Dette kunne fått et helt annet utfall……

Jeg elsker å høre på historier om ting vi gjorde som barn, som for eksempel opplevelser som Mamma og Pappa hadde med oss/meg som liten og det finnes et par tre historier som var litt av en skrekk opplevelse for dem.

Vi bodde borti gata her i et leid hus mens byggingen av huset her pågikk, vi fikk lov å være ute i gata sammen med alle de andre barna. Pappa var i nye huset og jobba og mamma var hjemme. Jeg var litt over 2 år og kjapp som de fleste småbarn er. Jeg fikk sikkert øye på noe jeg måtte utforske på andre siden av toglinja, så jeg snek meg unna og krabba under grinda og ut på tog skinna. Så kom toget og det hang på tuta noe det ellers aldri gjorde, så pappa og alle andre kom springende bortover gata. Mamma fikk øye på meg på andre siden og torde ikke vise seg eller rope på meg i frykt for at jeg skulle springe mot henne.Heldigvis ble jeg stående helt stille mens toget passerte, men det visste jo ikke de før toget faktisk hadde passert. Herregud, så ille det måtte ha vært for de som så på og opplevde dette, og jeg sier bare takk gud for at jeg hadde såpass vett at jeg ble stående stille.
Året etter hadde vi flyttet inn i huset her og jeg ville ha eple, skallet ble skrelt av og jeg snek til meg skallet som ble fjernet. Dermed satte det seg helt fast i halsen min, pappa prøvde alt mulig for å få det ut. Men jeg rakk å bli blå på leppene og slapp i kroppen, til slutt tok han tak i beina mine og ristet meg i panikk og skallet kom ut. Jeg kom meg sakte men sikkert til hektene igjen. Hendelsen er noe de aldri vil glemme.. Jeg var tydeligvis en ulykkesfugl jeg (allerede da).

Senere samme år var vi på bilferie, og i en av byene vi stoppet i så spaserte vi litt rundt omkring. Søstra mi og jeg gikk foran Mamma og Pappa.. Plutselig så smeller det biter av takstein fra taket over oss rett ned i gata millimeter foran henne og meg. Så at jeg kom meg igjennom min barndom er jo rett å slett flaks.

Ønsker dere en fin kveld videre 😘
signature-fonts

 

 

 

 

 

 

Jeg later som at det IKKE er meg, tenkte jeg….

Jeg satt på venterommet hos gynekologen, min trofaste kvinnelige lege. Hun var en person som gjorde at jeg aldri gruet meg til å gå på disse undersøkelsene, så det var helt greit. Det var ei jente som var inne foran meg som tydeligvis hadde med seg venninnen sin som satt og ventet på henne.

Når hun kom ut fra legen sa hun til venninnen sin “Åh herregud så flaut, vikaren var bare så kjekk, det var skikkelig pinlig tiiiihiiiii” OMG, tenkte jeg i mitt stille sinn og kjente at jeg fikk litt panikk, disse undersøkelsene er jo best med min KVINNELIGE lege. Så hører jeg “Lene?” Jeg snudde meg og der sto altså den fineste legen jeg hadde sett, kanskje et par år yngre enn meg!“Nei, nei, nei” jeg hadde lyst å late som om at det ikke var meg å bare gå derfra, men jeg kunne liksom ikke det da. Vel inne på kontoret og etter litt prating så var det klart for stolen, den fryktede, men nødvendige stolen. Jeg MÅTTE jo sjekke meg, jeg var flink å sjekke meg når innkallingen kom.

Opp i stolen, inn med nebbet, prøver ble tatt. Phuu, snart ferdig! “Sånn, da var det gjort, da kan du bare kle på deg og komme bort til meg etterpå” sa han, og gikk til kontor pulten sin. Tilbake lå jeg, fortsatt med det sølvnebbet godt plassert…han hadde glemt å ta det ut før han satte seg ved pc’en sin…Shit!! “Eh, unnskyld meg, men kunne du tatt ut den dingsen slik at jeg kan gå ned herfra?”Dette var altså så flaut, men heldigvis så ble han enda flauere enn meg da, så det var en morsom avslutning på et legebesøk jeg skulle ønske jeg var foruten. Gynekolog time er greit det, men helst IKKE med en ung meget kjekk lege, takk, men ellers takk.

Nyt søndagen alle sammen 😘
signature-fonts

Slapp av, det går helt fint sa hun…

«Når har du termin da?» Dette er et spørsmål jeg ALDRI kommer til å stille noen gang igjen, for det har jeg gjort en gang for mye. Og det er en ting jeg aldri kommer til å glemme.

Når noen forteller deg at det du gjør er galt, så hører man på, tar inn råd, og som regel så gjør man som vil etterpå uansett. Men hvis man virkelig tråkker i salaten og gjør noe som er HELT feil, så lærer man virkelig av sine feil. Det gjør i hvert fall jeg, og spesielt denne gangen jeg skal fortelle om nå. Blir skikkelig flau ved tanken, jeg burde aldri ha stilt dette spørsmålet.

Jeg hadde fått Daniel og han lå på nyfødt overvåking, så jeg fikk ikke ha han sammen med meg hele tiden. Så jeg gikk litt turer ned i kantina og ut for å få timene til å gå før Pappa’n og familie kom på besøk. Nede i kantina kjøpte jeg et blad, fant meg et bord og satte meg ned. Etter en god stund der alene, kom det ei jente bort og spurte om hun kunne sette seg sammen med meg.

Så klart du kan sa jeg da, og jeg merket fort at hun hadde kjedet seg på eget bord lenge. Ja, det er kjedelig på sykehuset, timene blir så lange sa jeg. Ja fy søren, svarte hun…. Men, når har du termin da? sa jeg og så ned på magen hennes. Jeg så at hun ble helt rød i ansiktet og ubekvem. Jeg er ikke gravid jeg, jeg bare venter på å få besøke mamma som er til behandling her.

Jeg hadde mest lyst til å falle ned i et hull i bakken og gjemme meg for alltid, hvorfor i all verden spurte jeg om noe sånt uten å vite! Dette er en ting som virkelig satte spor i meg, kanskje jeg ødela hennes dag, kanskje jeg trykte ned en god selvtillit. Heldigvis godtok hun min unnskyldning og jeg ble så stressa at hun til slutt sa, slapp av, det går helt fint.

Dette er mange mange år siden, men jeg glemmer det ikke. Og jeg har ALDRI spurt noen om det spørsmålet igjen uten at jeg er 100% sikker på at personen ER gravid. Noen ganger lønner det seg å tenke seg om 2 ganger før man spør noen om noe. Jeg fikk meg virkelig en lærepenge. Og fortjente å føle meg dritt!!

-Lene-

Hun klarte ikke å holde kjeft!

«Jeg er ikke en sånn type som bryr meg så mye om andres måte å være på, men man blir jo nedstemt av å være omringet av negative mennesker»

Jeg var på et tegnekurs engang hvor hun jeg havnet ved siden av så negativt på ALT som ble lært bort der. Snakket negativt om alle menneskene rundt der, og nektet å holde kjeft når hun fikk beskjed om det. Hun belærte også læreren der. Kverulerte ang alt han sa og jeg kan ikke skjønne hvorfor hun i det hele tatt melder seg på et kurs hun åpenbart IKKE hadde interesse av.Humøret hennes påvirket alle rundt der, og jeg ble flau på hennes vegne. Meningen var jo å lære en del der, men det var jammen ikke lett. Gikk ut derfra i mye verre humør enn det jeg kom dit i. Så hennes humør påvirket meg virkelig, var litt sint når jeg gikk derfra. Heldigvis hadde jeg fått med meg en ting eller to kurslæreren lærte bort, men skulle absolutt ha lært mer.

Blir du påvirket av andres humør og væremåte?

Ny kvelden

-Lene- 🌹

Jeg slapp taket og ble kastet opp i lufta!

En sommerkveld for noen år siden ringte en kamerat til meg og spurte om jeg ville bli med ut på vannet en tur. Det var helt perfekt at han spurte om det denne kvelden for månen var helt utrolig fin, svær og knall oransje. Da kunne jeg få tatt en fint bilde av den. Endelig 😊

Vannet var blikk stille, gledet meg så til å komme ut og rundt det fjellet som hindret meg fra å se månen. Vi putret utover, og vannet var så stille og fint. Da vi rundet fjellet fikk jeg se den fineste månen jeg noen gang har sett, men det begynte å bli dønninger. Og de ble bare Større og større!

Nå måtte jeg holde meg fast, de var så kraftige at vi bestemte oss for å snu, dette var ikke trygt lenger mente han, men jeg ville ta bilde av månen. Jeg kunne jo ikke gå glipp av det, men jeg burde latt kamera ligge.

Da jeg tok etter kamera så slapp jeg taket i båten og ble kastet opp i lufta, da jeg landet så slo overkroppen min seg over beina mine med ganske så stor kraft og jeg datt sammen i midten av båten. (det heter sikkert noe annet på båtspråk)🙃

Jeg ble svimmel, kvalm og det ble litt svart der et øyeblikk, jeg kjente at ryggen hadde fått seg en smell. Men som min gamle fastlege alltid sa, sikkert bare muskulært, så det var det jeg tenkte. 

Da vi endelig kom oss inn til brygga, beit jeg i meg den forferdelige smerten og kom meg ut av båten på et vis og bort til bilen, jeg måtte hjem. Da jeg begynte å kjøre kjente jeg at dette ikke gikk, jeg måtte kjøre innom legevakta.

Ble sendt videre til Tønsberg på akuttmottaket der, nå måtte jeg bli kjørt. Nå klarte jeg ikke å sitte engang. Der borte var det kø, og når de foran meg med «flis» i fingeren kom inn før meg så gikk jeg i skranken. Men fikk vite at det var ca 9 timers ventetid! Kø er Kø! Da dro jeg hjem.

Fikk en time dagen etter kl 09.00 og sov nesten ikke den natta. Når jeg kom på sykehuset igjen og kom inn til legen, la de meg rett ned, på med nakkekrage og jeg fikk ikke lov å stå. Som legen sa, dette skulle vært gjort i går!!!! Åh sier du det ja 🙄

Røntgen av rygg og nakke ble tatt, undersøkelser i hue og rævva (sistnevnte bokstavelig talt)! Enden på visa var et brudd i ryggen, som er det vondeste jeg har opplevd (sett bort i fra fødsel). Men ble pleiet godt og fikk verdens fineste ringebjelle av Mamma..”pling pling” når jeg trengte noe <3 Mitt råd er : Ikke slipp taket , det kan bli vondt !!

Nyt lørdagen ❤

-Lene- 🌷

Skriften bak panelet kan ingen se.

I 1973 bygde Pappa og Mamma et hus her i Larvik, jeg var 2 år og sprang rundt i gatene i bleia hehe 🙂 Satt tilogmed på grunnmuren mens Pappa jobba med den, for det var viktig å være med der det skjedde. Det var i dette huset jeg vokste opp, der jeg skapte barndomsminner og opplevde min første gang av det meste.Nå er dette vårt, vi kjøpte mitt barndomshjem i februar 2015 , og det tok lang tid før dette virkelig føltes som mitt hjem. Nå skulle vi pusse opp og gjøre litt forandringer, få dette til å bli vårt. Da vi begynte å rive litt vegger og plater i kjelleren fant vi notater på vegger, bak panelet og på muren. Dette ble da skrevet på 70 tallet . Det var så moro og jeg var så spent på om det sto skrevet mer rundt omkring, så jeg gledet meg til å fortsette med dette 🙂

Da vi skulle rive av tapeten på soverommet sto det skrevet datoer, lengde bredde og antall tapetremser som trengtes til hvilken vegg. På kjøkkenet under 3-4 forskjellige tapeter sto det når tapetene ble lagt, hvor lang tid det tok og underskrifter. For meg så var dette litt spesielt da det var mine foreldre som en gang skrev dette. ❤

Siden jeg syns dette var så gøy så begynte jeg å skrive på veggen før det ble lagt panel rundt omkring. Så under panelet som vi nå har satt opp i alle rom står det skrevet mer enn dato og underskrift, vi har skrevet historier og lagt inn en ting eller to der, så det blir nok gøy for de som en gang langt inn i fremtiden skal rive disse veggene, foreløpig så er det ingen som vet. Det er godt gjemt så skriften bak panelet kan ingen se…

-Lene- 🌹

Repost av en av mine første innlegg

Min første gang….

Jeg husker min første gang av det meste, det setter spor og er ikke så lett å glemme. Noen ting vil man glemme, andre ting får meg til å smile den dag i dag. Minner… det er koselig å ha 🙏

Første gang jeg..

Drakk alkohol Herregud, denne gangen vil jeg vel helst bare glemme egentlig. Men venninna mi og jeg fikk tak i hjemmebrent, og hvordan det gikk, jo det kan du lese her😳Hadde sex Omg!!!, tenkte jeg. Er det meningen at vi jenter må være med på dette gang på gang tenkte jeg. Var jo skikkelig vondt!! Dette skal jeg aldri gjøre igjen fant jeg ut, jeg skjønte ikke vitsen. (hehe) dessuten så syns jeg at det tøffeste var å si at jeg hadde gjort, ikke at jeg hadde gjort det. Jeg ble avvist av en gutt Jeg likte en gutt i flere uker, så spurte jeg han på sjangs og han sa nei, han ville bli kjæreste med venninna mi.. Jeg trodde nesten at livet var over i ca 3 minutter… ung kjærleik altså.Fikk egne penger Mamma ga meg 200 kr for at jeg skulle for første gang reise til byen og kjøpe julegaver til henne og søstra mi. Men endte opp med å bruke de på ting til meg selv… der vant jeg jo tillitspoeng..NOT.Jeg kjørte bil alene Den dagen jeg fikk lappen så hadde søte mamma’n min fylt opp tanken på bilen sin og jeg fikk den til disposisjon. Men, jeg torde ikke kjøre alene før 6 timer etter at jeg kom hjem med lappen i lomma.. Måtte bygge opp gut’s først tiiihiii… Det var tross alt regnvær 😳Første og siste alenehjemmefest Jeg fikk lov å ha en liten fest her hjemme med max 10 venner, og alkohol var ikke lov. Vel, ryktene spredde seg fort og dette ble da en fest med over 50 stk og nesten alle hadde med alkohol.. HJÆLP!! (grøss og gru) ooooooops….Vel, dette var noen av mine minner fra min første gang.. Det finnes så mange flere, men kanskje greit å avslutte en gang også hehe…

“Minner er dagboken vi alle bærer med oss”

Ønsker dere en fin søndag

-Lene- 🌹

 

Vil dere ha ei stripe?

“Han dro frem et cd cover, jeg trodde han skulle bytte musikk bare, men neida, det coveret inneholdt noe helt annet enn en cd plate for å si det sånn”

Jeg har vært singel, og jeg har vært med på dumme ting som virket fornuftig der og da. Ting som jeg angret på når jeg var midt i det. Som for eksempel en sommerkveld da jeg og en venninne bestemte oss for at vi skulle dra ut på byen i Tønsberg. Vi hadde det så moro, og ville ikke at kvelden skulle ende riktig ennå.Vi ble bedt med på et nach, og det ble vi med på siden vi var i farta og det å legge seg ikke frista. Det var mange som ble med dit, og vi tenkte da at det var helt greit. Og livlig var det, vi hadde det gøy, men det var helt frem til han som bodde der dro frem et cd cover fylt med noe jeg antar var kokain!! «Vil dere ha ei stripe?» Ehhh «Nei takk, ellers takk»😱

Vi visste ikke helt hvor vi skulle gjøre av oss da vi liksom ikke kunne reise oss opp å gå med en gang. Så vi måtte bare late som ingenting til de var ferdige å sniffe det greiene inn. Etter dette gikk vi på do som HELDIGVIS var i gangen, tok med skoene inn der, og fikk sneket oss ut døra. Dette ville vi ikke være en del av. ÆSJ !!! NEI til narkotika!!!!🤬

Ha en fin dag alle sammen

-Lene-

Solist? Jeg?

 

«Måne og sol, skyer og vind, og blomster og barn skapte vår jord…. Dette er en sang som er veldig kjent for meg, denne sang jeg alene i kirken mange ganger, dette var på barneskolen, da frykt ikke var et ord i min tanke»

Men så, etter å ha gått i det trygge skolekoret meldte Mamma meg på audition til aspirantkoret til Sandefjord jentekor, og jeg var så spent. Men shit, det var skummelt også og når det nærmet seg, gruet jeg meg. Hadde hørt at det var «skumle» saker, seriøs setting liksom. Dagen kom og det var dags å reise til nabobyen. 😱Da det var min tur til å synge, så kom jeg inn i en stor sal med et stort svart flygel, høyt under taket og en veldig alvorlig, men utrolig snill dirigent og hans kone. Jeg skulle prøvesynge og de ville jeg skulle synge «alle fugler, små de er» fra laveste tone til høyeste sopran.

Etter audition dro vi hjem i vente på å høre om jeg var tatt inn i koret, og det tok ikke lange tia før han ringte og ønsket meg velkommen som høyeste sopran. Etter veldig kort tid i aspirantkoret, ble jeg flyttet over til Sandefjord Jentekor.

Trivdes kjempegodt, og vi var på turné i både innland og utland. Etter en stund ble jeg tatt ut til sologruppen. Solist?Jeg? Da kjente jeg angsten kom krypende, for dette torde jeg virkelig ikke. Dette er en av verdens beste jentekor, og neste på turne listen var USA!! Reise til Usa alene var skummelt. Solist var skummelt…. Så jeg bråsluttet i koret, nektet å gå. Til mamma og dirigenten’s sin store fortvilelse, han ringte faktisk mamma mange ganger for å prøve å få meg inn igjen… Jeg var flink å synge skjønner dere..tralallalalaaaa. Men, ingen fikk overtalt meg og jeg dro ikke tilbake.

Men jeg fortsatte med musikk og sang på ungdoms skolen og videregående da 🙏😊

Ha en fin søndag 😊

-Lene-

Skriket fra skogen..

Ulykke? 

En sommer for mange år siden så dro vi på Norgesferie og en av stedene vi var innom var et lite sted som het Ørnes. Den dagen vi skulle kjøre fra Bodø og ut dit var det skikkelig storm og det pøse regna, sikten var meget dårlig så vi kjørte ganske rolig. Vi kom rundt en sving og der så vi noen billys som kom fra en bil som ikke akkurat sto plassert på en normal måte et stykke oppi skogen. Hva var dette, var det ulykke? Vi måtte stoppe og se hva dette var, så han jeg var på tur med og de vi reiste sammen med gikk ut for å se hva dette var for noe. Jeg hadde Daniel på 1,5 år i bilen, så jeg ble i bilen helt til det kom det en gutt bort mot oss og var skikkelig stressa, nervøs og ikke minst skada. Han hadde kjørt av veien, og han gråt og var så redd stakkar. Det var dårlig med dekning på telefonen så vi kom ikke igjennom til 113 med det første heller.Finner henne ikke 

Vi fikk satt han inn i bilen for han var så kald og skalv som et aspeløv, og han gjentok gang på gang “jeg kjørte ikke fort, jeg kjørte ikke fort”. Plutselig sier han: “Jeg var ikke alene i bilen , jeg hadde med meg min venninne men jeg finner henne ikke!!!” Vi fikk flyttet på bilen slik at lysene lyste opp mot skogen. Jeg tok ned vinduet og prøver så godt jeg kunne å kikke etter henne, så får jeg høre et skrik fra langt inni skogen .. Mammaaaaa…. Mammaaaa….. det gikk kaldt nedover ryggen min og jeg følte et øyeblikk at jeg var i en scene fra en film. Gutta gikk ut i skogen og leita etter henne og til slutt fant de henne, hun hadde blitt kastet 60 meter ut i fra bilen , hun satt fast i et pigg trå gjerde og var hardt skadd, veldig kald og redd. De tok med pledd som vi heldigvis hadde med oss og vann til henne da de ikke kunne røre henne før ambulansen kom.4 timer senere

Klokka var over midnatt så jeg måtte komme meg frem til Hotellet i Ørnes med Daniel, så jeg og ei fra den andre bilen, tok med oss min sønn og kjørte dit mens de andre ble igjen sammen med de involverte og ventet på sykebilen. Det tok 4 timer før sykebilen kom, men gutta hadde klart å holde henne varm og ved mot ved å sitte sammen med henne. Dagen etter ringte vi til sykehuset i Bodø og fikk vite at hun hadde alvorlige, men at hun var stabil og han som kjørte var ok , og de takket for at vi hadde stoppet, da utfallet hadde vært noe helt annet hvis ikke.

Men en ting er sikkert, skriket fra skogen glemmer jeg ALDRI!

-Lene-

Dette er en repost av en av mine første innlegg