Jeg kommer aldri til Ä glemme den fÞlelsen jeg hadde den dagen jeg sluttet pÄ folkehÞyskolen, jeg trodde rett og slett verden skulle rase sammen og at jeg aldri skulle komme meg til hektene igjen. Jeg tror rett og slett ikke at jeg har grÄtt sÄ mye og lenge som gjorde i strekk den dagen, verken fÞr eller etter. à bo pÄ internat med mange mennesker i 1 Är for sÄ Ä skilles ble en stor overgang for meg, og ikke bare det, jeg var jo forelska. Jeg skulle reise fra bÄde venner og kjÊresten min.
Ikke grĂ„t fordi det er over. Smil fordi det skjeddeâŠ
Mamma og Pappa kom Ä hentet meg og jeg ville ikke vÊre med hjem, jeg ville vÊre den siste som dro. Heldigvis var de tÄlmodige og ventet pÄ meg til jeg var klar. Min kjÊreste bodde jo i Bergen, sÄ jeg visste at enten var det siste gang jeg sÄ han eller sÄ var det ihvertfall VELDIG lenge til. NÄr vi kjÞrte derfra var jeg nok i den verste tenÄrings krisa jeg kan huske og mine fÞlelser var til Ä ta og fÞle pÄ. Det var krise i kroppen min. Pappa bodde i TromsÞ pÄ den tiden, men jeg er fortsatt takknemlig for at han kom og var sammen med meg han ogsÄ den kvelden vi kom hjem. TÄrene ville ingen ende ta, men jeg husker hvor godt jeg ble tatt vare pÄ og jeg sovnet av utmattelse pÄ sofaen den kvelden. Det som er positivt med tenÄrings tiden er jo at ting gÄr veldig fort over. Man tror jo at man er ekstremt flink pÄ problemlÞsninger. For min kjÊreste og jeg fant jo ut at det var null problem, vi kunne jo bare flytte sammen. Og med den tanken sÄ var liksom livet bra igjen. Vi var 16 Är og naturligvis gikk alt dette over ogsÄ. Dette er gode minner som jeg aldri vil glemme og det var absolutt den beste tiden fra den tidlige tenÄrings tiden min.
NĂ„r jeg nĂ„ tenker pĂ„ denne tiden sĂ„ er det nesten som det var i gĂ„r, og jeg kan ikke tro at det er over 30 Ă„r siden, shit, det er lengeâŠ.!!
Da Daniel vokste opp og nÊrmet seg tenÄring kjente jeg at angsten for pubertet og ungdomstiden vokste seg stÞrre og stÞrre. Vi vet alle at denne tiden er en forandring for barna vÄre. Jeg var sÄ redd for alt som ville foregÄ bak min rygg og begynte Ä snakke med han ang dette.
Jeg fortalte han at det var ikke grenser pÄ hva han kunne spÞrre meg om, alt er lov og ingenting er flaut. Det du spÞr meg om kommer til meg og ingen andre. Jeg sa ogsÄ til han at jeg vet du pÄ et punkt kommer til Ä ville smake pÄ alkohol, men jeg vil ikke at du skal gjÞre det bak min rygg. Jeg forklarte hvor farlig det er Ä drikke av andres drinker og hvor farlig det var Ä si ja til alkohol fra andre enn deg selv.
Dette var tÞft, men jeg mÄtte stÄ for mine ord.
Fortell meg nĂ„r du har planer om Ă„ gjĂžre det slik at jeg er klar over det. Jeg fĂ„r ikke stoppet deg for Ă„ fĂžlge strĂžmmen uansett, men jeg MĂ vite det. Dette sa jeg med jevne mellomrom opp igjennom ungdomstiden og en dag kom han til meg Ă„ sa: âMamma, pĂ„ fredag skal jeg drikke bak din rygg bare sĂ„ du vet det, da er det skoleavslutning og alle skal mĂžtes til avslutningâ
NĂ„ var tiden kommet til at jeg mĂ„tte ha is i magen og faktisk mĂ„tte skjule sjokket jeg fikk over at vi var der allerede. âOk.. Men da skal jeg kjĂžre deg og hente deg, du kan ta med 6 Ăžl og som jeg har sagt. Ta ikke imot fra andreâ. Dette var tĂžft, men jeg mĂ„tte stĂ„ for mine ord. Fredagen kom, han pakket en ransel og kom ned og viste meg hva han hadde i sekken. Der lĂ„ det 6 Ăžl. Jeg var stolt over ĂŠrligheten hans, men nervĂžs.
Jeg slapp han av pĂ„ âfestenâ med et tungt hjerte og nerver i helspenn. 3,5 timer senere ringte han og ba meg hente han. Han sang country og lo i bilen pĂ„ vei hjem, han var sĂ„ fornĂžyd, og jeg sĂ„ pĂ„ at han at han ikke hadde drukket mye. Da vi kom hjem ordnet jeg noe mat til han, fortalte han hvor stolt jeg var og han viste meg at han hadde 2 Ăžl igjen og da hadde han gitt bort 1.
Jeg velger Ă„ tro at det var fĂžrste gangen han drakk, jeg har ikke behov for Ă„ vite heller om noe annet. Han fortalte meg at han skulle gjĂžre dette og det er jeg stolt av ennĂ„. Og jeg vet at han syns ikke det var like stas nĂ„r han âfikk lovâ til Ă„ drikke bak min rygg. Han ble aldri en festegutt, grunnen til det er jo at han ble og blir sĂ„ syk av det, sĂ„ det gĂ„r lang tid mellom hver gang han nyter alkohol.
Jeg er glad for at jeg lĂŠrte han til Ă„ ikke vĂŠre redd for Ă„ snakke med meg.
âJeg kjente at angsten i meg tok skikkelig tak, verre enn noen gang og hjerte mitt slo fortere og fortere. Det bygde seg opp til et uvĂŠr inni meg og jeg visste ikke hvordan jeg skulle komme meg ut av situasjonen jeg befant meg i!âFarmor dĂžde, og uka etter var det begravelse og vi skulle fly til TromsĂž. Jeg visste at jeg mĂ„tte vĂŠre med pĂ„ dette og begynte Ă„ grue meg til bĂ„de flyturen og begravelsen. Men siden jeg visste at jeg skulle dra begynte jeg Ă„ forberede meg psykisk, for jeg var klar over hva jeg hadde i vente.
Jeg var mentalt klar for denne flyturen trodde jeg, og jeg gruet meg bare helt slik jeg pleier Ä grue meg til Ä fly. Men nÄr flyet begynte Ä rulle ut mot flystripa sÄ snurpet halsen min seg sammen. Jeg fÞlte at jeg ikke fikk puste og jeg ville av flyet. Men jeg kunne ikke, jeg torde ikke si noe og jeg kunne ikke lage noe greier ut av min redsel.
âJeg trodde jeg skulle besvime, det var trangt og fullt av folkâ
Jeg visste at det var ca 10 minutter til jeg kunne ta av beltet og gĂ„ pĂ„ do, for min angst slo seg direkte til magen. Jeg kaldsvettet, jeg slet med Ă„ puste og jeg skulle samtidig skjule dette for de rundt meg. Og denne gangen kunne jeg ikke bare gĂ„ fra situasjonen.Hjerte mitt slo fortere og fortere og jeg trodde et Ăžyeblikk at jeg kom til Ă„ besvime. Aldri fĂžr har jeg noen gang fĂžlt meg sĂ„ alene som jeg gjorde da, og jeg brukte all min styrke innvendig til Ă„ ikke klikke helt. Jeg var redd ingen skulle forstĂ„ meg og jeg var redd for Ă„ hĂžre setningen âbare slapp av, det er ikke farligâ. For det er vel nettopp det jeg selv hadde sagt til andre.
For meg sĂ„ var det farlig der og da, for meg fĂžltes det som om min siste time var kommet. Jeg mĂ„tte konsentrere meg om meg, jeg mĂ„tte puste med magen og bare vente. Vente pĂ„ noe som for meg var like ille, Ă„ gĂ„ pĂ„ do pĂ„ flyet. âPlingâ.. Skiltet for belte var av og jeg kunne gĂ„. NĂ„ skalv kroppen min, men jeg kom meg pĂ„ do. Fikk gjort det jeg skulle, sĂ„ mĂ„tte jeg puste ut og roe kroppen. Jeg fikk samlet meg litt og nĂ„ mĂ„tte jeg bruke den styrken jeg visste jeg hadde inni meg til Ă„ takle resten av turen.
âHun skjĂžnte nok at noe var pĂ„ gang og at jeg ikke hadde det sĂ„ braâ
Da jeg gikk ut av do etter x antall minutter sto det ei flyvertinne utenfor Ă„ spurte meg om alt var i orden. âJaja, alt i orden herâ Jeg var sikkert hvit i ansiktet, men hadde fĂ„tt roet meg ned noe. SĂ„ tilbake til setet mitt, smile og gi uttrykk for at alt var som vanlig. Jeg leste i de blader som var i lomma pĂ„ setet foran meg, men hva jeg leste har jeg ikke peiling pĂ„.
Heldigvis gikk flyturen ganske kjapt og ute pÄ bakkeplan var kroppen nesten tilbake i det normale, phuuuu. Denne flyturen kommer jeg aldri til Ä glemme og det er vanskelig Ä forklare hvordan denne opplevelsen FAKTISK var. Men har du angst sÄ kan du sikkert tenke deg til det. Hver gang jeg er pÄ flytur etter dette gÄr tankene mine til de rundt meg. Kanskje en av de har det slik jeg hadde det den gangen uten at noen vet det og det gjÞr meg vondt.
Jeg elsker Ä hÞre pÄ historier om ting vi gjorde som barn, som for eksempel opplevelser som Mamma og Pappa hadde med oss/meg som liten og det finnes et par tre historier som var litt av en skrekk opplevelse for dem.
Vi bodde borti gata her i et leid hus mens byggingen av huset her pÄgikk, vi fikk lov Ä vÊre ute i gata sammen med alle de andre barna. Pappa var i nye huset og jobba og mamma var hjemme. Jeg var litt over 2 Är og kjapp som de fleste smÄbarn er. Jeg fikk sikkert Þye pÄ noe jeg mÄtte utforske pÄ andre siden av toglinja, sÄ jeg snek meg unna og krabba under grinda og ut pÄ tog skinna. SÄ kom toget og det hang pÄ tuta noe det ellers aldri gjorde, sÄ pappa og alle andre kom springende bortover gata. Mamma fikk Þye pÄ meg pÄ andre siden og torde ikke vise seg eller rope pÄ meg i frykt for at jeg skulle springe mot henne.Heldigvis ble jeg stÄende helt stille mens toget passerte, men det visste jo ikke de fÞr toget faktisk hadde passert. Herregud, sÄ ille det mÄtte ha vÊrt for de som sÄ pÄ og opplevde dette, og jeg sier bare takk gud for at jeg hadde sÄpass vett at jeg ble stÄende stille. à ret etter hadde vi flyttet inn i huset her og jeg ville ha eple, skallet ble skrelt av og jeg snek til meg skallet som ble fjernet. Dermed satte det seg helt fast i halsen min, pappa prÞvde alt mulig for Ä fÄ det ut. Men jeg rakk Ä bli blÄ pÄ leppene og slapp i kroppen, til slutt tok han tak i beina mine og ristet meg i panikk og skallet kom ut. Jeg kom meg sakte men sikkert til hektene igjen. Hendelsen er noe de aldri vil glemme.. Jeg var tydeligvis en ulykkesfugl jeg (allerede da).
Senere samme Är var vi pÄ bilferie, og i en av byene vi stoppet i sÄ spaserte vi litt rundt omkring. SÞstra mi og jeg gikk foran Mamma og Pappa.. Plutselig sÄ smeller det biter av takstein fra taket over oss rett ned i gata millimeter foran henne og meg. SÄ at jeg kom meg igjennom min barndom er jo rett Ä slett flaks.
Jeg satt pÄ venterommet hos gynekologen, min trofaste kvinnelige lege. Hun var en person som gjorde at jeg aldri gruet meg til Ä gÄ pÄ disse undersÞkelsene, sÄ det var helt greit. Det var ei jente som var inne foran meg som tydeligvis hadde med seg venninnen sin som satt og ventet pÄ henne.
NĂ„r hun kom ut fra legen sa hun til venninnen sin âĂ h herregud sĂ„ flaut, vikaren var bare sĂ„ kjekk, det var skikkelig pinlig tiiiihiiiiiâ OMG, tenkte jeg i mitt stille sinn og kjente at jeg fikk litt panikk, disse undersĂžkelsene er jo best med min KVINNELIGE lege. SĂ„ hĂžrer jeg âLene?â Jeg snudde meg og der sto altsĂ„ den fineste legen jeg hadde sett, kanskje et par Ă„r yngre enn meg!âNei, nei, neiâ jeg hadde lyst Ă„ late som om at det ikke var meg Ă„ bare gĂ„ derfra, men jeg kunne liksom ikke det da. Vel inne pĂ„ kontoret og etter litt prating sĂ„ var det klart for stolen, den fryktede, men nĂždvendige stolen. Jeg MĂ TTE jo sjekke meg, jeg var flink Ă„ sjekke meg nĂ„r innkallingen kom.
Opp i stolen, inn med nebbet, prĂžver ble tatt. Phuu, snart ferdig! âSĂ„nn, da var det gjort, da kan du bare kle pĂ„ deg og komme bort til meg etterpĂ„â sa han, og gikk til kontor pulten sin. Tilbake lĂ„ jeg, fortsatt med det sĂžlvnebbet godt plassertâŠhan hadde glemt Ă„ ta det ut fĂžr han satte seg ved pcâen sinâŠShit!! âEh, unnskyld meg, men kunne du tatt ut den dingsen slik at jeg kan gĂ„ ned herfra?âDette var altsĂ„ sĂ„ flaut, men heldigvis sĂ„ ble han enda flauere enn meg da, sĂ„ det var en morsom avslutning pĂ„ et legebesĂžk jeg skulle Ăžnske jeg var foruten. Gynekolog time er greit det, men helst IKKE med en ung meget kjekk lege, takk, men ellers takk.
«NÄr har du termin da?» Dette er et spÞrsmÄl jeg ALDRI kommer til Ä stille noen gang igjen, for det har jeg gjort en gang for mye. Og det er en ting jeg aldri kommer til Ä glemme.
NÄr noen forteller deg at det du gjÞr er galt, sÄ hÞrer man pÄ, tar inn rÄd, og som regel sÄ gjÞr man som vil etterpÄ uansett. Men hvis man virkelig trÄkker i salaten og gjÞr noe som er HELT feil, sÄ lÊrer man virkelig av sine feil. Det gjÞr i hvert fall jeg, og spesielt denne gangen jeg skal fortelle om nÄ. Blir skikkelig flau ved tanken, jeg burde aldri ha stilt dette spÞrsmÄlet.
Jeg hadde fĂ„tt Daniel og han lĂ„ pĂ„ nyfĂždt overvĂ„king, sĂ„ jeg fikk ikke ha han sammen med meg hele tiden. SĂ„ jeg gikk litt turer ned i kantina og ut for Ă„ fĂ„ timene til Ă„ gĂ„ fĂžr Pappaân og familie kom pĂ„ besĂžk. Nede i kantina kjĂžpte jeg et blad, fant meg et bord og satte meg ned. Etter en god stund der alene, kom det ei jente bort og spurte om hun kunne sette seg sammen med meg.
SĂ„ klart du kan sa jeg da, og jeg merket fort at hun hadde kjedet seg pĂ„ eget bord lenge. Ja, det er kjedelig pĂ„ sykehuset, timene blir sĂ„ lange sa jeg. Ja fy sĂžren, svarte hunâŠ. Men, nĂ„r har du termin da? sa jeg og sĂ„ ned pĂ„ magen hennes. Jeg sĂ„ at hun ble helt rĂžd i ansiktet og ubekvem. Jeg er ikke gravid jeg, jeg bare venter pĂ„ Ă„ fĂ„ besĂžke mamma som er til behandling her.
Jeg hadde mest lyst til Ä falle ned i et hull i bakken og gjemme meg for alltid, hvorfor i all verden spurte jeg om noe sÄnt uten Ä vite! Dette er en ting som virkelig satte spor i meg, kanskje jeg Þdela hennes dag, kanskje jeg trykte ned en god selvtillit. Heldigvis godtok hun min unnskyldning og jeg ble sÄ stressa at hun til slutt sa, slapp av, det gÄr helt fint.
Dette er mange mange Är siden, men jeg glemmer det ikke. Og jeg har ALDRI spurt noen om det spÞrsmÄlet igjen uten at jeg er 100% sikker pÄ at personen ER gravid. Noen ganger lÞnner det seg Ä tenke seg om 2 ganger fÞr man spÞr noen om noe. Jeg fikk meg virkelig en lÊrepenge. Og fortjente Ä fÞle meg dritt!!
«Jeg er ikke en sÄnn type som bryr meg sÄ mye om andres mÄte Ä vÊre pÄ, men man blir jo nedstemt av Ä vÊre omringet av negative mennesker»
Jeg var pÄ et tegnekurs engang hvor hun jeg havnet ved siden av sÄ negativt pÄ ALT som ble lÊrt bort der. Snakket negativt om alle menneskene rundt der, og nektet Ä holde kjeft nÄr hun fikk beskjed om det. Hun belÊrte ogsÄ lÊreren der. Kverulerte ang alt han sa og jeg kan ikke skjÞnne hvorfor hun i det hele tatt melder seg pÄ et kurs hun Äpenbart IKKE hadde interesse av.HumÞret hennes pÄvirket alle rundt der, og jeg ble flau pÄ hennes vegne. Meningen var jo Ä lÊre en del der, men det var jammen ikke lett. Gikk ut derfra i mye verre humÞr enn det jeg kom dit i. SÄ hennes humÞr pÄvirket meg virkelig, var litt sint nÄr jeg gikk derfra. Heldigvis hadde jeg fÄtt med meg en ting eller to kurslÊreren lÊrte bort, men skulle absolutt ha lÊrt mer.
En sommerkveld for noen Ă„r siden ringte en kamerat til meg og spurte om jeg ville bli med ut pĂ„ vannet en tur. Det var helt perfekt at han spurte om det denne kvelden for mĂ„nen var helt utrolig fin, svĂŠr og knall oransje. Da kunne jeg fĂ„ tatt en fint bilde av den. Endelig đ
Vannet var blikk stille, gledet meg sÄ til Ä komme ut og rundt det fjellet som hindret meg fra Ä se mÄnen. Vi putret utover, og vannet var sÄ stille og fint. Da vi rundet fjellet fikk jeg se den fineste mÄnen jeg noen gang har sett, men det begynte Ä bli dÞnninger. Og de ble bare StÞrre og stÞrre!
NÄ mÄtte jeg holde meg fast, de var sÄ kraftige at vi bestemte oss for Ä snu, dette var ikke trygt lenger mente han, men jeg ville ta bilde av mÄnen. Jeg kunne jo ikke gÄ glipp av det, men jeg burde latt kamera ligge.
Da jeg tok etter kamera sĂ„ slapp jeg taket i bĂ„ten og ble kastet opp i lufta, da jeg landet sĂ„ slo overkroppen min seg over beina mine med ganske sĂ„ stor kraft og jeg datt sammen i midten av bĂ„ten. (det heter sikkert noe annet pĂ„ bĂ„tsprĂ„k)đ
Jeg ble svimmel, kvalm og det ble litt svart der et Ăžyeblikk, jeg kjente at ryggen hadde fĂ„tt seg en smell. Men som min gamle fastlege alltid sa, sikkert bare muskulĂŠrt, sĂ„ det var det jeg tenkte.Â
Da vi endelig kom oss inn til brygga, beit jeg i meg den forferdelige smerten og kom meg ut av bÄten pÄ et vis og bort til bilen, jeg mÄtte hjem. Da jeg begynte Ä kjÞre kjente jeg at dette ikke gikk, jeg mÄtte kjÞre innom legevakta.
Ble sendt videre til TÞnsberg pÄ akuttmottaket der, nÄ mÄtte jeg bli kjÞrt. NÄ klarte jeg ikke Ä sitte engang. Der borte var det kÞ, og nÄr de foran meg med «flis» i fingeren kom inn fÞr meg sÄ gikk jeg i skranken. Men fikk vite at det var ca 9 timers ventetid! KÞ er KÞ! Da dro jeg hjem.
Fikk en time dagen etter kl 09.00 og sov nesten ikke den natta. NĂ„r jeg kom pĂ„ sykehuset igjen og kom inn til legen, la de meg rett ned, pĂ„ med nakkekrage og jeg fikk ikke lov Ă„ stĂ„. Som legen sa, dette skulle vĂŠrt gjort i gĂ„r!!!! Ă h sier du det ja đ
RĂžntgen av rygg og nakke ble tatt, undersĂžkelser i hue og rĂŠvva (sistnevnte bokstavelig talt)! Enden pĂ„ visa var et brudd i ryggen, som er det vondeste jeg har opplevd (sett bort i fra fĂždsel). Men ble pleiet godt og fikk verdens fineste ringebjelle av Mamma..âpling plingâ nĂ„r jeg trengte noe <3 Mitt rĂ„d er : Ikke slipp taket , det kan bli vondt !!
I 1973 bygde Pappa og Mamma et hus her i Larvik, jeg var 2 Ă„r og sprang rundt i gatene i bleia hehe đ Satt tilogmed pĂ„ grunnmuren mens Pappa jobba med den, for det var viktig Ă„ vĂŠre med der det skjedde. Det var i dette huset jeg vokste opp, der jeg skapte barndomsminner og opplevde min fĂžrste gang av det meste.NĂ„ er dette vĂ„rt, vi kjĂžpte mitt barndomshjem i februar 2015 , og det tok lang tid fĂžr dette virkelig fĂžltes som mitt hjem. NĂ„ skulle vi pusse opp og gjĂžre litt forandringer, fĂ„ dette til Ă„ bli vĂ„rt. Da vi begynte Ă„ rive litt vegger og plater i kjelleren fant vi notater pĂ„ vegger, bak panelet og pĂ„ muren. Dette ble da skrevet pĂ„ 70 tallet . Det var sĂ„ moro og jeg var sĂ„ spent pĂ„ om det sto skrevet mer rundt omkring, sĂ„ jeg gledet meg til Ă„ fortsette med dette đ
Da vi skulle rive av tapeten pĂ„ soverommet sto det skrevet datoer, lengde bredde og antall tapetremser som trengtes til hvilken vegg. PĂ„ kjĂžkkenet under 3-4 forskjellige tapeter sto det nĂ„r tapetene ble lagt, hvor lang tid det tok og underskrifter. For meg sĂ„ var dette litt spesielt da det var mine foreldre som en gang skrev dette. â€
Siden jeg syns dette var sĂ„ gĂžy sĂ„ begynte jeg Ă„ skrive pĂ„ veggen fĂžr det ble lagt panel rundt omkring. SĂ„ under panelet som vi nĂ„ har satt opp i alle rom stĂ„r det skrevet mer enn dato og underskrift, vi har skrevet historier og lagt inn en ting eller to der, sĂ„ det blir nok gĂžy for de som en gang langt inn i fremtiden skal rive disse veggene, forelĂžpig sĂ„ er det ingen som vet. Det er godt gjemt sĂ„ skriften bak panelet kan ingen seâŠ
Jeg husker min fĂžrste gang av det meste, det setter spor og er ikke sĂ„ lett Ă„ glemme. Noen ting vil man glemme, andre ting fĂ„r meg til Ă„ smile den dag i dag. Minner⊠det er koselig Ă„ ha đ
FĂžrste gang jeg..
Drakk alkohol Herregud, denne gangen vil jeg vel helst bare glemme egentlig. Men venninna mi og jeg fikk tak i hjemmebrent, og hvordan det gikk, jo det kan du lese herđłHadde sex Omg!!!, tenkte jeg. Er det meningen at vi jenter mĂ„ vĂŠre med pĂ„ dette gang pĂ„ gang tenkte jeg. Var jo skikkelig vondt!! Dette skal jeg aldri gjĂžre igjen fant jeg ut, jeg skjĂžnte ikke vitsen. (hehe) dessuten sĂ„ syns jeg at det tĂžffeste var Ă„ si at jeg hadde gjort, ikke at jeg hadde gjort det. Jeg ble avvist av en gutt Jeg likte en gutt i flere uker, sĂ„ spurte jeg han pĂ„ sjangs og han sa nei, han ville bli kjĂŠreste med venninna mi.. Jeg trodde nesten at livet var over i ca 3 minutter⊠ung kjĂŠrleik altsĂ„.Fikk egne penger Mamma ga meg 200 kr for at jeg skulle for fĂžrste gang reise til byen og kjĂžpe julegaver til henne og sĂžstra mi. Men endte opp med Ă„ bruke de pĂ„ ting til meg selv⊠der vant jeg jo tillitspoeng..NOT.Jeg kjĂžrte bil alene Den dagen jeg fikk lappen sĂ„ hadde sĂžte mammaân min fylt opp tanken pĂ„ bilen sin og jeg fikk den til disposisjon. Men, jeg torde ikke kjĂžre alene fĂžr 6 timer etter at jeg kom hjem med lappen i lomma.. MĂ„tte bygge opp gutâs fĂžrst tiiihiii⊠Det var tross alt regnvĂŠr đłFĂžrste og siste alenehjemmefest Jeg fikk lov Ă„ ha en liten fest her hjemme med max 10 venner, og alkohol var ikke lov. Vel, ryktene spredde seg fort og dette ble da en fest med over 50 stk og nesten alle hadde med alkohol.. HJĂLP!! (grĂžss og gru) ooooooopsâŠ.Vel, dette var noen av mine minner fra min fĂžrste gang.. Det finnes sĂ„ mange flere, men kanskje greit Ă„ avslutte en gang ogsĂ„ heheâŠ
