Jeg blir så varm om hjertet når jeg ser mennesker på over 80 år er kjærlige med hverandre eller gjør ting som er sjarmerende. Det er så beundringsverdig, rett og slett søtt vil jeg si. I dag da vi var ute og kjørte så vi nettopp dette. Det var 2 skjønne gamle mennesker som var ute og syklet, han med blå hjelm, hun med rosa. *smelt*
Så de igjen på butikken da vi kom dit, og da holdt de hender, og snakket så godt til hverandre. Altså, jeg hadde bare lyst å gå bort å ta rundt dem. Bare fordi de var så innmari gode mot hverandre.. Sånt smelter mitt hjerte.❤
Det beste med å skrive og dele mitt liv på denne bloggen er når jeg får tilbakemeldinger som tyder på at jeg har nådd noen. Enten med det emne jeg skriver om eller at det er noen som relaterer seg til mitt innhold. Det er nettopp det jeg vil oppnå. Og dere skal vite en ting, jeg setter utrolig stor pris på dere og meldinger som dere sender privat til meg, forblir privat så klart 👍
Dagen i går var så fin, først og fremst fordi jeg rett og slett gruet meg til å poste innlegget. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg tror det er fordi det liksom blir så ekte når det er lagt ut. Men det var jo egentlig poenget hehe. Jeg angrer ikke, og støtten jeg får av dere på dette er enorm, TAKK!!!
I Tønsberg gikk det også bra, det hjelper stort å snakke med noen som har peiling på riktig kosthold. Og føler nå at planen er i boks. Etter møtet ble det et kafebesøk med 3 andre jenter, kjempekoselig. Så ble det kortspill med Daniel og Martine på kvelden. ❤
Så alt i alt var min dag i går helt perfekt, håper din var det også. Skulle det være et emne DU gjerne vil jeg skal ta opp så si ifra så skal jeg gjøre det. Ønsker dere en fantastisk dag.🙏
Vi alle er jo på et eller annet tidspunkt i livet redd for den fryktede sykdommen kreft, før så tenkte jeg at det skjer ikke meg eller mine. Men det har i hvert fall forandret seg for meg, da det nærmest har blitt en folkesykdom. Det kan skje meg og det kan skje mine nærmeste. Denne tanken forandret seg da jeg selv fikk beskjed av legen ikke 1 men 3 ganger at kanskje det kunne være kreft.
Første gangen så hadde jeg så vondt i magen, det gikk liksom aldri over, og legen min sa det virket som nervøs mage. Joda greit, jeg kunne til tider ha nervøs mage jeg, men jeg var ikke enig at dette var det. Ble til slutt sendt til spesialist som fant en cyste som ikke var vanncyste på eggstokken min, den var 11 cm og måtte opereres ut. På operasjonsdagen på sykehuset hadde jeg en samtale med kirurgen som mente at dette kunne være kreft.
En kreftindikatorprøve (husker ikke hva den het) viste verdi på 560 i stedet for det normale som lå på ca 25. Ok men da er det jo det da tenkte jeg og tok selvfølgelig sorgene på forskudd. Det viste seg å ikke være det, men alle mine organer i underlivet var vokst sammen og festet i tarmen, så operasjonen på 2 timer ble til operasjon på 6 timer, fjerning av det meste der og diagnosen Endometriose.En diagnose som virket inn på den type prøve (ufarlig).
Andre gangen så våknet jeg opp med så store smerter i siden, i ribbeina.. klarte nesten ikke å gå og ringte legen etter at jeg ringte mamma så klart 😊 Tok en del prøver og ble sendt på røntgen. Jeg hadde ikke falt og ikke hostet eller gjort noe som kunne vært grunnen til det som var 2 brukne ribbein. Etter noen dager ringte legen. En av prøvene kom tilbake med forhøyet nivå.
Da ble det igjen snakk om kreft, benmargskreft. Nå ble jeg skikkelig redd, for jeg fikk beskjed om at jeg måtte ta benmargsprøve.. OMG !! Altså jeg er en type som helst har med meg mamma eller Rune på blodprøve tagning I FINGEREN hehe. I 1,5 uke ventet jeg for å få tatt denne spinalprøven. Lange dager, nå skulle jeg få et svar endelig, men neida, han skulle på 5 ukers ferie og fikk ikke kikket på den før ferien.
Da ga jeg beskjed (i form av mye tårer) at det går ikke, jeg kan ikke gå i 5 uker å vente på svar, men sånn var det. Kom hjem om ikke i enda verre humør, og det var vanskelig å holde humør og mot oppe med tanke på ventetiden, å si at man ikke skal ta sorger på forskudd var vanskelig i denne situasjonen.
Men så ringte telefonen, han ville ikke ta ferie før han hadde funnet ut av dette, hadde ikke lyst å ødelegge min sommer så han hadde sett på alle prøver, sjekket alle tester og kunne glede meg med å si at alt så helt tipp topp ut og forklarte meg at mange mennesker får forhøyet verdi, forhøyet av ukjent årsak som man kan leve med til man blir gammel og grå (kunne de ikke sagt det først), men phuuuuuu !!! 😊 😊
Tredje gangen så skulle jeg ta røntgen av nakken, og da svaret på den kom så viste det seg at jeg hadde en flekk på lungen, så jeg ble sendt til lungeavdelingen i Tønsberg for utredning, det gikk ganske fort å komme inn der til samtale og å se på bildene med legen, han forklarte at jeg ville få beskjed når jeg fikk time til Ct med kontrast.. Så da var det på ny venting med klump i halsen. Dag ut og dag inn gikk i tanker på dette, og endelig fikk jeg time. Møtte opp, drakk masse vann og inn til røntgen, herregud som hjertet banket.
Da de skulle sette intravenøst for kontrasten så kom hun bak glasset ut og sa de hadde fått beskjed om å ta vanlig ct først for å se om det var forandringer. Og det var det! Den lille flekken var borte vekk og lungene var helt perfekte.. Så sa hun, nettopp det legen mistenkte, at det var en liten infeksjon som kunne ha blitt borte til nå. Den mistanken fikk jeg aldri høre noe om i forkant; kanskje det kunne lettet litt på mitt sinn de siste par ukene ! Dette er nå noen år siden 🙂
Jeg vet at det for mange ikke går denne veien , mange som ikke får positive svar på prøver, men det behøver ikke alltid være noe galt selv om det kan virke sånn. Så ta ikke sorgene på forskudd, det tar så mye energi fra deg, som KAN være unødvendig <3 Ta vare på hverandre, det er viktig !!! 🙂
