Jeg elsker Ä hÞre pÄ historier om ting vi gjorde som barn, som for eksempel opplevelser som Mamma og Pappa hadde med oss/meg som liten og det finnes et par tre historier som var litt av en skrekk opplevelse for dem.
Vi bodde borti gata her i et leid hus mens byggingen av huset her pÄgikk, vi fikk lov Ä vÊre ute i gata sammen med alle de andre barna. Pappa var i nye huset og jobba og mamma var hjemme. Jeg var litt over 2 Är og kjapp som de fleste smÄbarn er. Jeg fikk sikkert Þye pÄ noe jeg mÄtte utforske pÄ andre siden av toglinja, sÄ jeg snek meg unna og krabba under grinda og ut pÄ tog skinna. SÄ kom toget og det hang pÄ tuta noe det ellers aldri gjorde, sÄ pappa og alle andre kom springende bortover gata. Mamma fikk Þye pÄ meg pÄ andre siden og torde ikke vise seg eller rope pÄ meg i frykt for at jeg skulle springe mot henne.Heldigvis ble jeg stÄende helt stille mens toget passerte, men det visste jo ikke de fÞr toget faktisk hadde passert. Herregud, sÄ ille det mÄtte ha vÊrt for de som sÄ pÄ og opplevde dette, og jeg sier bare takk gud for at jeg hadde sÄpass vett at jeg ble stÄende stille. à ret etter hadde vi flyttet inn i huset her og jeg ville ha eple, skallet ble skrelt av og jeg snek til meg skallet som ble fjernet. Dermed satte det seg helt fast i halsen min, pappa prÞvde alt mulig for Ä fÄ det ut. Men jeg rakk Ä bli blÄ pÄ leppene og slapp i kroppen, til slutt tok han tak i beina mine og ristet meg i panikk og skallet kom ut. Jeg kom meg sakte men sikkert til hektene igjen. Hendelsen er noe de aldri vil glemme.. Jeg var tydeligvis en ulykkesfugl jeg (allerede da).
Senere samme Är var vi pÄ bilferie, og i en av byene vi stoppet i sÄ spaserte vi litt rundt omkring. SÞstra mi og jeg gikk foran Mamma og Pappa.. Plutselig sÄ smeller det biter av takstein fra taket over oss rett ned i gata millimeter foran henne og meg. SÄ at jeg kom meg igjennom min barndom er jo rett Ä slett flaks.
Jeg satt pÄ venterommet hos gynekologen, min trofaste kvinnelige lege. Hun var en person som gjorde at jeg aldri gruet meg til Ä gÄ pÄ disse undersÞkelsene, sÄ det var helt greit. Det var ei jente som var inne foran meg som tydeligvis hadde med seg venninnen sin som satt og ventet pÄ henne.
NĂ„r hun kom ut fra legen sa hun til venninnen sin âĂ h herregud sĂ„ flaut, vikaren var bare sĂ„ kjekk, det var skikkelig pinlig tiiiihiiiiiâ OMG, tenkte jeg i mitt stille sinn og kjente at jeg fikk litt panikk, disse undersĂžkelsene er jo best med min KVINNELIGE lege. SĂ„ hĂžrer jeg âLene?â Jeg snudde meg og der sto altsĂ„ den fineste legen jeg hadde sett, kanskje et par Ă„r yngre enn meg!âNei, nei, neiâ jeg hadde lyst Ă„ late som om at det ikke var meg Ă„ bare gĂ„ derfra, men jeg kunne liksom ikke det da. Vel inne pĂ„ kontoret og etter litt prating sĂ„ var det klart for stolen, den fryktede, men nĂždvendige stolen. Jeg MĂ TTE jo sjekke meg, jeg var flink Ă„ sjekke meg nĂ„r innkallingen kom.
Opp i stolen, inn med nebbet, prĂžver ble tatt. Phuu, snart ferdig! âSĂ„nn, da var det gjort, da kan du bare kle pĂ„ deg og komme bort til meg etterpĂ„â sa han, og gikk til kontor pulten sin. Tilbake lĂ„ jeg, fortsatt med det sĂžlvnebbet godt plassertâŠhan hadde glemt Ă„ ta det ut fĂžr han satte seg ved pcâen sinâŠShit!! âEh, unnskyld meg, men kunne du tatt ut den dingsen slik at jeg kan gĂ„ ned herfra?âDette var altsĂ„ sĂ„ flaut, men heldigvis sĂ„ ble han enda flauere enn meg da, sĂ„ det var en morsom avslutning pĂ„ et legebesĂžk jeg skulle Ăžnske jeg var foruten. Gynekolog time er greit det, men helst IKKE med en ung meget kjekk lege, takk, men ellers takk.
«NÄr har du termin da?» Dette er et spÞrsmÄl jeg ALDRI kommer til Ä stille noen gang igjen, for det har jeg gjort en gang for mye. Og det er en ting jeg aldri kommer til Ä glemme.
NÄr noen forteller deg at det du gjÞr er galt, sÄ hÞrer man pÄ, tar inn rÄd, og som regel sÄ gjÞr man som vil etterpÄ uansett. Men hvis man virkelig trÄkker i salaten og gjÞr noe som er HELT feil, sÄ lÊrer man virkelig av sine feil. Det gjÞr i hvert fall jeg, og spesielt denne gangen jeg skal fortelle om nÄ. Blir skikkelig flau ved tanken, jeg burde aldri ha stilt dette spÞrsmÄlet.
Jeg hadde fĂ„tt Daniel og han lĂ„ pĂ„ nyfĂždt overvĂ„king, sĂ„ jeg fikk ikke ha han sammen med meg hele tiden. SĂ„ jeg gikk litt turer ned i kantina og ut for Ă„ fĂ„ timene til Ă„ gĂ„ fĂžr Pappaân og familie kom pĂ„ besĂžk. Nede i kantina kjĂžpte jeg et blad, fant meg et bord og satte meg ned. Etter en god stund der alene, kom det ei jente bort og spurte om hun kunne sette seg sammen med meg.
SĂ„ klart du kan sa jeg da, og jeg merket fort at hun hadde kjedet seg pĂ„ eget bord lenge. Ja, det er kjedelig pĂ„ sykehuset, timene blir sĂ„ lange sa jeg. Ja fy sĂžren, svarte hunâŠ. Men, nĂ„r har du termin da? sa jeg og sĂ„ ned pĂ„ magen hennes. Jeg sĂ„ at hun ble helt rĂžd i ansiktet og ubekvem. Jeg er ikke gravid jeg, jeg bare venter pĂ„ Ă„ fĂ„ besĂžke mamma som er til behandling her.
Jeg hadde mest lyst til Ä falle ned i et hull i bakken og gjemme meg for alltid, hvorfor i all verden spurte jeg om noe sÄnt uten Ä vite! Dette er en ting som virkelig satte spor i meg, kanskje jeg Þdela hennes dag, kanskje jeg trykte ned en god selvtillit. Heldigvis godtok hun min unnskyldning og jeg ble sÄ stressa at hun til slutt sa, slapp av, det gÄr helt fint.
Dette er mange mange Är siden, men jeg glemmer det ikke. Og jeg har ALDRI spurt noen om det spÞrsmÄlet igjen uten at jeg er 100% sikker pÄ at personen ER gravid. Noen ganger lÞnner det seg Ä tenke seg om 2 ganger fÞr man spÞr noen om noe. Jeg fikk meg virkelig en lÊrepenge. Og fortjente Ä fÞle meg dritt!!
«Jeg er ikke en sÄnn type som bryr meg sÄ mye om andres mÄte Ä vÊre pÄ, men man blir jo nedstemt av Ä vÊre omringet av negative mennesker»
Jeg var pÄ et tegnekurs engang hvor hun jeg havnet ved siden av sÄ negativt pÄ ALT som ble lÊrt bort der. Snakket negativt om alle menneskene rundt der, og nektet Ä holde kjeft nÄr hun fikk beskjed om det. Hun belÊrte ogsÄ lÊreren der. Kverulerte ang alt han sa og jeg kan ikke skjÞnne hvorfor hun i det hele tatt melder seg pÄ et kurs hun Äpenbart IKKE hadde interesse av.HumÞret hennes pÄvirket alle rundt der, og jeg ble flau pÄ hennes vegne. Meningen var jo Ä lÊre en del der, men det var jammen ikke lett. Gikk ut derfra i mye verre humÞr enn det jeg kom dit i. SÄ hennes humÞr pÄvirket meg virkelig, var litt sint nÄr jeg gikk derfra. Heldigvis hadde jeg fÄtt med meg en ting eller to kurslÊreren lÊrte bort, men skulle absolutt ha lÊrt mer.
En sommerkveld for noen Ă„r siden ringte en kamerat til meg og spurte om jeg ville bli med ut pĂ„ vannet en tur. Det var helt perfekt at han spurte om det denne kvelden for mĂ„nen var helt utrolig fin, svĂŠr og knall oransje. Da kunne jeg fĂ„ tatt en fint bilde av den. Endelig đ
Vannet var blikk stille, gledet meg sÄ til Ä komme ut og rundt det fjellet som hindret meg fra Ä se mÄnen. Vi putret utover, og vannet var sÄ stille og fint. Da vi rundet fjellet fikk jeg se den fineste mÄnen jeg noen gang har sett, men det begynte Ä bli dÞnninger. Og de ble bare StÞrre og stÞrre!
NÄ mÄtte jeg holde meg fast, de var sÄ kraftige at vi bestemte oss for Ä snu, dette var ikke trygt lenger mente han, men jeg ville ta bilde av mÄnen. Jeg kunne jo ikke gÄ glipp av det, men jeg burde latt kamera ligge.
Da jeg tok etter kamera sĂ„ slapp jeg taket i bĂ„ten og ble kastet opp i lufta, da jeg landet sĂ„ slo overkroppen min seg over beina mine med ganske sĂ„ stor kraft og jeg datt sammen i midten av bĂ„ten. (det heter sikkert noe annet pĂ„ bĂ„tsprĂ„k)đ
Jeg ble svimmel, kvalm og det ble litt svart der et Ăžyeblikk, jeg kjente at ryggen hadde fĂ„tt seg en smell. Men som min gamle fastlege alltid sa, sikkert bare muskulĂŠrt, sĂ„ det var det jeg tenkte.Â
Da vi endelig kom oss inn til brygga, beit jeg i meg den forferdelige smerten og kom meg ut av bÄten pÄ et vis og bort til bilen, jeg mÄtte hjem. Da jeg begynte Ä kjÞre kjente jeg at dette ikke gikk, jeg mÄtte kjÞre innom legevakta.
Ble sendt videre til TÞnsberg pÄ akuttmottaket der, nÄ mÄtte jeg bli kjÞrt. NÄ klarte jeg ikke Ä sitte engang. Der borte var det kÞ, og nÄr de foran meg med «flis» i fingeren kom inn fÞr meg sÄ gikk jeg i skranken. Men fikk vite at det var ca 9 timers ventetid! KÞ er KÞ! Da dro jeg hjem.
Fikk en time dagen etter kl 09.00 og sov nesten ikke den natta. NĂ„r jeg kom pĂ„ sykehuset igjen og kom inn til legen, la de meg rett ned, pĂ„ med nakkekrage og jeg fikk ikke lov Ă„ stĂ„. Som legen sa, dette skulle vĂŠrt gjort i gĂ„r!!!! Ă h sier du det ja đ
RĂžntgen av rygg og nakke ble tatt, undersĂžkelser i hue og rĂŠvva (sistnevnte bokstavelig talt)! Enden pĂ„ visa var et brudd i ryggen, som er det vondeste jeg har opplevd (sett bort i fra fĂždsel). Men ble pleiet godt og fikk verdens fineste ringebjelle av Mamma..âpling plingâ nĂ„r jeg trengte noe <3 Mitt rĂ„d er : Ikke slipp taket , det kan bli vondt !!
I 1973 bygde Pappa og Mamma et hus her i Larvik, jeg var 2 Ă„r og sprang rundt i gatene i bleia hehe đ Satt tilogmed pĂ„ grunnmuren mens Pappa jobba med den, for det var viktig Ă„ vĂŠre med der det skjedde. Det var i dette huset jeg vokste opp, der jeg skapte barndomsminner og opplevde min fĂžrste gang av det meste.NĂ„ er dette vĂ„rt, vi kjĂžpte mitt barndomshjem i februar 2015 , og det tok lang tid fĂžr dette virkelig fĂžltes som mitt hjem. NĂ„ skulle vi pusse opp og gjĂžre litt forandringer, fĂ„ dette til Ă„ bli vĂ„rt. Da vi begynte Ă„ rive litt vegger og plater i kjelleren fant vi notater pĂ„ vegger, bak panelet og pĂ„ muren. Dette ble da skrevet pĂ„ 70 tallet . Det var sĂ„ moro og jeg var sĂ„ spent pĂ„ om det sto skrevet mer rundt omkring, sĂ„ jeg gledet meg til Ă„ fortsette med dette đ
Da vi skulle rive av tapeten pĂ„ soverommet sto det skrevet datoer, lengde bredde og antall tapetremser som trengtes til hvilken vegg. PĂ„ kjĂžkkenet under 3-4 forskjellige tapeter sto det nĂ„r tapetene ble lagt, hvor lang tid det tok og underskrifter. For meg sĂ„ var dette litt spesielt da det var mine foreldre som en gang skrev dette. â€
Siden jeg syns dette var sĂ„ gĂžy sĂ„ begynte jeg Ă„ skrive pĂ„ veggen fĂžr det ble lagt panel rundt omkring. SĂ„ under panelet som vi nĂ„ har satt opp i alle rom stĂ„r det skrevet mer enn dato og underskrift, vi har skrevet historier og lagt inn en ting eller to der, sĂ„ det blir nok gĂžy for de som en gang langt inn i fremtiden skal rive disse veggene, forelĂžpig sĂ„ er det ingen som vet. Det er godt gjemt sĂ„ skriften bak panelet kan ingen seâŠ
Jeg husker min fĂžrste gang av det meste, det setter spor og er ikke sĂ„ lett Ă„ glemme. Noen ting vil man glemme, andre ting fĂ„r meg til Ă„ smile den dag i dag. Minner⊠det er koselig Ă„ ha đ
FĂžrste gang jeg..
Drakk alkohol Herregud, denne gangen vil jeg vel helst bare glemme egentlig. Men venninna mi og jeg fikk tak i hjemmebrent, og hvordan det gikk, jo det kan du lese herđłHadde sex Omg!!!, tenkte jeg. Er det meningen at vi jenter mĂ„ vĂŠre med pĂ„ dette gang pĂ„ gang tenkte jeg. Var jo skikkelig vondt!! Dette skal jeg aldri gjĂžre igjen fant jeg ut, jeg skjĂžnte ikke vitsen. (hehe) dessuten sĂ„ syns jeg at det tĂžffeste var Ă„ si at jeg hadde gjort, ikke at jeg hadde gjort det. Jeg ble avvist av en gutt Jeg likte en gutt i flere uker, sĂ„ spurte jeg han pĂ„ sjangs og han sa nei, han ville bli kjĂŠreste med venninna mi.. Jeg trodde nesten at livet var over i ca 3 minutter⊠ung kjĂŠrleik altsĂ„.Fikk egne penger Mamma ga meg 200 kr for at jeg skulle for fĂžrste gang reise til byen og kjĂžpe julegaver til henne og sĂžstra mi. Men endte opp med Ă„ bruke de pĂ„ ting til meg selv⊠der vant jeg jo tillitspoeng..NOT.Jeg kjĂžrte bil alene Den dagen jeg fikk lappen sĂ„ hadde sĂžte mammaân min fylt opp tanken pĂ„ bilen sin og jeg fikk den til disposisjon. Men, jeg torde ikke kjĂžre alene fĂžr 6 timer etter at jeg kom hjem med lappen i lomma.. MĂ„tte bygge opp gutâs fĂžrst tiiihiii⊠Det var tross alt regnvĂŠr đłFĂžrste og siste alenehjemmefest Jeg fikk lov Ă„ ha en liten fest her hjemme med max 10 venner, og alkohol var ikke lov. Vel, ryktene spredde seg fort og dette ble da en fest med over 50 stk og nesten alle hadde med alkohol.. HJĂLP!! (grĂžss og gru) ooooooopsâŠ.Vel, dette var noen av mine minner fra min fĂžrste gang.. Det finnes sĂ„ mange flere, men kanskje greit Ă„ avslutte en gang ogsĂ„ heheâŠ
âHan dro frem et cd cover, jeg trodde han skulle bytte musikk bare, men neida, det coveret inneholdt noe helt annet enn en cd plate for Ă„ si det sĂ„nnâ
Jeg har vĂŠrt singel, og jeg har vĂŠrt med pĂ„ dumme ting som virket fornuftig der og da. Ting som jeg angret pĂ„ nĂ„r jeg var midt i det. Som for eksempel en sommerkveld da jeg og en venninne bestemte oss for at vi skulle dra ut pĂ„ byen i TĂžnsberg. Vi hadde det sĂ„ moro, og ville ikke at kvelden skulle ende riktig ennĂ„.Vi ble bedt med pĂ„ et nach, og det ble vi med pĂ„ siden vi var i farta og det Ă„ legge seg ikke frista. Det var mange som ble med dit, og vi tenkte da at det var helt greit. Og livlig var det, vi hadde det gĂžy, men det var helt frem til han som bodde der dro frem et cd cover fylt med noe jeg antar var kokain!! «Vil dere ha ei stripe?» Ehhh «Nei takk, ellers takk»đ±
Vi visste ikke helt hvor vi skulle gjĂžre av oss da vi liksom ikke kunne reise oss opp Ă„ gĂ„ med en gang. SĂ„ vi mĂ„tte bare late som ingenting til de var ferdige Ă„ sniffe det greiene inn. Etter dette gikk vi pĂ„ do som HELDIGVIS var i gangen, tok med skoene inn der, og fikk sneket oss ut dĂžra. Dette ville vi ikke vĂŠre en del av. ĂSJ !!! NEI til narkotika!!!!đ€Ź
«MĂ„ne og sol, skyer og vind, og blomster og barn skapte vĂ„r jordâŠ. Dette er en sang som er veldig kjent for meg, denne sang jeg alene i kirken mange ganger, dette var pĂ„ barneskolen, da frykt ikke var et ord i min tanke»
Men sĂ„, etter Ă„ ha gĂ„tt i det trygge skolekoret meldte Mamma meg pĂ„ audition til aspirantkoret til Sandefjord jentekor, og jeg var sĂ„ spent. Men shit, det var skummelt ogsĂ„ og nĂ„r det nĂŠrmet seg, gruet jeg meg. Hadde hĂžrt at det var «skumle» saker, seriĂžs setting liksom. Dagen kom og det var dags Ă„ reise til nabobyen. đ±Da det var min tur til Ă„ synge, sĂ„ kom jeg inn i en stor sal med et stort svart flygel, hĂžyt under taket og en veldig alvorlig, men utrolig snill dirigent og hans kone. Jeg skulle prĂžvesynge og de ville jeg skulle synge «alle fugler, smĂ„ de er» fra laveste tone til hĂžyeste sopran.
Etter audition dro vi hjem i vente pÄ Ä hÞre om jeg var tatt inn i koret, og det tok ikke lange tia fÞr han ringte og Þnsket meg velkommen som hÞyeste sopran. Etter veldig kort tid i aspirantkoret, ble jeg flyttet over til Sandefjord Jentekor.
En sommer for mange Ă„r siden sĂ„ dro vi pĂ„ Norgesferie og en av stedene vi var innom var et lite sted som het Ărnes. Den dagen vi skulle kjĂžre fra BodĂž og ut dit var det skikkelig storm og det pĂžse regna, sikten var meget dĂ„rlig sĂ„ vi kjĂžrte ganske rolig. Vi kom rundt en sving og der sĂ„ vi noen billys som kom fra en bil som ikke akkurat sto plassert pĂ„ en normal mĂ„te et stykke oppi skogen. Hva var dette, var det ulykke? Vi mĂ„tte stoppe og se hva dette var, sĂ„ han jeg var pĂ„ tur med og de vi reiste sammen med gikk ut for Ă„ se hva dette var for noe. Jeg hadde Daniel pĂ„ 1,5 Ă„r i bilen, sĂ„ jeg ble i bilen helt til det kom det en gutt bort mot oss og var skikkelig stressa, nervĂžs og ikke minst skada. Han hadde kjĂžrt av veien, og han grĂ„t og var sĂ„ redd stakkar. Det var dĂ„rlig med dekning pĂ„ telefonen sĂ„ vi kom ikke igjennom til 113 med det fĂžrste heller.Finner henne ikkeÂ
Vi fikk satt han inn i bilen for han var sĂ„ kald og skalv som et aspelĂžv, og han gjentok gang pĂ„ gang âjeg kjĂžrte ikke fort, jeg kjĂžrte ikke fortâ. Plutselig sier han: âJeg var ikke alene i bilen , jeg hadde med meg min venninne men jeg finner henne ikke!!!â Vi fikk flyttet pĂ„Â bilen slik at lysene lyste opp mot skogen. Jeg tok ned vinduet og prĂžver sĂ„ godt jeg kunne Ă„ kikke etter henne, sĂ„ fĂ„r jeg hĂžre et skrik fra langt inni skogen .. MammaaaaaâŠ. MammaaaaâŠ.. det gikk kaldt nedover ryggen min og jeg fĂžlte et Ăžyeblikk at jeg var i en scene fra en film. Gutta gikk ut i skogen og leita etter henne og til slutt fant de henne, hun hadde blitt kastet 60 meter ut i fra bilen , hun satt fast i et pigg trĂ„ gjerde og var hardt skadd, veldig kald og redd. De tok med pledd som vi heldigvis hadde med oss og vann til henne da de ikke kunne rĂžre henne fĂžr ambulansen kom.4 timer senere
Klokka var over midnatt sĂ„ jeg mĂ„tte komme meg frem til Hotellet i Ărnes med Daniel, sĂ„ jeg og ei fra den andre bilen, tok med oss min sĂžnn og kjĂžrte dit mens de andre ble igjen sammen med de involverte og ventet pĂ„ sykebilen. Det tok 4 timer fĂžr sykebilen kom, men gutta hadde klart Ă„ holde henne varm og ved mot ved Ă„ sitte sammen med henne. Dagen etter ringte vi til sykehuset i BodĂž og fikk vite at hun hadde alvorlige, men at hun var stabil og han som kjĂžrte var ok , og de takket for at vi hadde stoppet, da utfallet hadde vĂŠrt noe helt annet hvis ikke.
Men en ting er sikkert, skriket fra skogen glemmer jeg ALDRI!
