Jeg hylte av mitt eget speilbilde

Hva gjÞr du dersom du vÄkner av lyder som ikke skal vÊre i huset? Sjekker du det ut eller gjemmer du deg under dyna?

I natt brĂ„vĂ„knet jeg av en skrapelyd som ikke hĂžrer hjemme her, ble liggende med hjertebank Ă„ hĂžre etter og tenkte at NÅ mĂ„ jeg vekke Rune! Men han skulle jo opp kl 05 for Ă„ dra pĂ„ jobb sĂ„ jeg mĂ„tte prĂžve Ă„ finne ut av det selv fĂžr jeg evt skulle vekke han. Jeg fĂžlte at det ble for dumt Ă„ dra han opp av senga hvis det viste seg Ă„ bare vĂŠre noe smĂ„tteri.

 

Lyden kom og gikk, og jeg prÞvde Ä roe ned hjerte slik at jeg kunne hÞre etter. Virket som det kom fra naborommet og jeg konkluderte med at det sikkert ikke var noe farlig sÄ jeg lot han sove og snek meg ut av senga. NÄr jeg kom ut i gangen sÄ hÞrte jeg et dunk i veggen og snudde meg fort mot soverommet for Ä komme meg i senga igjen.

 

Stort sett sÄ er det en naturlig forklaring pÄ alt, men er man lettskremt sÄ er man lettskremt.

 

NÄr jeg snudde meg sÄ skvatt jeg altsÄ sÄ mye at jeg hylte et Þyeblikk for jeg sÄ jo tydelig at en person kom mot meg. Hjerte gikk fra 130 til 210 pÄ et sekund fÞr jeg innsÄ at det var eget speilbilde jeg sÄ. Uff, trÞtt og med null linser/briller pÄ sÄ var det nok til at jeg ble skikkelig redd (lover ikke godt!) Men mÄtte le litt midt oppi det hele, er det mulig Ä bli sÄ skremt av seg selv?

 

NĂ„r pulsen hadde roet seg litt gikk jeg inn pĂ„ badet hvor jeg hĂžrte lyden kom fra. En overblikk over rommet fĂžrst for Ă„ se at det faktisk ikke var noe der fĂžr jeg til slutt fant jeg ut at jeg hadde jo satt moppen mot veggen fĂžr jeg la meg. SĂ„ hadde den vel mistet “taket” og flyttet seg litt etter litt langs veggen og til slutt stoppa den i en ny vegg med et dunk. Skumle greier midt pĂ„ natta altsĂ„!

Ha en god natt

mariposa-script-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, fĂžlg meg gjerne đŸ€ž
 

Det er tydeligvis pÄ do det skjer!

«Jeg hÞrte det knirket i dÞren og kjente at hjerte mitt dunket hardere og hardere. Skrittene jeg hÞrte var annerledes enn slik de burde vÊre. Dette var ingen vanlig gange og innimellom ble det helt stille. Klokken var 03.20 pÄ natten og jeg trodde jeg var den eneste der»

SÄnn egentlig sÄ er jeg litt tÞff selv om at jeg ikke er det. Med det mener jeg at hvis jeg er alene hjemme og hÞrer noe, sÄ gÄr jeg for Ä finne ut hva det er. Det er som regel bare et eller annet ufarlig, for hvis det skulle vÊrt annet sÄ hadde jo alarmen slÄtt ut. I dag tenkte jeg at jeg skulle dele et par opplevelser jeg har hatt som enten har skremt meg skikkelig eller som har gjort meg engstelig. Jeg er kanskje litt i overkant lettskremt, men noen mÄ jo vÊre det ogsÄ.

 

Lyset ble slÄtt av

De fleste vet at hvis noen skal pranke meg med noe sĂ„ burde det ikke vĂŠre ting som kan skremme livet av meg. SĂ„ jeg fĂžler meg ganske trygg nĂ„r det kommer til det, men likevel sĂ„ vet man jo aldri da. Venninna mi, Rune og jeg spilte kort en kveld her for et par, tre Ă„r siden. Av en eller annen grunn sĂ„ gikk jeg ned pĂ„ do. Mens jeg satt der inne sĂ„ ble lyset slĂ„tt av, du vet nĂ„r det gĂ„r fra helt lyst i rommet til helt svart uventet (man blir jo nesten blind), det er jo bare sĂ„ ekkelt. Bare det fikk jo pulsen min opp pĂ„ 220 med en gang. Jeg bare ropte ut : “HAHA sĂ„ morsomt altsĂ„, slĂ„ det pĂ„ igjen!”, men fikk ingen svar av noen. Inni mitt hodet hĂžrte jeg jo skritt pĂ„ utsiden ogsĂ„ sĂ„ jeg regnet med at en av dem listet seg opp igjen og latet som ingenting.

 

Jeg hÞrte jo at bryteren ble slÄtt fysisk av, sÄ det mÄtte jo vÊre noen som slo det av. NÄr jeg kom opp igjen sÄ nektet dem, ingen hadde vÊrt der, kors pÄ halsen, jeg sverger og alt det der. Jeg mÄ jo si at jeg sÄ jo pÄ dem at det faktisk var fakta at de ikke hadde vÊrt der og da mÄ jeg si jeg virkelig ble redd. Jeg VET jo at pÄ et eller annet tidspunkt sÄ hadde en av dem til slutt hadde sagt at det var de som hadde det gÞy. Jeg tror jeg spurte Rune helt til han sovna den kvelden, men ingen innrÞmmelser ihverfall. Ingen har sagt noe enda og jeg har spurt bare for Ä fÄ det ut av verden (hodet mitt) hundre ganger! SÄ konklusjonen jeg har kommet frem til er at bryteren sikkert ikke ble slÄtt pÄ helt, slik at den spratt tilbake selv. Kjekt med en lÞsning, ihvertfall en jeg tror pÄ selv
 kanskje!

 

Det er tydeligvis pÄ do det skjer!

 

Lakselv camping

Veldig ofte sĂ„ gĂ„r det utover magen hvis man er skikkelig nervĂžs og da spesielt hvis du er redd for at du mĂ„ pĂ„ do i en setting der du ikke kan eller tĂžr. Vi var med campingvogna i Nord Norge en sommer, pĂ„ Lakselv camping. Der var sanitĂŠranlegget i et gult hus et stykke unna, det var trĂŠr overalt og tanken min var at her tĂžr jeg ikke Ă„ gĂ„ pĂ„ do alene. Og spesielt ikke pĂ„ natta selv om at det blir jo ikke bekmĂžrkt der, men natt er natt og alt er sĂ„ mye skumlere da uansett. NĂ„r kvelden kom sĂ„ var det bare en tanke som gikk i hodet mitt: “Tenk hvis jeg fĂ„r vondt i magen”! Og hva skjer nĂ„r man tenker lenge nok pĂ„ det? Joda, jeg mĂ„tte ut, jeg mĂ„tte bort til det gule huset som nĂ„ pĂ„ natten sĂ„ ut som det verste spĂžkelseshuset. For Ă„ komme til toalettene, sĂ„ mĂ„tte jeg fĂžrst ned en trapp i dette huset, sĂ„ bortover en lang gang og i enden der skulle jeg.

 

Sjekket om jeg var alene fÞrst sÄ gikk jeg inn i en av bÄsene. Plutselig sÄ hÞrte jeg at det knirket i dÞren og hjerte mitt dunket hardere og hardere. Skrittene jeg hÞrte var annerledes enn slik de burde vÊre. Dette var ingen vanlig gange, det var lette skritt og innimellom ble det helt stille. Klokken var 03.20 pÄ natten og jeg trodde jeg var den eneste der. Jeg lÞftet beina, satt musestille og jeg er sikker pÄ hjerte mitt kunne hÞres lang vei. SÄ hÞrte jeg en kremting som jeg kjente igjen og forsiktig sa jeg navnet til personen jeg trodde det var. Og HELDIGVIS svarte hun ja, tror aldri jeg har vÊrt sÄ glad i hele mitt liv. Hun hadde jo sÄ klart listet seg inn, sjekket om hun var alene (ingen bein Ä se under bÄsene) og var like nervÞs som meg. Alt er sÄ mye mindre skummelt nÄr man er 2 i en skummel situasjon.

honey-script-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, fĂžlg meg gjerne đŸ€ž

 

 

 

 

 

Hele kroppen min var skjelven og munnen var tĂžrrere enn noen gang

Det er mange ting som er vanskelige Ä takle i livet, og vi har alle noe vi gruer oss til som vi kanskje mÄ gjÞre selv om vi ikke har lyst. Jeg har opplevd noen ting i livet som fortsatt har spor i hjerte mitt. En av dem var for mange mange Är siden. Det er ikke ting som gjaldt meg personlig, men som jeg opplevde som en av de mest fÞlsomme opplevelser sÄ langt. Jeg var 20 Är og bodde i Sandefjord sammen med min samboer den gang. FamiliebÄndene var tette og det var et godt samhold med bÄde tante, onkler, fettere og kusiner.

 

En av hans kusiner mistet sin unge sÞnn, det var sÄ utrolig trist og ved Ä vise vÄr omsorg sÄ reiste vi til dem . Veien dit var kort, men virket sÄ uendelig lang. Jeg har aldri gruet meg sÄ mye til noe som jeg gjorde da. Hva skulle jeg si? Hva skulle jeg gjÞre nÄr jeg kom inn dit. Tusen tanker flÞy gjennom meg og jeg husker at jeg var bÄde svimmel og kvalm. Jeg mÄtte skjerpe meg, det var IKKE meg det var synd pÄ.

 

Dette er en hendelse som har satt spor i mitt hjerte, og jeg husker denne dagen som om den var i gÄr. Jeg er veldig glad for at jeg var der, selv om at det ikke ble sagt sÄ mye sÄ vet jeg at handling betyr mer enn ord. Noen ganger mÄ man legge sin egen frykt for noe pÄ hylla og vÊre der for andre. 

 

Vi kom frem og gikk opp trappen, da vi kom inn sÄ var sÄ klart stemningen mÞrk og trist. Jeg husker at mammaen og hennes nÊrmeste familie satt rundt det runde kjÞkkenbordet. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjÞre av meg, jeg visste ikke hva jeg skulle si. Hva sier man i en sÄnn situasjon da, jeg husker jeg tenkte at kanskje ord kan utelates og at en klem er det som trengs. Men jeg klarte ikke Ä gjÞre noe, der og da visste jeg rett og slett ikke hva jeg skulle gjÞre.

 

Hele kroppen min var skjelven og munnen var tĂžrrere enn noen gang. SĂ„ snur mammaen seg mot meg, reiser seg opp, gir meg en god klem og sier:” Ikke vĂŠr nervĂžs, det gĂ„r fint. Tusen takk for at du kom, det betyr sĂ„ mye”. Ord jeg aldri vil glemme. Jeg hadde sĂ„ vondt av dem og jeg prĂžvde Ă„ skjule at jeg ikke visste hva jeg skulle si eller gjĂžre, men det klarte jeg ikke. Slike situasjoner er sĂ„ vanskelige, man har sĂ„ lyst Ă„ komme med trĂžstende ord. Jeg overtenkte hva jeg skulle gjĂžre nĂ„r det viste seg at det viktigste var at man var der. 

honey-script-font

 

 

 

HĂ„pet av hele mitt hjerte at noen skulle ringe meg!

I gÄr var jeg hos legen og fikk vaksine mot lungebetennelse, jeg ble sÄ utrolig syk sist nÄr jeg fikk denne betennelsen at legen min syns jeg burde ta den. Jeg er jo ingen fan av sprÞyter sÄ jeg utsatte det noen dager etter at jeg hadde hentet den ut fra apoteket. Men jeg kjente den ikke i det hele tatt, ikke at innholdet ble sprÞytet inn engang. Jeg spurte Rune nÄr jeg kom hjem om han kunne se sprÞytestikket, ble nesten usikker pÄ om den var satt.

 

Det som var mitt problem i gÄr var at nÄr man blir ropt opp sÄ gÄr man inn Ä snakker litt mens de registrerer sprÞyten osv. SÄ blir den satt sÄ mÄ jeg ut Ä sette meg pÄ venterommet igjen. Og som kjent er sÄ er det ofte litt ventetid pÄ et legekontor, sÄ noen av de som kom nÄr jeg gikk inn satt der ogsÄ nÄr jeg kom tilbake og ble sittende. De stolene som var satt ut med gode mellomrom var alle i bruk.

 

Jeg bare syns slikt er litt flaut jeg, ihvertfall der og da. Blir litt ukomfortabel i slike situasjoner selv om at jeg syns det bare er teit Ä i det hele tatt har tenkt den tanken etterpÄ nÄr jeg er ute derfra.

 

Etter at man har satt en vaksine mĂ„ man vente i 20 minutter, kjekt Ă„ vĂŠre hos en lege hvis en allergisk reaksjon skulle kommet. Mens jeg satt der pĂ„ stolen og ventet pĂ„ at minuttene skulle gĂ„ sĂ„ hĂ„pet jeg av hele mitt hjerte at noen skulle ringe meg! Slik at jeg kunne si hĂžyt hvorfor jeg bare satt der. Å sitte der er en ting, men nĂ„r de 20 minuttene har gĂ„tt sĂ„ bare reiser jeg meg og gĂ„r ut liksom. Merkelig oppfĂžrsel og litt flaut egentlig.

 

Ingen ringte, de 20 minuttene gikk skikkelig tregt og stolen var vondt Ä sitte pÄ. SÄ nÄr det var 3 minutter igjen bevegde jeg meg sakte, men sikkert mot utgangsdÞra. PÄ sekundet 20 minutter etter sprÞyta gikk jeg. Det er en sÄnn lettelse Ä vÊre ferdig og kunne gÄ vekk og inn i bilen. Jeg skjÞnner egentlig ikke hvorfor det bryr meg, det er ikke sikkert det bryr noen av dem som var der heller. Jeg overtenker litt innimellom, men jeg er jo litt hÄplÞs nÄr det kommer til slike situasjoner.  

NĂ„ skal jeg nyte sesongens fĂžrste tenkte stearinlys i stua 😊

honey-script-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, fĂžlg meg gjerne đŸ™â€

 

Vi satt der som noen idioter

En venninne og jeg reiste pĂ„ Holmsbu spa for endel Ă„r siden. Vi skulle ha en jenteweekend og kose oss max med mange behandlinger, god mat og drikke. Hotellet var ganske sĂ„ nytt den gangen og det var sĂ„ fantastisk fint der. Solen varmet og vi hadde leid en suite, for denne helgen skulle vi skjemmes bort og nyte spa’et.

 

Vi tok pĂ„ morgenkĂ„per og tĂžfler som lĂ„ klart pĂ„ sengen vĂ„r og gikk ned i spa’et med en gang. Behandlinger hadde vi bestilt i forveien. Ute var det boblebad og fra suiten vĂ„r hadde vi full kontroll over det. Vi hadde ikke lyst Ă„ gĂ„ i dette badet med noen andre enn oss. Vi var begge litt (les mye) sjenerte og ikke helt komfortable i bikini kan man si. Usikre jenter pĂ„ tur.

 

En god latter forlenger livet, det er ihvertfall sikkert. Og latter, det ble det mye av.

 

Etter at en familie var ferdig sÄ sprang vi ned, av med morgenkÄpene og kom oss uti. Herregud, det var jo bare nydelig, og vi nÞt det til det fulle. Etter Ä ha vÊrt i det varme vannet i 30 ish minutter sÄ bestemte vi oss for Ä komme oss opp pÄ rommet. Vi skulle jo dusje og gjÞre oss klare for middag. Men fÞr vi kom sÄ langt sÄ kom det 3 gutter og satte seg oppi sammen med oss.

 

Vi bare sĂ„ pĂ„ hverandre og hadde en samtale med Ăžynene hvor vi begge var enige om at vi skulle IKKE gĂ„ ut av badet ihvertfall, det torde vi rett og slett ikke. SĂ„ i vĂ„rt stille sinn hĂ„pet vi at de bare skulle varme seg litt og sĂ„ gĂ„. Men neida, litt over 1 time ble de sittende. Vi satt der som noen idioter og nĂ„r vi endelig gikk opp sĂ„ var huden vĂ„r ganske sĂ„ lik rosiner kan man si.Tenk at vi IKKE gikk ut av badet fordi vi var redde for Ă„ vise oss i bikini. Vi ble sittende i 1,5 timer i boblebadet. Det er jo bare flaut Ă„ tenke pĂ„ i dag at vi FAKTISK ikke gikk opp. Men Ă„ vĂŠre ung og usikker er ikke bare enkelt. Vi husker det som et morsomt minne og den helgen var bare perfekt. Kunne forresten tenkt meg en spaweekend nĂ„r corona’n har dratt fra verden.

honey-script-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, fĂžlg meg gjerne đŸ™â€

 

Tenk hvis det er sant, nÄ blir jeg skikkelig redd!

De vanlige lydene rundt her er jeg vant med

Rune jobbet seint i gÄr og var ikke hjemme fÞr jeg gikk Ä la meg, jeg hadde sovet utrolig dÄrlig natten fÞr sÄ jeg la meg tidligere enn jeg bruker nÄr han er borte. Liker helst Ä vente pÄ han egentlig, men det orket jeg ikke i gÄr kveld.  Jeg er ikke fan av Ä sove alene, men jeg har lÊrt meg de lydene som hele tiden er rundt her. Sheriff romsterer litt i buret sitt fÞr han har funnet den rette sovestillingen. DÞren inn til verandaen slÄr med jevne mellomrom, og jeg vet at det hender det dunker litt i rullegardina hvis det blÄser.

 

Hjerte mitt banket fortere enn noen gang

Jeg fÞler meg ikke utrygg hjemme for alarmen er pÄ i hele huset og tv underholder meg til jeg sovner. Jeg var sÄ utrolig trÞtt og jeg sovnet nesten med en eneste gang. SÄ vÄkner jeg av et brak, etterfulgt av knusing av glass og det kom fra inni huset. Hjertet mitt holdte pÄ Ä sprekke og det fÞltes som at det satte seg i halsen min og jeg var sikker pÄ at alarmen hadde sviktet meg og noen var i huset. Tenk hvis det er sant, nÄ blir jeg skikkelig redd!

 

Jeg lusket meg ut av soverommet

Telefonen min var tom for strĂžm fĂžr jeg la meg sĂ„ jeg la den pĂ„ lading pĂ„ kontoret. Åh i svarte, 1000 tanker flĂžy rundt i hodet mitt og jeg vurderte et Ăžyeblikk Ă„ utlĂžse alarmen. Fant ut at det hjalp nok ikke stort at jeg gjemte meg under dyna sĂ„ jeg valgte Ă„ tro at her er det en forklaring. Jeg lusket meg ut av soverommet og inn pĂ„ naborommet for Ă„ finne telefonen.FĂžrste jeg gjorde var Ă„ sjekke om alarmen var tilkoblet og aktiv. Det var den!

 

Det var ikke en drĂžm

Ok, da hadde det ikke kommet noen inn, sÄ da fikk jeg luske meg videre. Med hjerte fortsatt i halsen og telefonen klar til redning sneik jeg meg rundt hjÞrnet ut til stua. Der sÄ alt normalt ut, videre til kjÞkkenet og der sÄ alt normalt ut. Jeg VISSTE at noe hadde skjedd, for det braket som var var ikke til Ä ta feil av. Det var ikke i en drÞm, men nÄ kjente jeg meg litt mer rolig og gikk over til detektivmodus, for dette mÄtte jeg finne ut av!

 

Ikke noe unormalt Ă„ se

Etter Ä ha dobbeltsjekket bad, gang, stue og kjÞkken og lyttet med all min makt ned i kjelleren begynte jeg Ä sjekke utsiden. Jeg sto bak gardinene og lÞftet pÄ kanten sÄ jeg fikk sett ut, i hvert eneste vindu. En evt tyv pÄ utsiden hadde sikkert sett meg for lenge siden uansett, men samme det. Jeg var i detektiv modus, da lusker man. Vel, ingen tegn til noe unormalt, sÄ da tok jeg en pause i etterforskningen. Jeg kunne ikke legge meg igjen uten Ä vite.

 

Etter en times spaning

Jeg henter meg et glass med iskald pepsi max tenkte jeg og gikk inn pÄ kontor/hobbyrom hvor jeg har et stort kjÞleskap stÄende som er noe kaldere i temperaturen enn pÄ kjÞkkenet. Tok med meg et glass og Äpent dÞren og der fant jeg Ärsaken til rabalderet som nÄ hadde holdt meg vÄken i en time. Jeg hadde nemlig vÊrt pÄ kiwi tidligere pÄ kvelden og kjÞpt iskaffe (10 kr stk) og ikke lukket dÞren skikkelig.

 

Omg!!

Bak pĂ„ veggen i kjĂžleskapet var det en stor isklump som jeg skulle av ise en annen dag. Vel, pĂ„ grunn av at jeg hadde glemt dĂžren var det nĂ„ ferdig gjort og den svĂŠre isveggen hadde lĂžsnet og falt ned pĂ„ ei glasshylle i 1000 knas. Isen lĂ„ i store flak rundt om kring bĂ„de i hyllene og pĂ„ gulvet inni skapet. Omg!! Da kan dere tenke dere lyden jeg faktisk vĂ„knet til og fytti rakker’n sĂ„ vondt det gjĂžr i kroppen nĂ„r det skjer. Men jeg fant det ut, og la meg stolt over godt arbeid som detektiv.

 

Ha en fin tirsdag 🌾

honey-script-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, fĂžlg meg gjerne đŸ™â€

 

 

 

 

 

 

TĂ„rene ville ingen ende ta….

Jeg kommer aldri til Ă„ glemme den fĂžlelsen jeg hadde den dagen jeg sluttet pĂ„ folkehĂžyskolen, jeg trodde rett og slett verden skulle rase sammen og at jeg aldri skulle komme meg til hektene igjen. Jeg tror rett og slett ikke at jeg har grĂ„tt sĂ„ mye og lenge som gjorde i strekk den dagen, verken fĂžr eller etter. Å bo pĂ„ internat med mange mennesker i 1 Ă„r for sĂ„ Ă„ skilles ble en stor overgang for meg, og ikke bare det, jeg var jo forelska. Jeg skulle reise fra bĂ„de venner og kjĂŠresten min.

Ikke grÄt fordi det er over. Smil fordi det skjedde


Mamma og Pappa kom Ä hentet meg og jeg ville ikke vÊre med hjem, jeg ville vÊre den siste som dro. Heldigvis var de tÄlmodige og ventet pÄ meg til jeg var klar. Min kjÊreste bodde jo i Bergen, sÄ jeg visste at enten var det siste gang jeg sÄ han eller sÄ var det ihvertfall VELDIG lenge til. NÄr vi kjÞrte derfra var jeg nok i den verste tenÄrings krisa jeg kan huske og mine fÞlelser var til Ä ta og fÞle pÄ. Det var krise i kroppen min. Pappa bodde i TromsÞ pÄ den tiden, men jeg er fortsatt takknemlig for at han kom og var sammen med meg han ogsÄ den kvelden vi kom hjem. TÄrene ville ingen ende ta, men jeg husker hvor godt jeg ble tatt vare pÄ og jeg sovnet av utmattelse pÄ sofaen den kvelden. Det som er positivt med tenÄrings tiden er jo at ting gÄr veldig fort over. Man tror jo at man er ekstremt flink pÄ problemlÞsninger. For min kjÊreste og jeg fant jo ut at det var null problem, vi kunne jo bare flytte sammen. Og med den tanken sÄ var liksom livet bra igjen. Vi var 16 Är og naturligvis gikk alt dette over ogsÄ. Dette er gode minner som jeg aldri vil glemme og det var absolutt den beste tiden fra den tidlige tenÄrings tiden min.

NÄr jeg nÄ tenker pÄ denne tiden sÄ er det nesten som det var i gÄr, og jeg kan ikke tro at det er over 30 Är siden, shit, det er lenge
.!!

Ha en fin sþndag 🙏

gessele-font

FĂžlg meg gjerne pĂ„ Instagram og Facebook ogsĂ„ ❀

 

 

PĂ„ fredag skal jeg drikke bak din rygg…

Da Daniel vokste opp og nÊrmet seg tenÄring kjente jeg at angsten for pubertet og ungdomstiden vokste seg stÞrre og stÞrre. Vi vet alle at denne tiden er en forandring for barna vÄre. Jeg var sÄ redd for alt som ville foregÄ bak min rygg og begynte Ä snakke med han ang dette.

Jeg fortalte han at det var ikke grenser pÄ hva han kunne spÞrre meg om, alt er lov og ingenting er flaut. Det du spÞr meg om kommer til meg og ingen andre. Jeg sa ogsÄ til han at jeg vet du pÄ et punkt kommer til Ä ville smake pÄ alkohol, men jeg vil ikke at du skal gjÞre det bak min rygg. Jeg forklarte hvor farlig det er Ä drikke av andres drinker og hvor farlig det var Ä si ja til alkohol fra andre enn deg selv.

Dette var tÞft, men jeg mÄtte stÄ for mine ord.

Fortell meg nĂ„r du har planer om Ă„ gjĂžre det slik at jeg er klar over det. Jeg fĂ„r ikke stoppet deg for Ă„ fĂžlge strĂžmmen uansett, men jeg MÅ vite det. Dette sa jeg med jevne mellomrom opp igjennom ungdomstiden og en dag kom han til meg Ă„ sa: “Mamma, pĂ„ fredag skal jeg drikke bak din rygg bare sĂ„ du vet det, da er det skoleavslutning og alle skal mĂžtes til avslutning”

NĂ„ var tiden kommet til at jeg mĂ„tte ha is i magen og faktisk mĂ„tte skjule sjokket jeg fikk over at vi var der allerede. “Ok.. Men da skal jeg kjĂžre deg og hente deg, du kan ta med 6 Ăžl og som jeg har sagt. Ta ikke imot fra andre”. Dette var tĂžft, men jeg mĂ„tte stĂ„ for mine ord. Fredagen kom, han pakket en ransel og kom ned og viste meg hva han hadde i sekken. Der lĂ„ det 6 Ăžl. Jeg var stolt over ĂŠrligheten hans, men nervĂžs.

Jeg slapp han av pĂ„ “festen” med et tungt hjerte og nerver i helspenn. 3,5 timer senere ringte han og ba meg hente han. Han sang country og lo i bilen pĂ„ vei hjem, han var sĂ„ fornĂžyd, og jeg sĂ„ pĂ„ at han at han ikke hadde drukket mye. Da vi kom hjem ordnet jeg noe mat til han, fortalte han hvor stolt jeg var og han viste meg at han hadde 2 Ăžl igjen og da hadde han gitt bort 1.

Jeg velger Ă„ tro at det var fĂžrste gangen han drakk, jeg har ikke behov for Ă„ vite heller om noe annet. Han fortalte meg at han skulle gjĂžre dette og det er jeg stolt av ennĂ„. Og jeg vet at han syns ikke det var like stas nĂ„r han “fikk lov” til Ă„ drikke bak min rygg. Han ble aldri en festegutt, grunnen til det er jo at han ble og blir sĂ„ syk av det, sĂ„ det gĂ„r lang tid mellom hver gang han nyter alkohol.

Jeg er glad for at jeg lĂŠrte han til Ă„ ikke vĂŠre redd for Ă„ snakke med meg.

gessele-font

FĂžlg meg gjerne pĂ„ Instagram og Facebook ogsĂ„ ❀

 

Jeg trodde jeg skulle besvime, det var trangt og fullt av folk..

“Jeg kjente at angsten i meg tok skikkelig tak, verre enn noen gang og hjerte mitt slo fortere og fortere. Det bygde seg opp til et uvĂŠr inni meg og jeg visste ikke hvordan jeg skulle komme meg ut av situasjonen jeg befant meg i!”Farmor dĂžde, og uka etter var det begravelse og vi skulle fly til TromsĂž. Jeg visste at jeg mĂ„tte vĂŠre med pĂ„ dette og begynte Ă„ grue meg til bĂ„de flyturen og begravelsen. Men siden jeg visste at jeg skulle dra begynte jeg Ă„ forberede meg psykisk, for jeg var klar over hva jeg hadde i vente.

Jeg var mentalt klar for denne flyturen trodde jeg, og jeg gruet meg bare helt slik jeg pleier Ä grue meg til Ä fly. Men nÄr flyet begynte Ä rulle ut mot flystripa sÄ snurpet halsen min seg sammen. Jeg fÞlte at jeg ikke fikk puste og jeg ville av flyet. Men jeg kunne ikke, jeg torde ikke si noe og jeg kunne ikke lage noe greier ut av min redsel.

“Jeg trodde jeg skulle besvime, det var trangt og fullt av folk”

Jeg visste at det var ca 10 minutter til jeg kunne ta av beltet og gĂ„ pĂ„ do, for min angst slo seg direkte til magen. Jeg kaldsvettet, jeg slet med Ă„ puste og jeg skulle samtidig skjule dette for de rundt meg. Og denne gangen kunne jeg ikke bare gĂ„ fra situasjonen.Hjerte mitt slo fortere og fortere og jeg trodde et Ăžyeblikk at jeg kom til Ă„ besvime. Aldri fĂžr har jeg noen gang fĂžlt meg sĂ„ alene som jeg gjorde da, og jeg brukte all min styrke innvendig til Ă„ ikke klikke helt. Jeg var redd ingen skulle forstĂ„ meg og jeg var redd for Ă„ hĂžre setningen “bare slapp av, det er ikke farlig”. For det er vel nettopp det jeg selv hadde sagt til andre.

For meg sĂ„ var det farlig der og da, for meg fĂžltes det som om min siste time var kommet. Jeg mĂ„tte konsentrere meg om meg, jeg mĂ„tte puste med magen og bare vente. Vente pĂ„ noe som for meg var like ille, Ă„ gĂ„ pĂ„ do pĂ„ flyet. “Pling”.. Skiltet for belte var av og jeg kunne gĂ„. NĂ„ skalv kroppen min, men jeg kom meg pĂ„ do. Fikk gjort det jeg skulle, sĂ„ mĂ„tte jeg puste ut og roe kroppen. Jeg fikk samlet meg litt og nĂ„ mĂ„tte jeg bruke den styrken jeg visste jeg hadde inni meg til Ă„ takle resten av turen.

“Hun skjĂžnte nok at noe var pĂ„ gang og at jeg ikke hadde det sĂ„ bra”

Da jeg gikk ut av do etter x antall minutter sto det ei flyvertinne utenfor Ă„ spurte meg om alt var i orden. “Jaja, alt i orden her” Jeg var sikkert hvit i ansiktet, men hadde fĂ„tt roet meg ned noe. SĂ„ tilbake til setet mitt, smile og gi uttrykk for at alt var som vanlig. Jeg leste i de blader som var i lomma pĂ„ setet foran meg, men hva jeg leste har jeg ikke peiling pĂ„.

Heldigvis gikk flyturen ganske kjapt og ute pÄ bakkeplan var kroppen nesten tilbake i det normale, phuuuu. Denne flyturen kommer jeg aldri til Ä glemme og det er vanskelig Ä forklare hvordan denne opplevelsen FAKTISK var. Men har du angst sÄ kan du sikkert tenke deg til det. Hver gang jeg er pÄ flytur etter dette gÄr tankene mine til de rundt meg. Kanskje en av de har det slik jeg hadde det den gangen uten at noen vet det og det gjÞr meg vondt.

i-love-glitter-font

 

FĂžlg meg gjerne pĂ„ Instagram og Facebook ogsĂ„ ❀

 

Dette kunne fĂ„tt et helt annet utfall……

Jeg elsker Ä hÞre pÄ historier om ting vi gjorde som barn, som for eksempel opplevelser som Mamma og Pappa hadde med oss/meg som liten og det finnes et par tre historier som var litt av en skrekk opplevelse for dem.

Vi bodde borti gata her i et leid hus mens byggingen av huset her pÄgikk, vi fikk lov Ä vÊre ute i gata sammen med alle de andre barna. Pappa var i nye huset og jobba og mamma var hjemme. Jeg var litt over 2 Är og kjapp som de fleste smÄbarn er. Jeg fikk sikkert Þye pÄ noe jeg mÄtte utforske pÄ andre siden av toglinja, sÄ jeg snek meg unna og krabba under grinda og ut pÄ tog skinna. SÄ kom toget og det hang pÄ tuta noe det ellers aldri gjorde, sÄ pappa og alle andre kom springende bortover gata. Mamma fikk Þye pÄ meg pÄ andre siden og torde ikke vise seg eller rope pÄ meg i frykt for at jeg skulle springe mot henne.Heldigvis ble jeg stÄende helt stille mens toget passerte, men det visste jo ikke de fÞr toget faktisk hadde passert. Herregud, sÄ ille det mÄtte ha vÊrt for de som sÄ pÄ og opplevde dette, og jeg sier bare takk gud for at jeg hadde sÄpass vett at jeg ble stÄende stille.
Året etter hadde vi flyttet inn i huset her og jeg ville ha eple, skallet ble skrelt av og jeg snek til meg skallet som ble fjernet. Dermed satte det seg helt fast i halsen min, pappa prĂžvde alt mulig for Ă„ fĂ„ det ut. Men jeg rakk Ă„ bli blĂ„ pĂ„ leppene og slapp i kroppen, til slutt tok han tak i beina mine og ristet meg i panikk og skallet kom ut. Jeg kom meg sakte men sikkert til hektene igjen. Hendelsen er noe de aldri vil glemme.. Jeg var tydeligvis en ulykkesfugl jeg (allerede da).

Senere samme Är var vi pÄ bilferie, og i en av byene vi stoppet i sÄ spaserte vi litt rundt omkring. SÞstra mi og jeg gikk foran Mamma og Pappa.. Plutselig sÄ smeller det biter av takstein fra taket over oss rett ned i gata millimeter foran henne og meg. SÄ at jeg kom meg igjennom min barndom er jo rett Ä slett flaks.

Ønsker dere en fin kveld videre 😘
signature-fonts

 

 

 

 

 

Â