Jeg følte meg HELT hjelpeløs….

Min x og jeg bodde hos hans søster L når huset vårt var under oppbygging. Denne morgenen reiste jeg på butikken tidlig for vi skulle lage stor middag den dagen. Da jeg kom tilbake fant jeg L i stua der hun hadde fått et meget heftig astma anfall, hun fikk ikke puste og hun søkte desperat etter luft. Jeg kastet meg over telefonen og fikk ringt etter ambulanse med engang.

Det tok 13 minutter fra jeg ringte til de kom, og den tiden føltes som en evighet. Hun hadde allerede tatt max grense av alle sine medisiner før jeg kom fra butikken,så hun kunne ikke ta mer. Og jeg kunne ikke gjøre annet enn å få luft inn i huset og prøve å roe henne ned, jeg følte meg HELT hjelpeløs. Jeg var sikker på hun forsvant fra meg når øynene hennes rullet bakover.

Akkurat da kom de fra ambulansen inn døra og hun ble i hui og hast «kastet» inn i sykebilen og avgårde kjørte de med fulle sirener. Det er helt utrolig hvordan man klarer å holde roen når man må. Reaksjonen får man ta når den kommer i slike tilfeller. Tilbake satt jeg som lamslått og tårene bare fosset nedover kinnene. Så utrolig fælt det er å ikke kunne hjelpe og det var så vondt å se henne ha det slik. Heldigvis kom hun seg raskt til hektene i sykebilen og på sykehuset hvor hun ble noen dager før hun kom hjem igjen.

Denne opplevelsen satte en støkk i meg og jeg er bare så glad for at jeg kom hjem når jeg gjorde, gud veit hvordan det hadde gått hvis jeg ikke gjorde det. Men jeg kom hjem, så det er jo egentlig ikke noe å tenke på ❤

“Jeg gir deg en klem fordi du er til. Fordi du er god, gir jeg deg to. Jeg gir deg tre klemmer en dag du er lei, men også fordi jeg er glad i deg”

signature-fonts

Med dette innlegget ga du meg en tankevekker…

Jeg sitter egentlig med klumpen i halsen etter å ha lest siste innlegget til mammapaahjul som heter “gjør meg en tjeneste”. Det var et innlegg som virkelig fikk meg til å tenke. Og jeg skal ihvertfall ta innover meg dette du skriver, det er en viktig ting å tenke på på dager da alt føles litt dritt og jeg er lei og bare har lyst å gå å legge meg. Det er sikkert ikke så ille som jeg tror at det er, og da skal jeg gå å lese dette innlegget om igjen. For du har helt rett i det du sier, det finnes mennesker som gjerne skulle tatt de utfordringene livet byr på, men som ikke kan det. Det er noen der ute som misunner oss disse små problemene vi har som stress og bad hairdays. Hva betyr det? Ikke veldig mye altså. Spesielt ikke når jeg tenker på hvor mye verre det kunne ha vært. Men så er det slik at vi mennesker har en tendens til å glemme å sette pris på ting i hverdagen…Jeg kan klage for småting, og jeg kan ofte tenke mye jeg IKKE burde tenke. Jeg burde heller sette pris på alt jeg kan gjøre. Som å skifte på senga, dusje og vaske meg selv alene, gå på do selv når jeg må det, handle, kjøre meg en tur, gå tur osv.. Det er ikke en selvfølge, livet er uforutsigbart og sårt. Jeg skal prøve å virkelig sette pris på ting på en enda bedre måte enn jeg vet jeg har gjort. For jeg kan irritere meg over ting jeg ikke har grunn å irritere meg over. Veldig ofte så er det slik at folk som opplever et eller annet tragisk, får et nytt syn på livet og er takknemlig for alt de har mulighet å gjøre. Vi burde tenke slik uten å ha opplevd noe slikt også, få et nytt syn på livet NÅ. Være takknemlig og tenk litt annerledes på hverdagen og dens innhold. Tenk litt som dette istedet kanskje. Takk for tankefulle ord mammapaahjul, som ihvertfall traff meg i hjerte ❤🙏

“Jeg er takknemlig for det livet jeg har, og det skal jeg vise mye bedre fra nå av”

-Lene-

 

Du fortjener et takk…

 

Da jeg møtte Rune så var jeg veldig klar på at det var viktig for meg at Daniel syns han var en bra fyr. Han passa jo litt på mamma’n sin. Jeg syns det hadde vært vanskelig hvis han og Rune ikke gikk overens, og for meg så betydde det mye. Det kunne være en dealbreaker hvis ikke, noen jeg overhodet ikke ville. Så jeg må si jeg var litt nervøs når de skulle møtes, men de to fant tonen med en gang og alt var bare topper’s. Og Rune, du er så utrolig fantastisk med han, du stiller opp HVER gang han trenger hjelp hvis du kan. Tilbyr deg hvis du vet han har ting å gjøre på huset og det fortjener du virkelig ros for. Jeg setter utrolig stor pris på at du er så snill og hjelpsom, kan’ke skjønne at jeg i et brøkdels sekund tenkte at du og han ikke skulle gå overens.

I love you ❤

-Lene-

Det kunne endt tragisk…!

 

«Jeg skulle bare sjekke en melding som tikket inn på telefonen min da jeg kjørte. Jeg hadde jo full kontroll, så det var null stress. Det jeg ikke merket når jeg trodde jeg hadde kontroll var at jeg plutselig var i motsatt kjørefelt!»

Jeg merket det IKKE, selv om at jeg følte at jeg fulgte godt nok med. Men meldingen på telefonen var nok den jeg fulgte mest med på. Det var biler bak meg som tutet og gjorde meg oppmerksom. Først da oppdaget jeg at jeg hadde skjenet ut og inn i motsatt kjøreretning. Herregud, da fikk jeg panikk………!!!

HELDIGVIS hadde de 2 bilene som kom mot meg hodet med seg, og stoppet opp når de oppdaget meg. Takk gud for det..Ellers kunne dette gått skikkelig galt. At jeg kunne være så tankeløs..

Det gikk bra denne gangen, men jeg fikk meg en kraftig lærepenge! Mobilbruk i bilen når jeg kjører skjer ALDRI igjen. Dette er mange år siden, og det har ikke skjedd igjen, for jeg rører ikke telefonen når jeg kjører… Ikke gjør det du heller, det er så farlig….. Veien og medbilister fortjener vår fulle oppmerksomhet!Ha en knall kveld ❤

-Lene-

 

Fikk ikke sove……

Klokka nærmet seg halv tolv i går kveld og jeg lå å så på tv, duppet av innimellom, og tenkte “Nei, nå får jeg komme meg i seng, opp og hopp kvart over seks”.. Så jeg gjorde meg klar for å innta senga og se litt på tv der til jeg sovna. Noe som bruker å ta ca 1,5 minutter 🙄😴 Men jeg fikk ikke sove, jeg tenkte på skattemeldingen, skikkelig spent på den, og klarte ikke finne roen. “Skal jeg stå opp igjen og sjekke den tro?” Jeg VET jo at det kan ta lang tid, siden resten av Norge tenker det samme, altså det å sjekke den klokka 00.00 🤓 Men jeg bare måtte!!Argh…. irriterende, men som forventet, sove kunne jeg glemme nå, for nå skulle jeg vente, og vente og vente… 🤦‍♀️ Regnet med at det kom til å være som andre år, Rune eller jeg får igjen, og den andre må betale, æsj, jeg krysset fingrene for at i år, kunne vi ikke begge få igjen da? 🙏🙏 Måtte finne det ut, så da var det bare å sette på tv da. Sove kan jeg gjøre en annen gang. traallallaaaa… waiting game!! Og…… klokka 01.54 kom jeg inn… og phuuuuuu… i år ble det gevinst på oss begge, ikke i form av jippi, vi bestiller ferie og pusser opp badet type gevinst. Men la oss handle inn litt ekstra til St.hans i år type gevinst. Jeg er happy, Rune er happy, vi er HAPPY! Håper det gikk din vei i år også ❤

-Lene- 🌷

Dette smelter virkelig mitt hjerte ❤

Image by Claudia Peters from Pixabay

Jeg blir så varm om hjertet når jeg ser mennesker på over 80 år er kjærlige med hverandre eller gjør ting som er sjarmerende. Det er så beundringsverdig, rett og slett søtt vil jeg si. I dag da vi var ute og kjørte så vi nettopp dette. Det var 2 skjønne gamle mennesker som var ute og syklet, han med blå hjelm, hun med rosa. *smelt*

Så de igjen på butikken da vi kom dit, og da holdt de hender, og snakket så godt til hverandre. Altså, jeg hadde bare lyst å gå bort å ta rundt dem. Bare fordi de var så innmari gode mot hverandre.. Sånt smelter mitt hjerte.❤

Måtte bare dele dette

Ha en fin fredagskveld 😘

-Lene-

Takk !!!

Det beste med å skrive og dele mitt liv på denne bloggen er når jeg får tilbakemeldinger som tyder på at jeg har nådd noen. Enten med det emne jeg skriver om eller at det er noen som relaterer seg til mitt innhold. Det er nettopp det jeg vil oppnå. Og dere skal vite en ting, jeg setter utrolig stor pris på dere og meldinger som dere sender privat til meg, forblir privat så klart 👍

Dagen i går var så fin, først og fremst fordi jeg rett og slett gruet meg til å poste innlegget. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg tror det er fordi det liksom blir så ekte når det er lagt ut. Men det var jo egentlig poenget hehe. Jeg angrer ikke, og støtten jeg får av dere på dette er enorm, TAKK!!!

I Tønsberg gikk det også bra, det hjelper stort å snakke med noen som har peiling på riktig kosthold. Og føler nå at planen er i boks. Etter møtet ble det et kafebesøk med 3 andre jenter, kjempekoselig. Så ble det kortspill med Daniel og Martine på kvelden. ❤

Så alt i alt var min dag i går helt perfekt, håper din var det også. Skulle det være et emne DU gjerne vil jeg skal ta opp så si ifra så skal jeg gjøre det. Ønsker dere en fantastisk dag.🙏

Klem fra en fornøyd Lene 😘

#happy #fornøyd #dere #minblogg #blogg #blogger #livsstil #sunn #helse #ikkeperfekt #baremeg #kos #kafe

Tenk om…

 

Tenk om jeg kunne klare å være takknemlig

-For at jeg må rydde opp etter en fest, DET betyr at jeg har venner.

-For at klærne mine har blitt trange, DET betyr at jeg har mat på bordet.

-For at gressplenen må klippes, vinduene må pusses og takrennene må renses, DET er fordi jeg har et eget hjem.

-For skyggen som faller over arbeidet mitt, DET betyr at jeg kan være ute i sola.

-For alle klagene på politikerne våre, DET betyr at vi har ytringsfrihet.

-For den høye strømregningen, DET betyr at jeg har det varmt.

-For mennesket ved min side som synger falskt, DET betyr at jeg kan høre.

-For skittentøyhaugen på gulvet, DET betyr at vi har klær å ha på oss.

-Og for vekkeklokka som ringer om morgenen, DET betyr at jeg får leve en dag til.

Ta vare på hverandre og vær takknemlig ❤

Klem fra meg ❤

Ventetiden var det verste

Vi alle er jo på et eller annet tidspunkt i livet redd for den fryktede sykdommen kreft, før så tenkte jeg at det skjer ikke meg eller mine. Men det har i hvert fall forandret seg for meg, da det nærmest har blitt en folkesykdom. Det kan skje meg og det kan skje mine nærmeste. Denne tanken forandret seg da jeg selv fikk beskjed av legen ikke 1 men 3 ganger at kanskje det kunne være kreft.

Første gangen så hadde jeg så vondt i magen, det gikk liksom aldri over, og legen min sa det virket som nervøs mage. Joda greit, jeg kunne til tider ha nervøs mage jeg, men jeg var ikke enig at dette var det. Ble til slutt sendt til spesialist som fant en cyste som ikke var vanncyste på eggstokken min, den var 11 cm og måtte opereres ut. På operasjonsdagen på sykehuset hadde jeg en samtale med kirurgen som mente at dette kunne være kreft.

En kreftindikatorprøve (husker ikke hva den het) viste verdi på 560 i stedet for det normale som lå på ca 25. Ok men da er det jo det da tenkte jeg og tok selvfølgelig sorgene på forskudd. Det viste seg  å ikke være det, men alle mine organer i underlivet var vokst sammen og festet i tarmen, så operasjonen på 2 timer ble til operasjon på 6 timer, fjerning av det meste der og diagnosen Endometriose.En diagnose som virket inn på den type prøve (ufarlig).

Andre gangen så våknet jeg opp med så store smerter i siden, i ribbeina.. klarte nesten ikke å gå og ringte legen etter at jeg ringte mamma så klart 😊 Tok en del prøver og ble sendt på røntgen. Jeg hadde ikke falt og ikke hostet eller gjort noe som kunne vært grunnen til det som var 2 brukne ribbein. Etter noen dager ringte legen. En av prøvene kom tilbake med forhøyet nivå.

Da ble det igjen snakk om kreft, benmargskreft. Nå ble jeg skikkelig redd, for jeg fikk beskjed om at jeg måtte ta benmargsprøve.. OMG !! Altså jeg er en type som helst har med meg mamma eller Rune på blodprøve tagning I FINGEREN hehe. I 1,5 uke ventet jeg for å få tatt denne spinalprøven. Lange dager, nå skulle jeg få et svar endelig, men neida, han skulle på 5 ukers ferie og fikk ikke kikket på den før ferien.

Da ga jeg beskjed (i form av mye tårer) at det går ikke, jeg kan ikke gå i 5 uker å vente på svar, men sånn var det. Kom hjem om ikke i enda verre humør, og det var vanskelig å holde humør og mot oppe med tanke på ventetiden, å si at man ikke skal ta sorger på forskudd var vanskelig i denne situasjonen.

Men så ringte telefonen, han ville ikke ta ferie før han hadde funnet ut av dette, hadde ikke lyst å ødelegge min sommer så han hadde sett på alle prøver, sjekket alle tester og kunne glede meg med å si at alt så helt tipp topp ut og forklarte meg at mange mennesker får forhøyet verdi, forhøyet av ukjent årsak som man kan leve med til man blir gammel og grå (kunne de ikke sagt det først), men phuuuuuu !!! 😊 😊

Tredje gangen så skulle jeg ta røntgen av nakken, og da svaret på den kom så viste det seg at jeg hadde en flekk på lungen, så jeg ble sendt til lungeavdelingen i Tønsberg for utredning, det gikk ganske fort å komme inn der til samtale og å se på bildene med legen, han forklarte at jeg ville få beskjed når jeg fikk time til Ct med kontrast.. Så da var det på ny venting med klump i halsen. Dag ut og dag inn gikk i tanker på dette, og endelig fikk jeg time. Møtte opp, drakk masse vann og inn til røntgen, herregud som hjertet banket.

Da de skulle sette intravenøst for kontrasten så kom hun bak glasset ut og sa de hadde fått beskjed om å ta vanlig ct først for å se om det var forandringer. Og det var det! Den lille flekken var borte vekk og lungene var helt perfekte.. Så sa hun, nettopp det legen mistenkte, at det var en liten infeksjon som kunne ha blitt borte til nå. Den mistanken fikk jeg aldri høre noe om i forkant; kanskje det kunne lettet litt på mitt sinn de siste par ukene ! Dette er nå noen år siden 🙂

Jeg vet at det for mange ikke går denne veien , mange som ikke får positive svar på prøver, men det behøver ikke alltid være noe galt selv om det kan virke sånn. Så ta ikke sorgene på forskudd, det tar så mye energi fra deg, som KAN være unødvendig <3 Ta vare på hverandre, det er viktig !!! 🙂

 

Klem fra Lene 😊 😊