Jeg fikk nesten lyst å bry meg, ta tak i han og si hør her!

En mandag for en stund tilbake var jeg på en butikk klokka 08.30 for å gjøre unna ukens handel. I køen bak meg sto det en relativt ung mann med 18 øl i armene, han var tydelig påvirket av alkohol og samtidig var han veldig flau over det virket det som. Da jeg var ferdig var det hans tur og det første han ba damen bak kassen om var 2 poser. Så fort ølene var scannet en etter en sixpack puttet han de ned i posen samtidig som han så seg rundt. Han syns tydeligvis at dette var flaut. Så mistet han kortet på gulvet, og slet med å bøye seg ned for å få det opp, så jeg følte at jeg måtte hjelpe han. Så ble kortet hans avvist.

Dette var nok en mann i 35-40 års alderen, en pen mann som var kledd pent. Ikke at det har noe å si, men det så ut som neste destinasjon for han var et kontor. Jeg fikk så vondt av han og kunne nesten føle hva som skjedde i hodet hans der og da. Han ble tydelig preget av alt og ba kassadamen å slå inn 2 og ikke 3 sixpack. Heldigvis for han så gikk det bra med 2, men det verste av alt var at jeg kunne se tårene i øynene hans. Jeg fikk nesten lyst å bry meg, ta tak i han og si hør her! “Det du føler pr.idag vil bli bedre bare du selv vil”. For helt tydelig så hadde han det ikke bra.

Gode venner er engler som løfter oss opp igjen når våre vinger har glemt hvordan det er å fly.

Men det er ikke min sak å gjøre det selv om at jeg hadde lyst. Og siden da har jeg ikke helt klart å få han ut av tankene, hvorfor følte han at han måtte drikke så mye. Er han en alkoholiker, skulle han drikke seg til mot for noe, var han nyskilt eller hadde han mistet noen og dette var kun et engangstilfelle. Hadde han barn hjemme? Mange tanker om hvorfor surrer gjennom hodet mitt, kunne det hatt en mening hvis jeg hadde sagt noe. Kanskje han trengte noen å snakke med, men at han var helt alene. Men jeg ønsker å tro at han har mange rundt seg som bryr seg hvis han trenger det. For alt jeg vet så har han det egentlig bra, men hadde bare vært på fest eller noe 🤞. Men jeg har kommet frem til den konklusjonen at man kan ikke redde alle, man kan ikke fikse alle menneskers problemer. Og man kan ikke bry seg med alt og alle. Så jeg får bare håpe at dette var et engangstilfelle og at han nå har det bra. 🤞
honey-script-font
Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤

 

 

Trodde ikke det skulle bli en issue…

Hver eneste gang jeg tar bilder så er det en eller annen øyevipp som ligger og slenger. Men jeg det ikke i speilet når jeg sjekker selv om at jeg så det på kamera og jeg leiter å leiter. Men den øyevippen får bare være der da, det finnes større problemer her i verden enn det for å si det sånn. Som for eksempel lys, jeg merker at jeg er avhengig av godt lys når jeg skal knipse. Men det er mørkt før jeg får tenkt meg om.

Jeg tror jeg må kjøpe meg en ringlight, så kan egentlig sola bare gå ned når den ønsker det. For da har jeg min egen lille sol. Men jeg rakk å slenge på meg litt sminke og knipse et par bilder og det er jo ikke dårlig. Lyset fra utsiden eller bilder jeg tar ute blir jo best, da er liksom lyset riktig. For litt over 1 år siden trodde jeg aldri at det skulle bli en issue, men det har det jammen meg blitt.

Før så var det ikke akkurat jeg som sto i fokus på mine bilder, da var det alt annet. Vel, ikke at jeg står i fokus, men når jeg har en blogg så må jeg jo ha litt bilder av meg selv innimellom også. Det er i hvert fall viktig for meg når jeg leser andres blogger at jeg vet hvem som eier den. Så sånn er det med den saken.

Ha en fin fin kveld.  
shit-happens-font
Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤

 

 

Av og til er jeg nødt til å ta livet mitt med på en aldri så liten luftetur..

I disse dager så kjenner jeg at hodet mitt er litt fylt av alt mulig, og jeg får da vanskeligheter med å uttrykke meg. Jeg har så mye på hjerte, men jeg får det ikke helt ut. Og akkurat det gjør at det er veldig vanskelig å skrive, for jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne og jeg vet ikke helt hva jeg skal dele. Jeg prøver å sortere litt, prøver å tenke organisert. Men det er ikke lett, for jeg vil jo ikke ha en blogg som er preget av mine dager som ikke er så gode eller av tanker som ikke gjør meg så happy. Men i bunn og grunn så er det jo min blogg, og hvorfor ikke dele litt av de dagene som ikke er på topp også.

Jeg er jo lykkelig og har det bra, og jeg nyter dagene nå før jul, men jeg blir også veldig preget at andre ting i denne førjulstiden. For jeg er en person som er veldig omsorgsfull, jeg er kanskje litt for tankefull til tider og jeg bryr meg kanskje litt for mye om ting jeg kanskje bare burde latt seile forbi. Jeg prøver, men jeg syns ikke det er lett. Så kanskje det hjelper på at jeg får noe av det ut. Det skjer så mye rundt omkring og det gjør meg tankefull. Noen ganger så syns jeg livet er litt hardt og mennesker fortjener ikke den skjebnen de møter.

Av og til er jeg nødt til å ta livet mitt med på en aldri så liten luftetur.

I går ble min gamle lærer begravet, hun døde i en påkjørsel for litt over 1 uke siden. Hun var liksom bare ute å gikk en tur, så kom hun aldri hjem. Hun var ei sprek dame på 87, lykkelig i sin hverdag og hadde det så fint. Møtte henne titt og ofte på butikken, og hun var ofte å se ute på tur. Kunne ikke hun bare fått levd ut livet sitt da? I stedet er hun plutselig bare borte fra dette livet. Jeg har også skikkelig vondt av hun som kjørte, det må ha vært en helt forferdelig opplevelse å kjøre på noen. Hun har det nok ikke godt stakkar.

Man vet jammen ikke hvordan livet ser ut foran en, og godt er jo egentlig det. Så man må være flink å ta vare på livet man har og menneskene i det. Det er utrolig viktig. Og man må prøve å ikke henge seg opp i bagateller, bry seg om småting eller bli sur for en filleting. Det er så unødvendig, og det er bortkastet tid som man heller kunne brukt til å gjøre noe hyggelig. Jeg vet at livet ikke er et stort smil og at hver eneste dag er en dans på roser, men det bør ikke være skikkelig dritt heller. Ikke hvis man har mulighet til å la det være.

Det er normalt at det går opp og ned, men jeg mener at man burde prøve å se forbi enkelte ting, kanskje tenke over om det du gjør, sier eller utfører er verdt det. Det foregår så mye piss rundt omkring som ikke er verdt å vie en tanke på eller om. Men vi mennesker har en tendens til å bry oss om det likevel. Men nå skal jeg snu litt på tankene mine og leve mitt liv og være den glade personen som jeg er. Jeg har INGEN grunn til å ikke være det. Måtte bare få ut litt av det jeg hadde i hodet, og det hjalp.Ha en fin dag, nå skal jeg ta fatt på en dag jeg har bestemt meg for at skal bli fin og den starter med å vaske vinduer. Det er jo skikkelig gøy da 😊
gessele-font

Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤

 

 

Tanker på en tirsdag..

Nå etterforskes mammaen for drap og drapsforsøk på sine barn i Tromsø. Herregud for en tragedie, noe så trist og jeg håper av hele mitt hjerte at de to barna på sykehuset kommer ut av dette med livet i behold og at minner av denne hendelsen er borte vekk. Hvordan kan noe slikt skje, det er helt uforståelig.

Savnede Emilia funnet død, mann funnet død i Lakselv, omkom i Kvitfjell, kroppsdel funnet, omkom i ulykke, skadet i ulykke.

Nyhetsbildet burde ikke sett slik ut, men det er mange slike ting forsidene handler om. Fordi det er slike hendelser som dette som skjer. Det er så utrolig leit og det skulle vært en måte å stoppet dette på, men det er det jo ikke. Man kan ikke overvåke personer eller holde dem i hånda til alle døgnets tider. Livet skjer, men det er bare så tragisk at det skal skje på denne måten for noen.

Det er urettferdig at noen mennesker opplever å bli berørt av slike hendelser. Ingen skulle behøvd å måtte gå igjennom så traumatiske ting. Husk å ta vare på hverandre, det er en tøff verden vi lever i.
gessele-font 🌹

 

 

Ikke bær på vonde eller vanskelige følelser alene..

Det er ikke bestandig enkelt å være menneske. Alle har vi ting vi sliter med som kanskje er angst, depresjon eller noe annet som ikke er godt. Vi har alle sammen ekstremt mange følelser i oss. Noen får vi uttrykt godt, andre ikke. Og det er nettopp de følelsene man ikke får uttrykt som er de vanskelige. Er det fordi vi er redde for å ikke bli forstått, redde for å bli sett ned på, redd for å bli gjort narr av? Ja det er nettopp det, fordi det er ikke alle som forstår, det er ikke alle som har opplevd det samme som deg. Og for dem er det det vanskelig å forstå. Det er ikke lett for andre å sette seg inn i din situasjon.

Men har du lyst å snakke, fortelle om noe, gi uttrykk for hva du føler. Gjør det, få det ut, snakk med noen om det og ta det som det kommer. Det er noen som forstår, det er noen som vil lytte og se på deg som en sterk person som snakker om det. Begynn med det du vet er trygt, snakk med din beste venn, en psykolog eller en av dine foreldre. Det viktigste er at du snakker med noen som ikke vil dømme deg, noen som vil lytte selv om de ikke helt skjønner deg der og da.

Ikke bær på vonde eller vanskelige følelser alene, de er lettere å takle sammen med noen.

Jeg vet hvor viktig det er å sette ord på følelser, snakke om problemer og åpne seg opp. Det har gjort min hverdag så mye bedre, jeg er ikke lenger redd for å si høyt hva som plager meg når det plager meg. Jeg er ikke lenger redd for å ikke bli forstått. Og hvis noen hadde gjort narr av meg for at jeg prøver å snakke om mitt, så kunne jeg ikke gitt mer f%&& i det. Det gjør meg godt å kunne snakke om og det er nettopp derfor gjør jeg det. Det finnes noen som har en hjelpende hånd for nettopp deg også, ha troen på det.Jeg mener ikke at man må gjøre som meg og snakke om det ut i offentligheten, det er bare en ting jeg har valgt å gjøre. Kanskje jeg når ut til en eller annen med mitt budskap, kanskje det finnes en person som føler at dette er hjelpsomt og som gjennom det jeg skriver får styrke til å snakke med noen. Jeg har fått noen meldinger og snakket med et par stykker som har åpnet seg til meg etter og ha lest tidligere innlegg jeg har skrevet om temaet og det er hyggelig at noen gjør det.

Det aller viktigste for meg å få frem her er at det er VIKTIG å snakke med noen, det er ikke sunt å holde alt for seg selv. Det blir bedre om man har noen å dele tankene sine med og det blir lettere å sette ord på de vanskelige følelsene. Og ikke minst, det kan lette på hverdagen din og den kommende julen, tenk på det ❤

gessele-font

Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤

 

Begynne å drikke mer?

Lørdag og en rolig start på dagen, i går kveld var vi hos et vennepar i Sandefjord, og det var utrolig koselig. Jeg vet ikke helt hva det er som feiler meg, men jeg er ikke i partymodus for tiden (les siste 2 årene). Men jeg må helt ærlig innrømme at jeg skulle ønske jeg var det innimellom. Litt for min egen del, litt for mine venners del og litt for Runes del. Jeg føler jeg blir den kjedelige i vennegjengen når jeg ikke helt er den partydronninga som jeg var. For jeg er ikke den som danser på bordet og gjør så mye ut av meg i edru tilstand.

Hadde jeg vært det så hadde alt vært så mye bedre, for da legger ikke de rundt meg så godt merke til at jeg ikke drikker. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få bygd opp selvtilliten min såpass at jeg er “kul” edru. Det er jo veldig synd at jeg skal føle at jeg “svikter” når jeg ikke drikker noe særlig. Det skal jo ikke være sånn, det er jo ikke sånn jeg skal føle det. Jeg kan tenke meg at mine venner ikke helt skjønner at jeg har blitt som jeg har blitt, for jeg var den som festet hver eneste helg før. Jeg var den som tok initiativet til fest, jeg ba inn folk på vorspiel så mye at folk ble lei.

Jeg ville gjerne ha funnet en mellomting, at de få gangen vi skal på fest så fester jeg faktisk. Det er en ting jeg syns hadde vært veldig hyggelig, men jeg sliter med å finne mitt partymood. Jeg er veldig glad for at jeg kom meg ut av den sirkelen jeg var i og jeg savner ikke å feste hver helg. Kanskje jeg skal lære meg å drikke vin, det koser jo alle seg med. Jeg vil ikke være den folk ikke gidder å be lenger fordi jeg er kjedelig, for jeg er jo egentlig ikke en kjedelig person, det vet jeg jo.

“Nyttårsforsett: Begynne å drikke mer? Høres feil ut for meg”

Samtidig så vet jeg at dette er bare sånn jeg føler det, og jeg vet hvor mye mine venner setter pris på at jeg kommer. Om jeg drikker eller ei bryr dem seg ikke om, men jeg er sikker på at de hadde satt pris på litt mer engasjement fra meg på fest, og DET kan jeg gjøre noe med.

Ellers ønsker jeg dere en knall lørdag om dere skal på fest eller ei 😊

i-love-glitter-font

Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤

 

Hvorfor følger du den personen da???

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, vi er forskjellige vi menneskene som er her på jord. Vi tenker ulikt, vi har ulike interesser og vi oppfører oss ulikt. Det er bare slik verden er, og ja man finner feil hos alle om man leiter. Men hvorfor skal man leite, hvorfor skal man påpeke feil hos andre egentlig? Hva med å fortelle en person hva du syns er positivt ved dem i stedet for å fortelle hva som er negativt?

Konstruktiv kritikk er noe alle burde ta til seg som en positiv ting, og jeg har ikke noen problemer med å verken få det eller eventuelt gi det om det er ønskelig. Jeg syns det er bedre at jeg får det personlig enn at jeg skal høre det via andre at noen har en mening. Jeg er såpass trygg på meg selv at jeg tåler det. Og det tror jeg de fleste er. Men å slenge fra seg dritt i kommentarfelter rundt omkring er så unødvendig.

Jeg har bare aldri vært slik at jeg noen gang har hatt behov for å påpeke en ting som er feil ved det andre gjør og sier. Jeg skjønner bare ikke helt hva det skal gi meg. Jeg gleder meg heller over kjolen du kjøpte enn å fortelle deg hvor teit det er av deg å kjøpe den kjolen når jeg vet du trenger ei ny bukse. Ditt valg, ikke mitt og jeg har heller ikke noe med å bry meg om dine prioriteringer.

En ting som går igjen dag ut og dag inn på sosiale medier er de som kommenterer uten å lese innlegget. Det går jo ikke an, for man kan ikke kommentere etter å ha lest en linje eller to. Heller ikke ved å bare lese overskriften som ofte kan være en uttalelse fra noen andre, og selve innlegget kan handle om at man er uenige i det som er sagt. Jeg selv har måtte sagt fra om at det lønner seg å lese hele innlegget før man kommenterer.Kanskje verden hadde vært et hyggeligere sted å ferdes i alle dager i uken om folk hadde blitt litt mer positive, smilt litt mer og støttet hverandre ikke minst. Noen mennesker får fin kjemi, andre ikke, men selv om at en person ikke faller inn under dine kriterier, så betyr det ikke at det menneske ikke gjør det med noen andre. Og hvis du har så mye imot hva en eller annen legger ut på SoMe, hvorfor følger du den personen da? Er det ikke bedre å bruke tiden på å finne dine egne feil?

Vel, dette var mine søndags tanker og med dette ønsker jeg dere en fin positiv og smilende dag 😁
signature-fonts
Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤

 

En tom benk, trolsk stemning og tanker som surrer…

En tom benk, trolsk stemning og tanker som surrer.. Noen bilder sier mer enn 1000 ord, og bilder som dette representerer for meg liv som ikke er lenger og det får meg til å tenke på de jeg kjente som er døde og døden selv. Jeg frykter nemlig den dagen så mye da jeg mister en av mine aller nærmeste, den dagen benken jeg har delt med dem blir tom. Den dagen jeg ikke lenger kan ringe, sende en melding eller dra på besøk til dem, den dagen da min Pappa eller Mamma ikke lenger er her. For hvis livet går i den retningen det skal, så betyr jo det at jeg mister dem før de mister meg. Selv om at det kan være mange mange år til så gruer jeg meg allerede nå.

Gruer meg til livet uten, at livet slik jeg kjenner det skal bli annerledes. Jeg har heldigvis med årene fått et annet syn på døden, for jeg trodde at jeg var redd for døden i mange år og jeg var sikkert det på en måte også. Men jeg tror at det jeg virkelig var/er redd for er at man går glipp av livet, at man ikke får opplevd alt man vil oppleve. At noen jeg kjenner og er glad i skal slutte å leve, at de ikke lenger skal være til stede i denne verden. For selve døden, det er sikkert et fint sted, et sted der man ikke behøver å bekymre seg for noe, en dyp fin søvn som man bare ikke våkner fra, en søvn som kanskje inneholder evige magiske drømmer.

Jeg er en person som er veldig bekymringsfull, jeg tenker mye og jeg bryr meg mye. Noen ganger så kan det være skikkelig unødvendig, skikkelig tidskrevende og skikkelig teit rett og slett. Jeg mener ikke at jeg går rundt å bekymrer meg for alt hele tiden, men hvis noen nære meg er syke feks så bekymrer jeg meg for dem hele tiden. Hvis barna skal noe som kan være skummelt så bekymrer jeg meg. Jeg har så lyst å slutte med det, slutte å være så bekymringsfull og heller fokusere på livet, på det fine livet jeg har med både Mamma og Pappa i det. Dette er et mål jeg må nå, for livet er nå, livet er mitt og livet er godt.

signature-fonts
Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤

 

 

Så flaks kunne hun jo ikke ha…..

Jeg er litt usikker på dette med synske mennesker, det er fascinerende men er det reelt. Jeg hadde en lang samtale med ei dame som er synsk for mange år siden. Eneste informasjonen hun fikk om meg var min fødselsdato, Og alt hun sa til og om meg var ganske utrolig, det var så mye rett i det hun hadde å si.

For alt hun sa skulle skje, skjedde og alt hun visste om meg var ganske rått og ganske umulig for henne å vite. Jeg husker jeg ble sittende å tenke over alt hun sa og var egentlig litt i sjokk da samtalen var over.

Jeg er jo så skeptisk til dette, jeg tror samtidig som jeg ikke tror. Men denne samtalen fikk meg til å bli mindre usikker, for hvordan kunne hun vite, så flaks på alt går det jo ikke an å ha. Men jeg skjønner ikke hvordan det er mulig at noen faktisk kan klare dette.

Etter at jeg opplevde å se og føle ting rundt meg selv så fikk jeg en litt annen tanke, og jeg er jo skeptisk til det jeg har sett og hørt også. Jeg har jo troen på illusjon av en tanke, og tror faktisk at det er mest det det er. Men kanskje ikke når det gjelder denne samtalen med en vilt fremmed.

Hva tror du? Finnes det faktisk synske mennesker som ser hva man tenker og vet hva du skal oppleve? Er du kanskje synsk selv?
signature-fonts

Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤

Livet er verdifullt og det er verdifullt NÅ…

Å lage trøbbel for ingenting er vi mennesker flinke til å gjøre, klage over filleting og kanskje krangle fordi man er på dårlig humør. Hva er vitsen egentlig, hvorfor kan man ikke bare slutte med det før man får grunn til å slutte med det. For alle som opplever noe traumatisk, noe som setter livet i perspektiv sier at NÅ skjønner jeg hva livet egentlig betyr. NÅ skal jeg aldri klage over den minste lille ting. NÅ skal jeg leve livet til det fulle. Jeg syns bare at det er så leit at noe MÅ skje før man får den tanken.

Jeg skjønner at det er lettere å ikke ta livet for gitt hvis man kanskje nesten har mistet det, eller at man ikke kan gjøre det man kunne før helt plutselig. Jeg skjønner at man ser på livet med nye øyne, men det er viktig å tenke hvor verdifullt livet er FØR man eventuelt opplever noe slikt. Før man angrer på at man ikke gjorde ditt eller datt. Før man IKKE kan.

Jeg føler virkelig med mennesker som er så uheldige og opplever ting som er traumatisk, de som har fått livet sitt forandret og ikke kan gjøre slik de en gang gjorde. De som kanskje har vært nær døden også. Vi må leve livet med den største takknemlighet NÅ! Og ja, det måtte en ny kjærlighet inn i livet mitt også før jeg tenkte disse tankene, for filleting er så små som sandkorn og lite vits å bry seg om. Livet er verdifullt og det er verdifullt nå.❤
signature-fonts