At jeg ikke er perfekt, jeg vet også at jeg heller ikke vil være det. For da hadde jeg vært unormal, for det finnes ikke perfekte mennesker.
At jeg feiler, men det er helt greit, det gir meg grunn til å prøve igjen. Det hadde ikke bare vært gøy om alt gikk på skinner bestandig.
At jeg kan være sta, det er slik jeg får til ting. For jeg gir meg ikke når det er noe jeg VIL få til.
At jeg elsker solnedganger, og kjører ofte til stranda i nærheten bare for å være, reflektere over livet og nyte utsikten.
At jeg har mål, gjerne litt høyere enn jeg kan nå. Da har jeg muligheten for å nå de realistiske målene mine.
At jeg elsker å rose andre mennesker, kritiserer ALDRI. Hvis jeg ikke har noe godt å si så sier jeg ikke noe.
Jeg gir aldri for å få noe, jeg gir fra hjerte enten det er i ord eller i gaver.
Jeg er optimist til det motsatte er bevist.
Man burde være glad for å være den man er, for alternativet er jo bare så mye verre. Så gjør som meg, se det positive I DEG SELV. Ikke fokuser på det du mener kunne vært bedre, å forandre seg selv på måter man KAN og kanskje burde forandre seg på er bra, men det man ikke kan gjøre noe med, må man godta…
Det er rart med det, men i dag føler jeg ikke for å legge ut noe særlig innlegg, grunnen til det er at i går kveld døde en ung gutt på 21 år i motorsykkelulykke ikke langt unna, han bodde her i området. Jeg blir helt satt ut når slikt skjer og spesielt når det skjer så nærme. Jeg blir så lei meg for de pårørende som faktisk må gå igjennom noe slikt, miste sin sønn, sin bror, sin kamerat. Det er rett å slett tragisk!Og akkurat i dag klarer jeg ikke å produsere no’. Føler liksom det er “dårlig gjort” å lage muntert innlegg, eller fortelle om hvor bra jeg har det eller for den saks skyld klage på været. I dag er ikke dagen for det føler jeg. Jeg har alltid vært slik at slike hendelser kan gå litt innpå meg, og jeg blir lei meg uten at jeg behøver å vite hvem det er engang. Jeg vet ikke ennå hvem dette var, men noen i mitt nærområde er i sorg, og jeg føler med dem.
Er jeg hun trege som ikke lenger er med på fest hele tiden, eller er jeg den fornuftige som heller sparer de pengene og slapper av i helgene? Vel, det er vanskelig å si, jeg husker i den tiden da jeg festet hver helg. Jeg syns vennene mine var trege som ikke ble med hver gang hehe. Selv om at jeg forsto jo egentlig godt deres prioriteringer. Og forstår dem ENDA bedre nå når jeg selv prioriterer annerledes. Det finnes jo en mellomting på alt og jeg skal innrømme at jeg veldig ofte sier nei til fest. Jeg er heller ikke slik at jeg kan ha det like gøy uten alkohol, men sannheten er at jeg har det IKKE like gøy uten. Koselig er en ting, men gøy en annen. I dag er det igjen et spørsmål om ja eller nei. Skal, skal ikke… hmmmmmm…… Skal jeg hive meg rundt å bli med ut en tur eller skal jeg ikke..
Først og fremst en svipptur til byen, så får vi se hva dagen bringer. Ha en strålende dag
«Da jeg startet å blogge så tenkte jeg at dette skulle jeg prøve bare for gøy, og at jeg trodde ikke helt at jeg kom til å bli så engasjert i den. Men jeg opprettet bloggen og skrev på den hver dag, men jeg hadde ikke troen på meg selv»
Men etter hvert, et par måneder etter at jeg startet så fikk jeg en del tilbakemeldinger på at det jeg gjorde var bra, og at det var moro å følge meg. Det ga meg en boost og der og da tok jeg et valg, et valg jeg skrev ned på et ark. Jeg føler ofte at det man sier høyt eller skriver ned er mer real enn hva man tenker.Den 01.01.2019 sa jeg til meg selv: «Dette er noe jeg liker å gjøre, dette er noe jeg skal satse på, dette er noe jeg liker, så kjør på» Jeg har full støtte fra min samboer, noe som er viktigst da dette faktisk tar litt tid. Instagram skal oppdateres jevnlig, snapper litt her og der, bloggen skal ha innhold og bilder skal tas av både det ene og det andre.
Men viktigst av alt, jeg fikk troen på meg selv, og ble skikkelig engasjert. Jeg tok et valg, og valgte å tro på meg selv og følge mine ambisjoner. Og det er jeg så glad for ❤Ønsker dere en fin fredag
Før så kunne jeg hvis jeg hadde mulighet se en serie eller noe slikt på dagtid, slappe av med en film på kvelden eller rett og slett bare ikke gjøre noe. Nå har jeg ganske mye energi i kroppen og kan ikke huske sist jeg satt i sofaen på kvelden og så på et helt program. Eller at jeg ikke gjorde noe en hel kveld og det får meg til å føle meg litt “slem” ovenfor min kjære samboer…
Vi gledet oss til alle mulige program vi fulgte med på, og ingen av oss så på det hvis den andre ikke var hjemme, for vi skulle se det sammen. Nå sier jeg ofte “bare se det du”, så gjør jeg andre ting som stort sett innebærer at jeg sitter på mitt kontor/hobbyrom. Enten så jobber jeg med bloggen eller andre sosiale medier, eller så lager jeg kakepynt. Er det dårlig gjort av meg tro?
Alle har vi kjent på sjalusi, noen har en kjæreste som er det og noen er det selv. Den følelsen som følger med sjalusi er en vond ting å kjenne på. Men noen ganger så syns jeg at det er greit, noen ganger er det nødvendig å si fra og det syns jeg man skal gjøre også. Og man skal ikke behøve å være redd for å fortelle noe man opplever til kjæresten sin. Som for eksempel hvis jeg får meldinger av ukjente, noe jeg gjør, så er det ikke slik at jeg springer hjem og forteller om det. Men jeg skjuler det ikke heller, slik ville jeg ikke hatt det. Dette er 5 ting som jeg kunne blitt sjalu og irritert for 🙄
At han plutselig hadde fått seg en ny venninne…. eh…
Hvis jeg hadde merket at han bevisst hadde holdt noe skjult for meg på sin mobil…
Hvis vi hadde vært på fest og han hadde gitt unormalt mye oppmerksomhet til en annen jente..
At han hadde oppført seg HELT annerledes for hver gang mine venninner var på besøk.
Flørting bak min rygg og jeg hadde merket det…
Jeg syns man skal kunne leve et liv hvor man ikke blir passet på hele tiden og at man ikke mistenker partneren til enhver tid. Såpass sikker burde man være i et forhold, men sette grenser for hva man selv føler ikke er greit. Det er noe som er lurt å snakke om. Så et tips er jo også å konfrontere kjæresten før man klikker for noe man hører eller tror man så. Litt sjalusi i et forhold er nødvendig føler jeg, det er liksom feil med for mye og feil med for lite.Men en mellomting er perfekt, for man vil jo at kjæresten skal gi uttrykk på en sunn måte at:”Hun er min!!” ❤
Sjalusi er ikke angsten for å miste – det er angsten for å dele
Jeg har lenge tenkt på om jeg skal klippe meg eller ikke, men jeg syns det er vanskelig å bestemme meg. For endelig har håret mitt vokst, og jeg har spart siden jeg var 10 år tror jeg. Men det har ikke grodd… ikke før nå, nå tar det jo helt av. Det er kanskje på tide med en forandring 😊 slik fasong kanskje? En annen ting er microblading, jeg har så lyst. Noen som har gjort det og har erfaring?
Her om dagen gikk jeg inn i en butikk i Larvik og en fyr bare: “Næææ, er det deg? Er det virkelig deg Lene, herregud, det var lenge siden…hvordan står det til med deg?” Jeg fikk en klem, og samtidig prøvde jeg å vri hjernen for å komme på hvem denne personen er. Jeg hadde rett og slett ikke peiling.😳 Det er jækla stressende når man tenker så det knaker, og prøver å se etter kjennetegn, men ikke kommer noen vei. Samtidig som jeg gjør det snakker denne personen om alt mulig, så jeg føler at samtalen har kommet for langt til at jeg kan spørre hvem det er. Siden navnet mitt ble brukt så tar han ikke feil heller. Hva gjør man da da? Bare fortsetter å late som om man vet hvem man snakker med?
Dilemma! Vel “heldigvis” etter en stund ringte telefonen min, så jeg fikk avsluttet samtalen og sa “veldig hyggelig å se deg igjen”. Følte liksom at jeg måtte gi noe jeg å, og siden jeg skulle gå så kunne jeg jo si slik. Neste gang burde jeg kanskje bare si at jeg ikke husker han/henne igjen med en gang? 🤦♀️
«Hva kan jeg forvente meg når jeg kommer hjem fra skolen i dag? Vil mamma være full i dag også? Er hun sint? Finnes det mat i kjøleskapet? Kan hun hjelpe meg med lekser? Ser hun meg?»
Dette er tanker VELDIG mange barn har på daglig basis, og det er så utrolig urettferdig at noen lever under slike omstendigheter. Det kan gå mange år før det blir gjort noe med, HVIS det blir gjort noe med i det hele tatt.
Jeg blir så lei meg ved tanken, at det finnes foreldre som velger flaska før barna, at noen barn lever i frykt for at deres foreldre er fulle når de kommer hjem fra skolen. Jeg har sett det, jeg har vært med en venn hjem når han hadde slike tanker. Når han var redd for hva som ventet han hjemme.
Jeg har sett mammaen full og sint for ingenting, midt på dagen. Jeg har sett hva det gjør med et barn, og jeg glemmer det aldri. Det er rett og slett forferdelig!!
Jeg er så takknemlig for at jeg aldri har opplevd noe slikt i mitt hjem, for sårheten i et barns hjerte er større enn man kan tenke seg… 😥 Mitt hjerte gråter for dem.. INGEN fortjener slik barndom!
Det finnes nok flere ting enn 5 jeg sikkert kan forbedre ved meg, men jeg skal nå ta for meg 5 av de. Let’s go 😜
Avhengighet Jeg er veldig avhengig av å ha med meg noen hvis jeg skal noe jeg finner ubehagelig, jeg avlyser eller utsetter ting hvis ingen kan bli med meg den dagen. Dette kan jeg virkelig gjøre noe med.
Stahet Jeg står virkelig på mitt hvis det er noe jeg mener der og da.. Ikke i alle sammenheng men de fleste, og det viser seg ofte at my way ikke alltid er the best way. Åpne ørene, høre på andres råd, det går ann å prøve andres tips og heller finne ut at det beste er å gjøre det som jeg tror ETTERPÅ…Hvis det viser seg å stemme 😊’
Sårbar Jeg bare takler ikke å bli snakket hardt til/bli kjeftet på, da blir jeg så lei meg. Jeg må skjerpe meg og ikke ta alt så personlig, for det er nok nettopp det jeg gjør.. Tårene kommer fort da 😭
Perfeksjonist Altså jeg er bare så perfeksjonist når det kommer til ting jeg lager, er det et lite feilskjær så begynner jeg uten tvil på nytt. Veldig ofte så kan det fikses ved litt justeringer… 🤞
Selvtillit Denne delen MÅ jeg bare gjøre noe med, det er slitsomt å ikke være sikker på seg selv. Jeg er mer kritisk til meg selv nå enn noen gang før… Det er jo bare ikke greit. Det er ikke greit for noen å være det, vi skal være stolte av den vi er. DET vet jeg.. men….
Bare det at jeg faktisk vet om og har lyst å gjøre noe med ting som ikke er greit i livet mitt er jo en bra start 🙏
