På fredag skal jeg drikke bak din rygg…

Da Daniel vokste opp og nærmet seg tenåring kjente jeg at angsten for pubertet og ungdomstiden vokste seg større og større. Vi vet alle at denne tiden er en forandring for barna våre. Jeg var så redd for alt som ville foregå bak min rygg og begynte å snakke med han ang dette.

Jeg fortalte han at det var ikke grenser på hva han kunne spørre meg om, alt er lov og ingenting er flaut. Det du spør meg om kommer til meg og ingen andre. Jeg sa også til han at jeg vet du på et punkt kommer til å ville smake på alkohol, men jeg vil ikke at du skal gjøre det bak min rygg. Jeg forklarte hvor farlig det er å drikke av andres drinker og hvor farlig det var å si ja til alkohol fra andre enn deg selv.

Dette var tøft, men jeg måtte stå for mine ord.

Fortell meg når du har planer om å gjøre det slik at jeg er klar over det. Jeg får ikke stoppet deg for å følge strømmen uansett, men jeg MÅ vite det. Dette sa jeg med jevne mellomrom opp igjennom ungdomstiden og en dag kom han til meg å sa: “Mamma, på fredag skal jeg drikke bak din rygg bare så du vet det, da er det skoleavslutning og alle skal møtes til avslutning”

Nå var tiden kommet til at jeg måtte ha is i magen og faktisk måtte skjule sjokket jeg fikk over at vi var der allerede. “Ok.. Men da skal jeg kjøre deg og hente deg, du kan ta med 6 øl og som jeg har sagt. Ta ikke imot fra andre”. Dette var tøft, men jeg måtte stå for mine ord. Fredagen kom, han pakket en ransel og kom ned og viste meg hva han hadde i sekken. Der lå det 6 øl. Jeg var stolt over ærligheten hans, men nervøs.

Jeg slapp han av på “festen” med et tungt hjerte og nerver i helspenn. 3,5 timer senere ringte han og ba meg hente han. Han sang country og lo i bilen på vei hjem, han var så fornøyd, og jeg så på at han at han ikke hadde drukket mye. Da vi kom hjem ordnet jeg noe mat til han, fortalte han hvor stolt jeg var og han viste meg at han hadde 2 øl igjen og da hadde han gitt bort 1.

Jeg velger å tro at det var første gangen han drakk, jeg har ikke behov for å vite heller om noe annet. Han fortalte meg at han skulle gjøre dette og det er jeg stolt av ennå. Og jeg vet at han syns ikke det var like stas når han “fikk lov” til å drikke bak min rygg. Han ble aldri en festegutt, grunnen til det er jo at han ble og blir så syk av det, så det går lang tid mellom hver gang han nyter alkohol.

Jeg er glad for at jeg lærte han til å ikke være redd for å snakke med meg.

gessele-font

Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤

 

Jeg trodde jeg skulle besvime, det var trangt og fullt av folk..

“Jeg kjente at angsten i meg tok skikkelig tak, verre enn noen gang og hjerte mitt slo fortere og fortere. Det bygde seg opp til et uvær inni meg og jeg visste ikke hvordan jeg skulle komme meg ut av situasjonen jeg befant meg i!”Farmor døde, og uka etter var det begravelse og vi skulle fly til Tromsø. Jeg visste at jeg måtte være med på dette og begynte å grue meg til både flyturen og begravelsen. Men siden jeg visste at jeg skulle dra begynte jeg å forberede meg psykisk, for jeg var klar over hva jeg hadde i vente.

Jeg var mentalt klar for denne flyturen trodde jeg, og jeg gruet meg bare helt slik jeg pleier å grue meg til å fly. Men når flyet begynte å rulle ut mot flystripa så snurpet halsen min seg sammen. Jeg følte at jeg ikke fikk puste og jeg ville av flyet. Men jeg kunne ikke, jeg torde ikke si noe og jeg kunne ikke lage noe greier ut av min redsel.

“Jeg trodde jeg skulle besvime, det var trangt og fullt av folk”

Jeg visste at det var ca 10 minutter til jeg kunne ta av beltet og gå på do, for min angst slo seg direkte til magen. Jeg kaldsvettet, jeg slet med å puste og jeg skulle samtidig skjule dette for de rundt meg. Og denne gangen kunne jeg ikke bare gå fra situasjonen.Hjerte mitt slo fortere og fortere og jeg trodde et øyeblikk at jeg kom til å besvime. Aldri før har jeg noen gang følt meg så alene som jeg gjorde da, og jeg brukte all min styrke innvendig til å ikke klikke helt. Jeg var redd ingen skulle forstå meg og jeg var redd for å høre setningen “bare slapp av, det er ikke farlig”. For det er vel nettopp det jeg selv hadde sagt til andre.

For meg så var det farlig der og da, for meg føltes det som om min siste time var kommet. Jeg måtte konsentrere meg om meg, jeg måtte puste med magen og bare vente. Vente på noe som for meg var like ille, å gå på do på flyet. “Pling”.. Skiltet for belte var av og jeg kunne gå. Nå skalv kroppen min, men jeg kom meg på do. Fikk gjort det jeg skulle, så måtte jeg puste ut og roe kroppen. Jeg fikk samlet meg litt og nå måtte jeg bruke den styrken jeg visste jeg hadde inni meg til å takle resten av turen.

“Hun skjønte nok at noe var på gang og at jeg ikke hadde det så bra”

Da jeg gikk ut av do etter x antall minutter sto det ei flyvertinne utenfor å spurte meg om alt var i orden. “Jaja, alt i orden her” Jeg var sikkert hvit i ansiktet, men hadde fått roet meg ned noe. Så tilbake til setet mitt, smile og gi uttrykk for at alt var som vanlig. Jeg leste i de blader som var i lomma på setet foran meg, men hva jeg leste har jeg ikke peiling på.

Heldigvis gikk flyturen ganske kjapt og ute på bakkeplan var kroppen nesten tilbake i det normale, phuuuu. Denne flyturen kommer jeg aldri til å glemme og det er vanskelig å forklare hvordan denne opplevelsen FAKTISK var. Men har du angst så kan du sikkert tenke deg til det. Hver gang jeg er på flytur etter dette går tankene mine til de rundt meg. Kanskje en av de har det slik jeg hadde det den gangen uten at noen vet det og det gjør meg vondt.

i-love-glitter-font

 

Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤

 

Dette kunne fått et helt annet utfall……

Jeg elsker å høre på historier om ting vi gjorde som barn, som for eksempel opplevelser som Mamma og Pappa hadde med oss/meg som liten og det finnes et par tre historier som var litt av en skrekk opplevelse for dem.

Vi bodde borti gata her i et leid hus mens byggingen av huset her pågikk, vi fikk lov å være ute i gata sammen med alle de andre barna. Pappa var i nye huset og jobba og mamma var hjemme. Jeg var litt over 2 år og kjapp som de fleste småbarn er. Jeg fikk sikkert øye på noe jeg måtte utforske på andre siden av toglinja, så jeg snek meg unna og krabba under grinda og ut på tog skinna. Så kom toget og det hang på tuta noe det ellers aldri gjorde, så pappa og alle andre kom springende bortover gata. Mamma fikk øye på meg på andre siden og torde ikke vise seg eller rope på meg i frykt for at jeg skulle springe mot henne.Heldigvis ble jeg stående helt stille mens toget passerte, men det visste jo ikke de før toget faktisk hadde passert. Herregud, så ille det måtte ha vært for de som så på og opplevde dette, og jeg sier bare takk gud for at jeg hadde såpass vett at jeg ble stående stille.
Året etter hadde vi flyttet inn i huset her og jeg ville ha eple, skallet ble skrelt av og jeg snek til meg skallet som ble fjernet. Dermed satte det seg helt fast i halsen min, pappa prøvde alt mulig for å få det ut. Men jeg rakk å bli blå på leppene og slapp i kroppen, til slutt tok han tak i beina mine og ristet meg i panikk og skallet kom ut. Jeg kom meg sakte men sikkert til hektene igjen. Hendelsen er noe de aldri vil glemme.. Jeg var tydeligvis en ulykkesfugl jeg (allerede da).

Senere samme år var vi på bilferie, og i en av byene vi stoppet i så spaserte vi litt rundt omkring. Søstra mi og jeg gikk foran Mamma og Pappa.. Plutselig så smeller det biter av takstein fra taket over oss rett ned i gata millimeter foran henne og meg. Så at jeg kom meg igjennom min barndom er jo rett å slett flaks.

Ønsker dere en fin kveld videre 😘
signature-fonts

 

 

 

 

 

 

Jeg later som at det IKKE er meg, tenkte jeg….

Jeg satt på venterommet hos gynekologen, min trofaste kvinnelige lege. Hun var en person som gjorde at jeg aldri gruet meg til å gå på disse undersøkelsene, så det var helt greit. Det var ei jente som var inne foran meg som tydeligvis hadde med seg venninnen sin som satt og ventet på henne.

Når hun kom ut fra legen sa hun til venninnen sin “Åh herregud så flaut, vikaren var bare så kjekk, det var skikkelig pinlig tiiiihiiiii” OMG, tenkte jeg i mitt stille sinn og kjente at jeg fikk litt panikk, disse undersøkelsene er jo best med min KVINNELIGE lege. Så hører jeg “Lene?” Jeg snudde meg og der sto altså den fineste legen jeg hadde sett, kanskje et par år yngre enn meg!“Nei, nei, nei” jeg hadde lyst å late som om at det ikke var meg å bare gå derfra, men jeg kunne liksom ikke det da. Vel inne på kontoret og etter litt prating så var det klart for stolen, den fryktede, men nødvendige stolen. Jeg MÅTTE jo sjekke meg, jeg var flink å sjekke meg når innkallingen kom.

Opp i stolen, inn med nebbet, prøver ble tatt. Phuu, snart ferdig! “Sånn, da var det gjort, da kan du bare kle på deg og komme bort til meg etterpå” sa han, og gikk til kontor pulten sin. Tilbake lå jeg, fortsatt med det sølvnebbet godt plassert…han hadde glemt å ta det ut før han satte seg ved pc’en sin…Shit!! “Eh, unnskyld meg, men kunne du tatt ut den dingsen slik at jeg kan gå ned herfra?”Dette var altså så flaut, men heldigvis så ble han enda flauere enn meg da, så det var en morsom avslutning på et legebesøk jeg skulle ønske jeg var foruten. Gynekolog time er greit det, men helst IKKE med en ung meget kjekk lege, takk, men ellers takk.

Nyt søndagen alle sammen 😘
signature-fonts

Slapp av, det går helt fint sa hun…

«Når har du termin da?» Dette er et spørsmål jeg ALDRI kommer til å stille noen gang igjen, for det har jeg gjort en gang for mye. Og det er en ting jeg aldri kommer til å glemme.

Når noen forteller deg at det du gjør er galt, så hører man på, tar inn råd, og som regel så gjør man som vil etterpå uansett. Men hvis man virkelig tråkker i salaten og gjør noe som er HELT feil, så lærer man virkelig av sine feil. Det gjør i hvert fall jeg, og spesielt denne gangen jeg skal fortelle om nå. Blir skikkelig flau ved tanken, jeg burde aldri ha stilt dette spørsmålet.

Jeg hadde fått Daniel og han lå på nyfødt overvåking, så jeg fikk ikke ha han sammen med meg hele tiden. Så jeg gikk litt turer ned i kantina og ut for å få timene til å gå før Pappa’n og familie kom på besøk. Nede i kantina kjøpte jeg et blad, fant meg et bord og satte meg ned. Etter en god stund der alene, kom det ei jente bort og spurte om hun kunne sette seg sammen med meg.

Så klart du kan sa jeg da, og jeg merket fort at hun hadde kjedet seg på eget bord lenge. Ja, det er kjedelig på sykehuset, timene blir så lange sa jeg. Ja fy søren, svarte hun…. Men, når har du termin da? sa jeg og så ned på magen hennes. Jeg så at hun ble helt rød i ansiktet og ubekvem. Jeg er ikke gravid jeg, jeg bare venter på å få besøke mamma som er til behandling her.

Jeg hadde mest lyst til å falle ned i et hull i bakken og gjemme meg for alltid, hvorfor i all verden spurte jeg om noe sånt uten å vite! Dette er en ting som virkelig satte spor i meg, kanskje jeg ødela hennes dag, kanskje jeg trykte ned en god selvtillit. Heldigvis godtok hun min unnskyldning og jeg ble så stressa at hun til slutt sa, slapp av, det går helt fint.

Dette er mange mange år siden, men jeg glemmer det ikke. Og jeg har ALDRI spurt noen om det spørsmålet igjen uten at jeg er 100% sikker på at personen ER gravid. Noen ganger lønner det seg å tenke seg om 2 ganger før man spør noen om noe. Jeg fikk meg virkelig en lærepenge. Og fortjente å føle meg dritt!!

-Lene-

Hun klarte ikke å holde kjeft!

«Jeg er ikke en sånn type som bryr meg så mye om andres måte å være på, men man blir jo nedstemt av å være omringet av negative mennesker»

Jeg var på et tegnekurs engang hvor hun jeg havnet ved siden av så negativt på ALT som ble lært bort der. Snakket negativt om alle menneskene rundt der, og nektet å holde kjeft når hun fikk beskjed om det. Hun belærte også læreren der. Kverulerte ang alt han sa og jeg kan ikke skjønne hvorfor hun i det hele tatt melder seg på et kurs hun åpenbart IKKE hadde interesse av.Humøret hennes påvirket alle rundt der, og jeg ble flau på hennes vegne. Meningen var jo å lære en del der, men det var jammen ikke lett. Gikk ut derfra i mye verre humør enn det jeg kom dit i. Så hennes humør påvirket meg virkelig, var litt sint når jeg gikk derfra. Heldigvis hadde jeg fått med meg en ting eller to kurslæreren lærte bort, men skulle absolutt ha lært mer.

Blir du påvirket av andres humør og væremåte?

Ny kvelden

-Lene- 🌹

Jeg slapp taket og ble kastet opp i lufta!

En sommerkveld for noen år siden ringte en kamerat til meg og spurte om jeg ville bli med ut på vannet en tur. Det var helt perfekt at han spurte om det denne kvelden for månen var helt utrolig fin, svær og knall oransje. Da kunne jeg få tatt en fint bilde av den. Endelig 😊

Vannet var blikk stille, gledet meg så til å komme ut og rundt det fjellet som hindret meg fra å se månen. Vi putret utover, og vannet var så stille og fint. Da vi rundet fjellet fikk jeg se den fineste månen jeg noen gang har sett, men det begynte å bli dønninger. Og de ble bare Større og større!

Nå måtte jeg holde meg fast, de var så kraftige at vi bestemte oss for å snu, dette var ikke trygt lenger mente han, men jeg ville ta bilde av månen. Jeg kunne jo ikke gå glipp av det, men jeg burde latt kamera ligge.

Da jeg tok etter kamera så slapp jeg taket i båten og ble kastet opp i lufta, da jeg landet så slo overkroppen min seg over beina mine med ganske så stor kraft og jeg datt sammen i midten av båten. (det heter sikkert noe annet på båtspråk)🙃

Jeg ble svimmel, kvalm og det ble litt svart der et øyeblikk, jeg kjente at ryggen hadde fått seg en smell. Men som min gamle fastlege alltid sa, sikkert bare muskulært, så det var det jeg tenkte. 

Da vi endelig kom oss inn til brygga, beit jeg i meg den forferdelige smerten og kom meg ut av båten på et vis og bort til bilen, jeg måtte hjem. Da jeg begynte å kjøre kjente jeg at dette ikke gikk, jeg måtte kjøre innom legevakta.

Ble sendt videre til Tønsberg på akuttmottaket der, nå måtte jeg bli kjørt. Nå klarte jeg ikke å sitte engang. Der borte var det kø, og når de foran meg med «flis» i fingeren kom inn før meg så gikk jeg i skranken. Men fikk vite at det var ca 9 timers ventetid! Kø er Kø! Da dro jeg hjem.

Fikk en time dagen etter kl 09.00 og sov nesten ikke den natta. Når jeg kom på sykehuset igjen og kom inn til legen, la de meg rett ned, på med nakkekrage og jeg fikk ikke lov å stå. Som legen sa, dette skulle vært gjort i går!!!! Åh sier du det ja 🙄

Røntgen av rygg og nakke ble tatt, undersøkelser i hue og rævva (sistnevnte bokstavelig talt)! Enden på visa var et brudd i ryggen, som er det vondeste jeg har opplevd (sett bort i fra fødsel). Men ble pleiet godt og fikk verdens fineste ringebjelle av Mamma..”pling pling” når jeg trengte noe <3 Mitt råd er : Ikke slipp taket , det kan bli vondt !!

Nyt lørdagen ❤

-Lene- 🌷

Skriften bak panelet kan ingen se.

I 1973 bygde Pappa og Mamma et hus her i Larvik, jeg var 2 år og sprang rundt i gatene i bleia hehe 🙂 Satt tilogmed på grunnmuren mens Pappa jobba med den, for det var viktig å være med der det skjedde. Det var i dette huset jeg vokste opp, der jeg skapte barndomsminner og opplevde min første gang av det meste.Nå er dette vårt, vi kjøpte mitt barndomshjem i februar 2015 , og det tok lang tid før dette virkelig føltes som mitt hjem. Nå skulle vi pusse opp og gjøre litt forandringer, få dette til å bli vårt. Da vi begynte å rive litt vegger og plater i kjelleren fant vi notater på vegger, bak panelet og på muren. Dette ble da skrevet på 70 tallet . Det var så moro og jeg var så spent på om det sto skrevet mer rundt omkring, så jeg gledet meg til å fortsette med dette 🙂

Da vi skulle rive av tapeten på soverommet sto det skrevet datoer, lengde bredde og antall tapetremser som trengtes til hvilken vegg. På kjøkkenet under 3-4 forskjellige tapeter sto det når tapetene ble lagt, hvor lang tid det tok og underskrifter. For meg så var dette litt spesielt da det var mine foreldre som en gang skrev dette. ❤

Siden jeg syns dette var så gøy så begynte jeg å skrive på veggen før det ble lagt panel rundt omkring. Så under panelet som vi nå har satt opp i alle rom står det skrevet mer enn dato og underskrift, vi har skrevet historier og lagt inn en ting eller to der, så det blir nok gøy for de som en gang langt inn i fremtiden skal rive disse veggene, foreløpig så er det ingen som vet. Det er godt gjemt så skriften bak panelet kan ingen se…

-Lene- 🌹

Repost av en av mine første innlegg

Min første gang….

Jeg husker min første gang av det meste, det setter spor og er ikke så lett å glemme. Noen ting vil man glemme, andre ting får meg til å smile den dag i dag. Minner… det er koselig å ha 🙏

Første gang jeg..

Drakk alkohol Herregud, denne gangen vil jeg vel helst bare glemme egentlig. Men venninna mi og jeg fikk tak i hjemmebrent, og hvordan det gikk, jo det kan du lese her😳Hadde sex Omg!!!, tenkte jeg. Er det meningen at vi jenter må være med på dette gang på gang tenkte jeg. Var jo skikkelig vondt!! Dette skal jeg aldri gjøre igjen fant jeg ut, jeg skjønte ikke vitsen. (hehe) dessuten så syns jeg at det tøffeste var å si at jeg hadde gjort, ikke at jeg hadde gjort det. Jeg ble avvist av en gutt Jeg likte en gutt i flere uker, så spurte jeg han på sjangs og han sa nei, han ville bli kjæreste med venninna mi.. Jeg trodde nesten at livet var over i ca 3 minutter… ung kjærleik altså.Fikk egne penger Mamma ga meg 200 kr for at jeg skulle for første gang reise til byen og kjøpe julegaver til henne og søstra mi. Men endte opp med å bruke de på ting til meg selv… der vant jeg jo tillitspoeng..NOT.Jeg kjørte bil alene Den dagen jeg fikk lappen så hadde søte mamma’n min fylt opp tanken på bilen sin og jeg fikk den til disposisjon. Men, jeg torde ikke kjøre alene før 6 timer etter at jeg kom hjem med lappen i lomma.. Måtte bygge opp gut’s først tiiihiii… Det var tross alt regnvær 😳Første og siste alenehjemmefest Jeg fikk lov å ha en liten fest her hjemme med max 10 venner, og alkohol var ikke lov. Vel, ryktene spredde seg fort og dette ble da en fest med over 50 stk og nesten alle hadde med alkohol.. HJÆLP!! (grøss og gru) ooooooops….Vel, dette var noen av mine minner fra min første gang.. Det finnes så mange flere, men kanskje greit å avslutte en gang også hehe…

“Minner er dagboken vi alle bærer med oss”

Ønsker dere en fin søndag

-Lene- 🌹

 

Vil dere ha ei stripe?

“Han dro frem et cd cover, jeg trodde han skulle bytte musikk bare, men neida, det coveret inneholdt noe helt annet enn en cd plate for å si det sånn”

Jeg har vært singel, og jeg har vært med på dumme ting som virket fornuftig der og da. Ting som jeg angret på når jeg var midt i det. Som for eksempel en sommerkveld da jeg og en venninne bestemte oss for at vi skulle dra ut på byen i Tønsberg. Vi hadde det så moro, og ville ikke at kvelden skulle ende riktig ennå.Vi ble bedt med på et nach, og det ble vi med på siden vi var i farta og det å legge seg ikke frista. Det var mange som ble med dit, og vi tenkte da at det var helt greit. Og livlig var det, vi hadde det gøy, men det var helt frem til han som bodde der dro frem et cd cover fylt med noe jeg antar var kokain!! «Vil dere ha ei stripe?» Ehhh «Nei takk, ellers takk»😱

Vi visste ikke helt hvor vi skulle gjøre av oss da vi liksom ikke kunne reise oss opp å gå med en gang. Så vi måtte bare late som ingenting til de var ferdige å sniffe det greiene inn. Etter dette gikk vi på do som HELDIGVIS var i gangen, tok med skoene inn der, og fikk sneket oss ut døra. Dette ville vi ikke være en del av. ÆSJ !!! NEI til narkotika!!!!🤬

Ha en fin dag alle sammen

-Lene-