tatt dem løs. Det fascinerer meg at det er slik. Men det som er så fantastisk er jo at i morgen er det ikke slik lenger og det er enda godt.

Ønsker dere en fin fin kveld 😊

gessele-font

Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg liker meg.

Jeg har jobbet mange år med å komme frem til å kunne si disse ordene. Det har ligget langt inne, og har ikke vært enkelt. Men for noen år siden jeg kom frem til at hvis jeg ikke liker meg selv, hvorfor skal andre gjøre det da egentlig. Så det viktigste vi kan gjøre er å være stolt over oss selv, like oss selv og bare utstråle egne verdier. Hva annet kan man egentlig gjøre? Være noe man ikke er? Nei, det holder jo ikke i lengden uansett og hva er vitsen.

 

Jeg fikk meg en knekk i starten på bloggingen og følte meg langt ifra bra nok, dette har jeg skrevet om før her. Etter at jeg kom meg over den knekken så gjør jeg så godt jeg kan, og er faktisk stolt av det jeg gjør. Det er så mye enklere å få ned ord når man har den tanken. Jeg tenker ikke over hva jeg skriver på den måten at jeg er usikker. Jeg er sikker i min sak, sikker i mine ord og sikker på min egen blogg bl.annet.

 

Det er viktig å like seg selv, være stolt av det man gjør og ikke minst ha troen på seg selv. Da kommer man langt, og hvis det er noe man er usikker på så hjelper det å forandre tankegang. Selv om at jeg kan si dette om meg så har jeg fortsatt issues som jeg jobber med, for selvtilliten min er ikke på topp. Men det er et utrolig godt grunnlag å kunne si at JEG liker meg.

Ha en fin dag og viktigst av alt er ha troen på deg selv.

gessele-font

Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤

 

 

 

 

Det ble litt stille i andre enden av røret før hun sa: “Hææ??”

En greie jeg alltid har hatt med meg i livet mitt er at jeg syns det er vanskelig å svare ja med en gang til en invitasjon eller et forslag om å gjøre noe. Jeg trenger et øyeblikk på å tenke gjennom det før jeg eventuelt svarer ja. Dette er noe som bare er der pga alle mine år med angst. Jeg må liksom vite litt mer om den bestemte destinasjonen eller hva gjøremålet går ut på. Og det er ikke så lett å skjønne for en person som aldri har hatt slike problemer. Men jeg mener jo ikke å være vrang eller vanskelig, det er bare slik jeg er (dessverre).

Mest av alt er jeg glad for at jeg blir møtt med så mye forståelse når jeg faktisk sier det som det er. Det har gjort alt så mye enklere for meg. Og ikke minst for de som er meg nær kan jeg tenke meg.

Hvis jeg selv planlegger ting så er jeg jo forberedt og kan da spørre Rune eller venner om de vil være med på ting og hvis de svarer ja, så kan vi gjøre det med en gang. Høres kanskje litt merkelig ut, men jeg er nok ikke en veldig spontan person. Selv om at jeg innimellom glimter til og svarer ja og blir med på ting med en gang. Jeg husker Linda ringte til meg en morgen for ikke så altfor lenge siden å spurte meg om vi ville være med på en dagstur til Sverige. Klokka var da halv ni og båten gikk klokka 10. Jeg svarte: “ja, det kan vi vel”.

Det ble litt stille i andre enden av røret før hun sa: “Hææ??” Ikke i hennes villeste fantasi hadde hun regnet med å få et ja fra meg med en gang. Ble litt sjokkert selv, men kjente også på en veldig god følelse og det endte opp med å bli en veldig koselig dag da. Det er ikke bare bare å være spontan når man har litt angst innabords. Men jeg prøver så godt jeg kan å ikke la det gå utover andre, selv om at det lett at det gjør det. Jeg er bare så utrolig glad for at det er så mye enklere å leve med nå enn det har vært. Hurra for det ❤

Håper dere har en fin lørdag.. Og husk å snakk om det hvis noe plager deg, det er ikke enkelt å takle alt alene.gessele-font

Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤

 

 

Når smilet som egentlig er der blir borte.

Jeg har det bra og jeg er egentlig i godt humør, men noen ganger får jeg en sånn følelse inni meg som jeg ikke helt kan forklare. Jeg kjenner meg litt lei meg og og liker ikke at smilet som egentlig er der blir borte. Det er veldig rart og noen ganger går det veldig fort over, men i dag har det hengt litt etter meg hele dagen. Jeg har ingenting å være lei meg for, og jeg har kost meg hele dagen med å være kreativ.

Jeg tenker opp når jeg er nede for jeg er en optimist..

Jeg har forsøkt å gå litt inn i meg selv, tenke over hva grunnen kan være eller om det i det hele tatt er en grunn. Konsentrasjonen min har heller ikke vært på topp i dag selv om at jeg har fått gjort det jeg skulle. Jeg har vel kommet frem til at det bare er slik det er og at alle dager ikke er like. Og det finnes vel ingen som føler for å smile og være på topp alle dager i uka?

Ha en fin kveld videre, og i morgen er smilet på plass igjen ❤
honey-script-font
Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤

 

 

 

Det er så kjedelig….

Jeg må si jeg syns det er litt kjedelig når innlegget man skriver ikke kommer på forsiden. Det er liksom litt koselig når det kommer ut til dere, det er jo litt poenget syns jeg. Men jeg skrev dette innlegget tidligere i dag, men jeg så det jammen meg ikke utpå siden. Så da får vi se om det følger med nå da. Kikket igjennom det flere ganger for å se om jeg kunne finne noen ord som stoppet det, men det fant ikke jeg ihvertfall.

Ønsker dere alle en god natt <3
gessele-font
Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤

 

 

Jeg tør ikke å gå til legen…

“Uff jeg vil ikke at dette skal skyldes disse dumme cystene nå igjen. Jeg håper så klart ikke det, men har en liten mistanke om at det kan være det som er grunnen til smertene”I det siste så har jeg hatt så vondt i magen tror jeg, jeg sier tror fordi det virker noen ganger som om det er i ryggen også. Men jeg er så redd for at det igjen skal være en endometriose cyste, og jeg har altså så lite lyst å operere igjen. Jeg skjønner jo at jeg MÅ til legen hvis dette fortsetter, men jeg krysser fingrene for at dette er noe muskulært som min forrige fastlege sa om ALT. Satser ihvertfall på at dette er noe som går over snart. Så jeg håper og håper.

Jeg trodde egentlig at jeg var litt ferdig med disse smertene her etter forrige operasjon. Har skrevet litt om dette jeg har HER. Men det er vel en grunn til at endometriose er en kronisk sykdom. Blæh, liker den ikke. Det er jo langt i fra sikkert at det er det nå, men det hadde jo ikke vært så rart. Jeg har egentlig bare lyst å legge meg på sofaen fordi det er ikke like vondt da, men livet kaller og sofaen får vente. Nå skal jeg lage middag, ta en ibux og syns litt synd på meg selv.

Kryss litt fingre for at dette går over….jeg tror jeg trenger det <3
gessele-font
Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤

 

 

Jeg må kanskje bare godta at det alltid vil være slik…

Noen ganger så blir jeg sittende å tenke over livet mitt frem til nå, ting jeg har opplevd, ting jeg skulle hatt opplevd og ting jeg burde ha opplevd. Det å tenke tilbake på hvordan angsten styrte livet mitt er nesten litt sørgelig, for jeg har jammen meg gått glipp av mye. Og jeg skulle ønske jeg kunne si at det er min egen skyld, men jeg bestemte meg ikke for å bli angrepet av angst. Det var langt ifra mitt ønske.

Som dere vet så har jeg det bedre i dag, og tør nå å gjøre mer enn før. Men det ligger i meg, og i perioder så slår det over meg som en bølge fra havet. Og nå kan jeg bli sjokkert når den kommer, for jeg går både uker og måneder uten å kjenne så mye på det. Det er når jeg skal noe jeg ikke er vant med å gjøre at den kommer. Og da må jeg tenke meg 2 ganger før jeg bestemmer meg for om jeg skal gjøre det eller ei.

Det er vanskelig å beskrive, men jeg kan for eksempel som i dag tenke: “Kanskje jeg skal spørre Rune om vi skal kjøre en tur til Oslo å gå på jul i vinterland. Men så skyller denne bølgen med tanker over meg som jeg har kjent på så mange ganger før. Som har stoppet meg fra å gjøre ting som dette i så mange år. Og jeg er noen ganger usikker på om tanken er en vane fordi jeg har tenkt sånn så mange ganger, eller om det er slik mitt liv bare er og kommer til å være. At jeg bare må godta at jeg aldri vil bli helt kvitt denne angsten.

Jeg spurte ikke Rune om dette i dag, for i dag kjente jeg på den skrekken igjen. Jeg lot bare tanken forsvinne og gjorde noe annet i stedet. Selv om at jeg vet at det hadde vært koselig å gjøre, og jeg vet at jeg hadde nok taklet det. Men jeg er vant fra tidligere at slike ting som dette er vanskelig. Det er ikke lange biten fra oss til Oslo, men i dag føltes det som om det var uendelig langt. Jeg har en viss kontroll på å takle disse “anfallene” når jeg kommer opp i situasjoner som jeg før ikke har klart.

Men i dag blokket de meg, i dag lot jeg tankene mine ødelegge en ide som kunne gitt oss en koselig dag i Oslo, og det gjorde meg trist. Men vi har likevel hatt en fin dag, han helt uvitende om min tanke… enn så lenge…

Ha en fin kveld, det har vi.
distant-stroke-font
Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤