Du er IKKE kul om du mobber noen!

Nå er det ikke så altfor lenge til nytt skoleår, nye venner, nye uvenner, nye klasserom, nye lærere og nye mobbeoffer. For på alle skoler så finnes nettopp dette. Mobbing! Bare ordet får meg til å grøsse, for jeg vet at det er mange som allerede nå gruer seg til høsten. Sommeren er en pause fra daglige plikter som skolen, sommeren er et fristed og et pusterom for de som opplever mobbing på skolen.Jeg skulle ønske det ble innført strenge straffer for de som mobber andre, straffer som kanskje hadde vært så flaut at de hadde tenkt seg om 2 ganger før de mobbet.

 

Jeg skulle også ønske at de som mobber andre kunne innsett at det faktisk ikke er tøft, det er ikke kult og det gjør deg ikke populær. De tøffeste er de som står opp og sier ifra når de ser andre får gjennomgå på skolen, skoleveien eller på fritiden. Det er normalt at ikke alle mennesker klikker og blir bestevenner, det er normalt at man er forskjellig. Man kan ikke få god kjemi med alle, men man kan være vennlig mot alle, det er verdens enkleste oppgave.

 

Det er ikke riktig at noen barn sover dårlig fordi dagen som kommer skremmer dem. Det er ikke riktig at barn skal komme gråtende hjem fordi noen er slemme. Du er IKKE kul om du mobber noen!

 

Dette er et tema som er veldig viktig for oss her hjemme, vi snakker om det med jevne mellomrom. Det er viktig å minne på at man er kul om man sier ifra hvis man enten opplever dette eller vet om noen som opplever dette. Det er ikke et menneske i denne verden som fortjener å bli mobbet. Selv om at man er forskjellige så har alle en god egenskap og en sjarm i seg. Å gi andre en hjelpende hånd om det trengs tar ikke mer enn et øyeblikk av ditt liv.

 

Jeg så en forklaring på hva mobbing kan gjøre med et menneske, en fin måte å vise hvordan dette faktisk setter spor. Hvis man tar et ark, krøller det sammen og retter det ut igjen så er det jo igjen brukbart. Men du kan aldri få vekk merkene på det uansett hvor mye du prøver. Noen merker vil bli der for alltid, og akkurat slik er det for sjelen til en person som går igjennom eller har blitt mobbet. Og ingen fortjener det.

Snakk om dette hjemme før skolestart, det er viktig!

honey-script-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🙏❤

 

 

 

Tanker.. ikke om en ting men om mange

“Noen ganger så har jeg bare lyst å skrive om ting jeg har i tankene, ikke noe tema, ikke om en ting men om mange. Så det gjør jeg nå. Det kan virke litt uryddig å snakke om forskjellige ting, men skal likevel prøve å holde det oversiktlig.”

Oss mennesker

Blir vi egentlig noen gang helt fornøyd? Er det for varmt så er det galt, er det for kaldt så er det galt. Våkner vi for tidlig så er det galt og våkner vi for sent er det galt. Noe er det hele tiden, ikke bare for meg men for de fleste av oss. Burde vi ikke bare være fornøyd og nyte livet? Det er fordeler ved alt bare man tenker etter.

 

Utseende press

Vi som er voksne skjønner at utseende ikke er alt, og vi vet hva som skal påvirke oss og ikke. Men det skjer oss også. For til og med vi voksne kan bli påvirket at det presset som florerer overalt. Men tenk at det finnes spill for barn med en aldersgrense på 3 år hvor man kan fylle i lepper og gjøre om på utseende sitt, det er grotesk og skulle vært totalt ulovlig!

 

Nei, det er ikke over

Det virker som om at utrolig mange tror at dette coronaviruset er over. Det er faktisk ikke det og smitten fortsetter rundt omkring. Jeg selv er ikke like hysterisk som jeg var i starten, men glemmer ikke at det er her og holder de smitterådene som er. Vi vil jo bli kvitt det en gang for alle, ikke sant?

 

Krangling i kommentarfelt

Utrolig mange tråder som blir lagt ut på grupper spesielt på facebook, så er det som regel noen som må dra ned stemninga. Hvorfor i all verden gjør dere det egentlig? Det starter som saklig, men ender ofte opp med at noen rakker ned på noen. Ikke bra, man kan tenke mye, men man behøver ikke alltid å si det i en tråd som i utgangspunktet kanskje var et hyggelig spørsmål feks.

 

Ingen kan vite hva andre mennesker tenker på, men tenk 2 ganger over det hvis du skal si hva du tenker. Spesielt hvis dine ord kan såre andre, eller tråkke noen på tærne.

 

Sykt!

Altså, hvordan kan pedofile mennesker få så liten straff for handlingene deres? Underslår man penger eller mindre “farlige” ting, da dømmes man ofte mye hardere enn en som voldtar eller forgriper seg på uskyldige barn. Det skjønner jeg ingenting av. Det skulle jo ikke vært slik, pedofile burde fått så utrolig mye strengere straffer. Det er faktisk snakk om å ødelegge et annet menneske. Sykt!

 

Respekt

Man skal respektere hverandre, man skal ikke dømme. I dag så jeg en mann og tenkte kort: “Herregud, at han vil gå i byen med så møkkete t-skjorte”. Mer tenkte jeg ikke om det før jeg så han i kø på frelsesarmeen. Jeg vet ikke hva den køen var til, men jeg fikk så dårlig samvittighet for min tanke om han tidligere. For alt jeg vet så var det den eneste t-skjorta han hadde. Jeg vet ikke noe om ukjente menneskers liv og burde ikke tenke en slik tanke engang. Tankevekker til meg. Bilde under er kun for illustrasjon.

Illustrasjonsbilde

Ha en fin kveld ❤

honey-script-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🙏❤

 

 

 

Når et liv brennes ned

I går kveld kjente vi at det luktet skikkelig brann, det liksom snek seg inn gjennom vinduene. Vi er vant med at naboen brenner i bålpannen ofte, men det var på en annen måte. Så vi kjørte oss en tur for å se hva som foregikk, og møtte både en og 2 brannbiler. Og litt lenger ned i gaten så vi en røyksky som var mer enn et lite bål.

 

De fleste har det meste av livet sitt inni et hus, så det er jo som å se på at et liv brennes ned. Men så lenge menneskeliv ikke går tapt så kan man bygge opp et nytt liv heldigvis

 

Der var det et 2 etg hus som var helt overtent og det virkelig ikke ut som om at det kunne bli reddet. Det ble det ikke heller, det brant til grunn og det er så utrolig trist når slikt skjer. Igjen kommer disse tankene om kontraster i livet, da bilde over viser bak min rygg og bilde under viser foran meg

Hele området luktet tap, tap av bilder, trygghet og ikke minst et hjem. Heldigvis kom ingen til fysisk skade, men det er mye sorg i det å miste alt man eier. Et hus kan erstattes, det bygges opp på nytt, men ingenting kan erstatte verdifulle minner. Jeg føler virkelig med dem dette gjelder og håper fremtiden gir nye fine opplevelser i nytt hus.

honey-script-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🙏❤

 

 

 

Det finnes et lite ord som heter håp

Endelig kan jeg sitte ute å skrive, i dag er det virkelig godt å være ute. Det skal ikke så mye til før jeg blir glad, men det skal heller ikke så mye til før jeg blir tankefull og trist på andres vegne. For over meg fløy det for en liten stund siden et helikopter på vei til kysten for å leite etter en savnet jente fra Porsgrunn. Håper inderlig hun blir funnet i god behold.

 

Det finnes et lite ord som heter håp, det skjønneste i menneskets språk

 

Kontrastene er store på hva folk opplever akkurat i dette øyeblikk. Noen har det bedre enn noen gang, samtidig som noen opplever sitt livs mareritt. Overalt i verden er det forskjellige hendelser som skjer på godt og vondt i dette sekund. Tenker på at man skal være takknemlig for hver dag som går og ta vare på hverandre.

honey-script-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🙏❤

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg kunne latt være å si noe, men…

Jeg har lyst å si en ting som har plaget meg noen dager. For meg er det viktig å være ærlig når jeg vet at jeg gjør feil. Jeg føler nemlig at jeg selv gikk imot min egen moral og forhåndsdømte siktede Tom Hagen. Jeg hadde mine tanker om en sak jeg har fulgt i nyhetsbilde og det er klart man kan ha sine tanker om en sak. Men man skal jo ikke dømme verken mennesker eller sak uten at man vet sikkert hva man snakker om. Jeg visste ikke helt sikkert hva jeg snakket om så derfor har jeg i dag slettet et innlegg jeg skrev for noen dager siden der jeg følte at jeg forhåndsdømte han.

 

Jeg kjente at det plaget meg at det lå ute, det plaget meg at jeg i det hele tatt skrev om det. Når jeg deler det meste jeg tenker på med dere som leser min blogg så hender det at ordene bare kommer på løpende bånd uten filter. Jeg fikk et par kommentarer ang innlegget av mine nære som jeg faktisk var helt enig i. Ord som allerede hadde surret i hodet mitt siden jeg publiserte. Det var konstruktiv kritikk og jeg satte pris på å få bekreftet det jeg selv var usikker på. Så jeg valgte å slette det for å få det bort fra hodet mitt. Han er siktet, men ikke dømt i saken, og for alt vi vet så er han faktisk uskyldig.

 

Å dømme andre definerer ikke dem, det definerer deg! 

 

Jeg har ihvertfall IKKE noen grunn til å si noe og mine egne tanker ang saken skal jeg fra nå av holde for meg selv. Jeg kunne slettet innlegget stille, latt være å si noe, men jeg kan også innrømme mine feil. Som blogger så hender det at man legger ut innlegg som man ikke kjenner er helt ok. De aller aller fleste lar jeg bare bli værende, da det evt omhandler bare meg. Jeg har tidligere slettet ett innlegg (en kladd) da jeg trykte publiser isteden for å trykke forhåndsvis. Ellers har jeg alltid tenkt meg godt om før jeg legger ut noe jeg er usikker på.

 

Jeg liker ikke at vi mennesker dømmer andre, jeg liker ikke at man snakker ned personer. På denne måten viser jeg ovenfor meg selv at jeg bare er et menneske som innimellom slaga “driter” meg ut og går imot mine egne ord. Men jeg vet at det er ikke slik det skal være, jeg skal ikke si en ting så gjør jeg rett og slett motsatt. Det er ikke greit! Og jeg håper ikke at det skjer igjen. Det er lett å bli litt overengasjert og det ble jeg den dagen.

Vi gjør alle feil innimellom, fordi vi er bare mennesker.

honey-script-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🙏❤

Fælt å si nei, når man så inderlig vil

Jeg er egentlig veldig glad for at Amelia er i den alderen at hun ikke skjønner noe av det som skjer rundt omkring. Nå kan jeg dra å se henne, leke litt med henne på avstand og hun behøver ikke å gruble over hvorfor vi besteforeldre ikke koser henne.

 

Det er ikke noe som må forklares til henne og man behøver ikke å få dårlig samvittighet for å ikke ta henne om hun hadde strukket ut armene for at hun ville bli løftet opp. Men likevel så savner jeg å holde henne, jeg savner så inderlig å kose henne.

 

Nå er hun 7 mnd, hun har fått 2 fine tenner og hun kommer seg rundt omkring. Hun har ikke helt knekt koden med å krabbe, men hun har skjønt hvordan utgangspunktet er.

 

Jeg kan tenke meg at det må være så mye tøffere for de som har barnebarn som merker at ting er annerledes. Men likevel ikke skjønner noe om man prøver å forklare. Det å ikke kunne kose og klemme dem, det å måtte si nei hvis barnet vil på fanget eller ikke trøste hvis det trengs. Fælt å si nei, når man så inderlig vil.

 

Jeg tror kanskje at jeg er glad for at det er slik det er i dag med tanke på mulighetene man har likevel. Jeg er nemlig så glad for at jeg får være med henne, se henne utvikle seg og følge med på mye av det som skjer. For nå går det jo ikke mange dagene mellom hver gang hun lærer seg noe nytt, før hun opplever å klare noe hun ikke har klart før.

 

Jeg gleder meg til vi kan ta hverdagen tilbake 🙏

cursive-fonts

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🙏❤

 

 

 

 

 

 

 

Frykten for kreft og Norges økonomi

Jeg har alltid vært skremt av sykdommen kreft og hva det medfører. Jeg går ikke nødvendigvis rundt og er redd for at jeg skal få det, men at noen jeg er glad i skal bli rammet fryktes aller aller mest. Så klart så slår tanken meg ang meg selv også, noe annet ville jo vært rart. Det har jo nesten blitt mer vanlig å få kreft enn influensa nå om dagen. Det er jo bare helt sykt hvor mange mennesker som blir ramma og det er så utrolig leit.

 

Det jeg også syns er leit og ille er at Norge ikke har råd til å ta inn kreftmedisin som kan hjelpe veldig mange syke. Men å ordne en sving på en vei som koster 20 mill, DET har vi råd til. Jeg tror de fleste hadde klart seg med en litt dårligere vei i forhold til medisin som kan redde liv. Jeg vet det er 2 forskjellige budsjett, men likevel samme land. Det er ganske skremmende å tenke på at de rike kan, men de “fattige” kan ikke.

 

Jeg vet at vi har et bra helsesystem her i landet, og alt kunne vært så mye verre. Men jeg skulle så inderlig ønske at helse Norge hadde midler til å kunne bidratt med medisin til alle som trenger det. Dette er ganske ille å tenke på at noen får, og noen får ikke. De rike i landet kommer jo så mye lenger enn de som har en normal økonomi. Så det er litt vanskelig å tenke at penger ikke gjør en person lykkeligere. Vel, for de som er rammet så hadde det nok gjort det i mange tilfeller.

Enn så lenge så krysser jeg fingrene for alle de som er rammet om en enda bedre økonomi til bruk av medisin 🤞❤

gessele-font

Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤

 

Urettferdighet, mobbing og utakknemlighet er det verste..

Mange ganger så blir jeg sittende å tenke over livet, over hva som gjør meg glad, hva som gjør meg trist, hva som gjør meg irritert og hva som gjør meg takknemlig. Jeg syns det er godt å ta seg 5 minutter innimellom å tenke over det. Tenke litt over hva alt som skjer i mitt liv betyr for meg, både på godt og vondt.

Hva gjør meg glad

Når jeg klarer å oppnå noe jeg har satt meg som mål. Når jeg gjør noe for andre som gjør dem glad. Når solen skinner, når Amelia smiler til meg, når Daniel gir meg en klem. Når Rune sier han elsker meg og jeg kjenner på hele meg at han virkelig mener det. Når Sheriff hopper av glede oppi sengen sin etter at jeg har gått tur med han. Det er så mye, og listen kunne vært veldig lang. Jeg føler meg heldig som har så mange ting å være glad for ❤

Hva gjør meg trist

Når de som står meg nær er lei seg av en grunn. Hvis noen jeg bryr meg om er syke. Når noen jeg ser opp til må gjennomgå motgang. Urettferdighet, mobbing og utakknemlighet er det verste og det gjør meg trist hvis noen blir behandlet dårlig. Når mennesker forandrer væremåte etter suksess de måtte oppnå på den ene eller andre måten.

Jeg har mer å smile for enn å gråte over, og det gjør meg så glad 

Hva som gjør meg irritert

Jeg ser ikke på meg selv som en person som blir fort irritert, ting tar litt tid. Men jeg kan irritere meg over personer som forventer å få, men aldri gir noe tilbake. Mennesker som tror de er bedre enn andre. At noen åpenbart utnytter personer eller muligheter til sin egen fordel. Når andre snakkes ned i et forsøk på å oppheve seg selv, det er vel det som kan irritere meg mest, og det har jeg sagt før.

Hva gjør meg takknemlig

Det er så mye og jeg er så glad for at jeg har så mye å være takknemlig for. Familien og svigerfamilien, vi har et godt forhold alle sammen og jeg er så glad i dem. Vennene mine, hva skulle jeg gjort uten dere. Jeg er så takknemlig for at jeg har opplevd den kjærligheten jeg har til mitt barnebarn. Jeg trodde faktisk ikke at jeg skulle oppleve å føle noe i nærheten av det jeg følte da Daniel ble født noen gang igjen. Dere som følger meg, jeg er så utrolig takknemlig for dere.❤

gessele-font

Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤

Innlegget jeg delte i går kom aldri på forsiden så jeg legger det ved HER

 

 

 

 

 

 

Jeg fikk nesten lyst å bry meg, ta tak i han og si hør her!

En mandag for en stund tilbake var jeg på en butikk klokka 08.30 for å gjøre unna ukens handel. I køen bak meg sto det en relativt ung mann med 18 øl i armene, han var tydelig påvirket av alkohol og samtidig var han veldig flau over det virket det som. Da jeg var ferdig var det hans tur og det første han ba damen bak kassen om var 2 poser. Så fort ølene var scannet en etter en sixpack puttet han de ned i posen samtidig som han så seg rundt. Han syns tydeligvis at dette var flaut. Så mistet han kortet på gulvet, og slet med å bøye seg ned for å få det opp, så jeg følte at jeg måtte hjelpe han. Så ble kortet hans avvist.

Dette var nok en mann i 35-40 års alderen, en pen mann som var kledd pent. Ikke at det har noe å si, men det så ut som neste destinasjon for han var et kontor. Jeg fikk så vondt av han og kunne nesten føle hva som skjedde i hodet hans der og da. Han ble tydelig preget av alt og ba kassadamen å slå inn 2 og ikke 3 sixpack. Heldigvis for han så gikk det bra med 2, men det verste av alt var at jeg kunne se tårene i øynene hans. Jeg fikk nesten lyst å bry meg, ta tak i han og si hør her! “Det du føler pr.idag vil bli bedre bare du selv vil”. For helt tydelig så hadde han det ikke bra.

Gode venner er engler som løfter oss opp igjen når våre vinger har glemt hvordan det er å fly.

Men det er ikke min sak å gjøre det selv om at jeg hadde lyst. Og siden da har jeg ikke helt klart å få han ut av tankene, hvorfor følte han at han måtte drikke så mye. Er han en alkoholiker, skulle han drikke seg til mot for noe, var han nyskilt eller hadde han mistet noen og dette var kun et engangstilfelle. Hadde han barn hjemme? Mange tanker om hvorfor surrer gjennom hodet mitt, kunne det hatt en mening hvis jeg hadde sagt noe. Kanskje han trengte noen å snakke med, men at han var helt alene. Men jeg ønsker å tro at han har mange rundt seg som bryr seg hvis han trenger det. For alt jeg vet så har han det egentlig bra, men hadde bare vært på fest eller noe 🤞. Men jeg har kommet frem til den konklusjonen at man kan ikke redde alle, man kan ikke fikse alle menneskers problemer. Og man kan ikke bry seg med alt og alle. Så jeg får bare håpe at dette var et engangstilfelle og at han nå har det bra. 🤞
honey-script-font
Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤

 

 

Trodde ikke det skulle bli en issue…

Hver eneste gang jeg tar bilder så er det en eller annen øyevipp som ligger og slenger. Men jeg det ikke i speilet når jeg sjekker selv om at jeg så det på kamera og jeg leiter å leiter. Men den øyevippen får bare være der da, det finnes større problemer her i verden enn det for å si det sånn. Som for eksempel lys, jeg merker at jeg er avhengig av godt lys når jeg skal knipse. Men det er mørkt før jeg får tenkt meg om.

Jeg tror jeg må kjøpe meg en ringlight, så kan egentlig sola bare gå ned når den ønsker det. For da har jeg min egen lille sol. Men jeg rakk å slenge på meg litt sminke og knipse et par bilder og det er jo ikke dårlig. Lyset fra utsiden eller bilder jeg tar ute blir jo best, da er liksom lyset riktig. For litt over 1 år siden trodde jeg aldri at det skulle bli en issue, men det har det jammen meg blitt.

Før så var det ikke akkurat jeg som sto i fokus på mine bilder, da var det alt annet. Vel, ikke at jeg står i fokus, men når jeg har en blogg så må jeg jo ha litt bilder av meg selv innimellom også. Det er i hvert fall viktig for meg når jeg leser andres blogger at jeg vet hvem som eier den. Så sånn er det med den saken.

Ha en fin fin kveld.  
shit-happens-font
Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤