I går fortsatte jeg med å rydde garderoben, men når jeg nå skal ta et skikkelig røsk i alt og selge, kaste og ordne så dukker det opp ting underveis. I går fant jeg frem en bag som er fylt med gamle ting, brev, dagbøker, skoledagbok, minnebøker og bilder. Vel, ja dere skjønner selv at ryddingen stoppet da. Jeg har ingen deadline på meg for å bli ferdig heller så det gjør jo ingenting.
Jeg leste igjennom 3 dagbøker, så igjennom en haug av gamle bilder og sorterte vekk det som skal kastes. Det er så trist, men dagbøkene mine skal nå kastes. Det er nødvendig å få gjort for det er ikke akkurat noe jeg vil at andre skal lese en gang i tiden. Jeg har allerede kastet noen for et par år siden så jeg vet at jeg vil glemme dem etter hvert, men det er vanskelig.
Bilde over er på vei til første skoledag på folkehøyskolen på høsten 87, for en dag!
Bilder og ord kan ta meg tilbake til den tiden jeg leser om med en gang, ting jeg ikke husker eller tenker på i hverdagen virker plutselig som om det var i går. Det gjelder så klart ikke alt, noen setninger er sånn at jeg kan tenke “Hææ??” og ikke skjønne at det har skjedd meg engang eller at jeg har tenkt det eller gjort det. Men det er ihvertfall borte vekk fra mine minner. Uansett gode eller ikke så gode minner er det koselig.
Fortsetter i dag med rydding og får satse på at jeg ikke finner enda mer som utsetter dette. Men moro er det å lese gamle tanker og jeg kan si det sånn at jeg er veldig glad for at tankene mine ikke er så kompliserte lenger. For ikke å snakke om forelskelser og kjærlighetssorg, uff a meg! Snakk om å ha hundre ting i hodet den gangen. Mange minner er gode minner og noen er minner jeg bare vil glemme.
Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞
Da jeg kjørte hjem fra skolen i dag hørte jeg på p7klem og der kom det låt etter låt fra 80 tallet, fra min tid som ungdom. En av de beste tidene i livet mitt var nettopp ungdomstiden, fra 14 ish til 19. Da man lærte å kjenne seg selv på en helt ny måte, da venner og sosial omgang var alt. Da ingenting var seriøst og vi bare levde livet som det kom hver dag. Alt vi gjorde sammen betydde så enormt mye og jeg kan ikke tenke meg et liv uten den tiden…hver dag!
Det var samlingspunkter på burgershappa, på disko i helgene og på ungdomsklubber i uka. Livet var herlig og bekymringene var ikke større enn at de fleste handlet om gutter, sminke og klær. Livet var ute og livet var med vennegjenger. Jeg kan ikke tenke meg hvordan denne pandemien hadde påvirket meg hvis dette skjedde på min tid som ungdom. Så derfor tenker jeg for en gang skyld at heldigvis er verden en litt annen nå og internett redder nok mange fra å bli deprimert.
All ære til ungdommen i dag som faktisk klarer seg bra tross alt! De har rett til å klage innimellom slaga, for det kan ikke være lett og måtte ha smittevern og avstand til det meste i livet. Jeg tror mange foreldre er takknemlige for at dette viruset ikke slo til på 80 tallet. JEG er takknemlig for at det ikke gjorde det, da tror jeg kanskje stemningen her i huset hadde hatt en annen klang. 🙏
Grunnen til at jeg sier det er nok at jeg tror jeg kunne ha blitt deprimert om corona slo til på 80 tallet. Uten mobiler, uten nett og uten gratis tellerskritt på telefonen. Selv om at alt dette er på plass nå så fortjener ungdom i dag en skikkelig klapp på skuldra. Man er bare 14-19 en gang og for ikke å snakke om hva man går glipp av som håndball/fotball cup’er, skoledisko, russetiden og all omgang med venner som har falt bort det siste året. Det er så utrolig leit og trist at mange “mister” kanskje et par år i denne tiden.
Jeg som voksen kan til tider klage på ting som at man ikke kan dra hit og dit, at man ikke kan samles som før og at man går glipp av en fest eller to. Jeg ble ikke avbrutt i ungdomstiden av et virus som stjal min tid, jeg levde mine beste dager og opplevde alt en ungdom skal oppleve. Nå som voksen klarer jeg fint å holde meg både hjemme fra fest og sosiale sammenkomster. Å savne det er en annen ting, for det gjør jeg helt klart hver dag. Men det går bra for jeg vet at det blir bra igjen og jeg går ikke glipp av en tid jeg ikke kan få tilbake senere.
Ta vare på de rundt deg og spesielt tenåringen ❤
Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞
Jeg våknet i dag i godt humør, klar for å ta tak i dagen og få gjort et par ting som lå på listen over gjøremål. Det var godt å få gjort, så da var det bare å ta tak i andre ting hjemme som også lå på listen. Har bakt en kake, jeg har laget karamell og jeg har støvsuget (eller Patrick har gjort det). Siste vask er slengt i vaskemaskina, men ikke faen om den skal i tørketrommelen. Jeg skal personlig blåse den tørr!
For nå skal jeg bruke så lite strøm at strømselskapet skal ringe meg å spørre hva som har skjedd. Og da skal de jammen meg få høre hva som har skjedd. FOR NOEN PRISER det er på strømmen om dagen, det er jo ikke greit. Når jeg åpnet appen, som jeg har gjort 100 ganger de siste dagene så var fakturaen kommet i dag. Billig? Neida, et realt hopp fra 1673,16 til 5559,14!!
Smil og hver glad for hver dag som går….Shit happends in LIFE!
Det er jo ikke moro det vil jeg si. Selv om at man vet at strømmen er dyrere nå på vinteren. I forrige måned så bestemte jeg meg for å skru ned på kablene, vært ekstra påpasselig på å ikke lade alt mulig på morgenen bare for å se om det hadde noe å si. Varmekildene i huset har stått på akkurat det samme. Jeg tror ikke jeg er sikker på hva vi kan spare strøm på faktisk. Er det lading, varme, oppvaskmaskin, vaskemaskin eller bruk av tørketrommel?
Ja nettleia er dyrere, noe vi ikke kan gjøre noe med, men strømmen kan vi prøve å redusere. Hva hadde regningen vært på hvis man ikke hadde tenkt på forhånd tro, nei det gidder jeg ikke tenke på engang. Men, vi fortjener å være varme i vårt eget hjem, så da er det bare å betale med et smil. Og kjøpe et tykkere pledd og enda tykkere tøfler og det er vel ikke ulovlig å tenne bål i egen stue? 🤣
Når det først skal klages på noe så var det litt godt å klage på noe annet enn corona, så noe positivt er det jo med det.
Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞
De fleste skryter av den gode lagånden vi har når det trengs, den gode dugnaden vi gjør i situasjoner der det virkelig trengs. Og det er sant det, at vi kan om vi vil. Men det er ikke mye lagånd og dugnad når det kommer til kommentarfelt på nesten ALT som blir skrevet på nett. Da er det klaging på nasjonale tiltak, lokale tiltak, klaging på mennesker, klaging på regler og klaging på ikke regler.
Det er feil hvis man stenger grenser, det er feil hvis man åpner grenser. Det er feil hvis kommunene skal «presse» folk til å gå med munnbind med et påbud og jammen meg er det feil hvis påbudet om munnbind oppheves også. Jeg for min del tenker at det trengs ikke spesifikke regler for at jeg kan holde meg så trygg som bare jeg kan. Det er bare for meg å bruke munnbind, holde avstand og ikke reise ut av landet.
Tenk hvis alle som setter seg ved pc’en hadde tenkt seg om 2 ganger før de skriver hva de tenker ang innhold av en artikkel e.l. Alle kan vi så klart være uenige i innholdet i publiserte innlegg, det er helt normalt. Og en fin debatt eller å yte sin mening er en helt annen ting. Men man burde tenke litt før man bestemmer seg for å publisere gørr og kvalme på nett?
Hva skulle vi gjort uten nyhetene, hva skulle vi gjort uten lokalavisene? Det klages på at det koster å lese pluss saker, men syns du ikke de som lager artiklene i avisene fortjener lønn? Det er deres jobb og hvem har lyst til å jobbe gratis og attpåtil få kommentarfeltene fylt med stygghet? En dugnad som burde vært satt i gang er en hvor alle går inn for å holde sine stygge meldinger for seg selv. Ingen kan nekte noen å tenke noe, men må det skrives ut?
Det gjelder ikke bare nyhetsartikler, men det gjelder søren meg nesten alt jeg leser på nett. Det finnes alltid noen som bare må lire av seg noe gørr så alle kan se det. Ikke lett å få stoppet det, for en eller annen plass er det som regel noen som bare må. Skulle ønske tonen kunne fått en annen klang når det kommer til kommentarfelt på nett, men det kan man vel se langt etter.
Jeg syns det er leit at det er slik!
Ha en fin dag
Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞
Enda en helg går mot slutten, enda en helg som har vært fin tross alt. Vi har hatt koselig kaffebesøk av foreldre og det var koselig. Etter det dro vi en tur ut for å få oss litt frisk luft, men det var mer friskt enn vi var helt klar over så det ble ikke lange turen. Neste gang kler vi oss bedre og tar en lenger tur. Kanskje vi får tak i skøyter til dem også, jeg tror ikke jeg skal driste meg ut på skøyteisen. Klumsete som jeg er så ender det vel med et brudd eller tre og det har jeg IKKE tid til. Negativ tanke, men snakker av erfaring.
Man blir ikke tøffere med åra, det er ihvertfall sikkert og akkurat det er så innmari kjipt. Jeg tror vel ikke at det bare har med årene å gjøre, har nok mest med usikkerheten å gjøre. Og viten om hva som kan gå galt, teit som det er så tenker jeg litt sånn i hvert fall med min flaks. Best å holde seg på beina, med sko på. Helst med pigger!
Men en ting jeg har skikkelig lyst til å gjøre igjen, det er å stå på slalåm. I år har det ikke blitt noe, men håper at neste vinter er litt mer normal slik at man kan kjøre på å prøve. Det finnes jo barnebakker og det er vel ikke så flaut å starte der? Jeg som sto i de bratteste bakkene før uten problem, nå så får jeg vondt i magen ved tanken. Men jeg husker godt hvor moro det var å suse nedover bakkene, så ski skal på beina neste år (håper jeg). Det er faktisk så mye som 10-11 år siden sist! Oooops! Blir ikke seende slik ut kan du si.
Ny kvelden og ha en god natt
Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞
“Vi damer er ganske bestemte vesen og stort sett så vil vi ha det på vår måte, hvorfor er det slik tro? Man kan snakke om en sak og prøve å høre hverandres mening. Man kan snakke om en ting man skal gjøre sammen og om hva man skal ha til middag. Men i bunn og grunn så skal vi damer ofte ha det siste ordet i en diskusjon/samtale uansett. Det er jo sånn det ofte er eller er jeg alene om å være litt bestemt?”
Dette har jeg tenkt litt på i den siste tiden, tenkt på hvor bestemt jeg egentlig er og hvor ofte mine ønsker er slik det skal være og blir. Jeg snakka med ei venninne angående dette i går og som hun sa: “Slik har jeg aldri tenkt over det før faktisk”. Ikke jeg heller har tenkt så dypt og seriøst over det før og jeg vet ikke helt om jeg får til å gjøre noe med det, men jeg kan ihvertfall innrømme at det er slik her i huset. Hvis det for eksempel skal males noen vegger her i huset så er det den fargen JEG har bestemt meg for å ha som blir fargen vi bruker uansett hva han sier. Det er ikke noe å diskutere liksom.
Hvis vi skal bort et sted og han finner ut at det lønner seg å kjøre kl 10, men jeg vet at det holder med å kjøre 10.30 så argumenterer jeg imot og ofte så blir det slik jeg sier. Kan ikke jeg bare holde kjeft innimellom! Akkurat nå er jeg brutalt ærlig og setter kanskje ting litt på spissen og det høres kanskje verre ut enn det er. Men jeg kan ikke få sagt det på en annen måte enn dette. Jeg spør ofte Rune om hva han synes når jeg skal i gang med noe JEG har bestemt meg for at skal gjøres. Men hører jeg på han om han kommer med et annet forslag? NEI, jeg gjør jo ikke det. Det jeg gjør og er “flink” til er å si nei til hans forslag nesten før han har forklart ferdig.
“Nei det kan du bare glemme, det skal vi ikke! Nei jeg vil ikke se den filmen! Nei, vi skal ikke på besøk nå! Nei, du skal ikke reise bort i kveld! Nei, vi skal på butikken nå og ikke i morgen!” HVEM har utnevnt meg til sjefen egentlig? Hva med å prøve å si “Ja, det kan vi gjøre, ja det kan vi se på, ja vi kan ta butikken i morgen.” Goals 2021?
Ofte er det jo egentlig ferdig diskutert med meg selv før vi har i det hele tatt har snakket om det. Jeg spør han om hans mening selv om at jeg har bestemt meg for hvordan jeg vil ha det. Hvis han er enig så er det jo helt greit, hvis ikke så hører jeg ikke med det øret. Men å spørre han, det gjør jeg. Skjønner ikke helt meg selv til tider. Dette er ikke noe som skaper noen form for problemer mellom oss og det skal nok han virkelig ha æren for. Det er nettopp tanker som dette som har gjort til at jeg har blitt litt mer oppmerksom på hvordan jeg faktisk er innimellom.
Hva hvis jeg snur på situasjonen og tenker at han var som meg ang enkelte ting? Hva hvis han avfeier mine forslag og mine ønsker like lett som jeg gjør med hans. Hadde jeg da reagert på samme måte som han, NEI det hadde jeg ikke. Da hadde jeg nok møtt en IKKE fornøyd Lene i speilet. Det skal sies at jeg faktisk er veldig snill og er som jeg er på en veldig hyggelig måte. Jeg er aldri sint, frekk eller ekkel i måten jeg sier ting på. Det blir som regel sagt på en humoristisk måte, men med en tone så alvoret skinner igjennom.
Jeg vil ofte gjerne få det slik jeg vil, det er det som er sannheten. Når du tenker etter, er det litt sånn hos deg også?
Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞
Å slite med motivasjonen til å gjøre ting hender oss alle innimellom, om det er vaskedag, jobb, trening, sosiale medier eller hva som helst. Det er nok ingen som får til alt hele tiden hver dag så det er helt normalt. Men det er skikkelig slitsomt og spesielt i tiden vi er nå som begrenser oss fra mye. Jeg må innrømme at jeg den siste tiden har slitt litt med motivasjonen til skrivingen på bloggen. Ikke fordi jeg ikke har lyst til å skrive for det har jeg, men med innhold.
Det betyr så mye når det noen tenker blir sagt. Det gjør meg så glad. Takk ❤
Ofte så kan man lage innhold ved å finne på noe eller så kan man så klart finne på noe for å skape innhold. Det jeg bruker å gjøre nå for å få motivasjonen opp igjen er at jeg legger den fra meg og legger vekk presset jeg påfører meg selv til å utføre. Da kommer det alltids en ide frem eller noe dukker opp noe som jeg har lyst til å skrive om. Ikke minst gir det meg skikkelig motivasjon når det dukker opp meldinger som dette på dm.
Klem fra
Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞
Det er så deilig når helgen betyr så mye mer enn å komme seg ut på fest, når gleden ved fridagene er at man er sammen hjemme. Kan være lenge oppe på kvelden og sove lenge dagen etter. Før så var ikke det høydepunktet i helga, da var det viktigste å komme seg ut på fest, koste hva det koste vil. Jeg er så glad for at jeg brøt den sirkelen og sluttet med det for det er jo ikke bra å ønske fest hver eneste helg. Og det hadde ikke vært ideelt nå om dagen for å si det sånn.
Men at jeg skulle bli så festbrems som jeg har blitt var ikke planen, men akkurat nå så er det helt greit. Men gleder meg uansett til en fest med mine venner etter dette. For det finnes en mellomting på alt
På et punkt fikk jeg bare nok og orket ikke det kjøret lenger. Når vinmonopolene stengte fikk vi se hvor avhengig folk er av å ha alkohol i hus, det er faktisk litt skremmende. Hadde sikkert stått i den køen selv om det var stengt her for noen år tilbake. Det må ikke alltid alkohol til for å kose seg, verken i uka eller i helga. Jeg for min del rørte aldri alkohol i ukedagene, det var lagt til helgen. Heldigvis forandrer tidene seg, og man blir eldre. Og ofte litt mer fornuftig i tankegangen.
Ha en fin dag
Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞
Jeg prøver så godt jeg kan å beholde roen, kose meg hjemme og holde ut. Prøver å være positiv, være trygg og ta vare på meg selv og andre. Siden i mars har jeg stort sett bare vært hjemme. Har ikke vært med på noe sosialt annet enn å være med min familie og en lunsj med mine venninner før jul. Jeg har brukt dagene til ting jeg skulle hatt gjort, men ikke hadde gjort enda i tiden fra mars til nå. Men uansett hvor hjemmekjær jeg er og glad i mitt eget selskap, så føler jeg meg skikkelig blæh i dag. LEI!
Jeg vet at det hjelper veldig å gjøre noe koselig, eller noe jeg trives å holde på med, men….Jeg går ut i stua, ser meg litt rundt, går inn på kjøkkenet og ser meg litt rundt, inn på soverommene, badet, ned trappen, inn på alle soverom nede, bad, stue, vaskerom og gang. Det er bare meg her, jeg har null rydde/vaske lyst. Føler meg tappa for pågangsmot selv om at jeg vet at det er alltid noe jeg kan gjøre rundt her. Men akkurat i dag har jeg bare lyst til å skrike høyt.
Jeg vet at det for min del bare er en dag eller to hvor jeg er litt trist, lei og nedstemt. Det går fort over, fordi jeg tillater ikke meg selv å sutre lenger enn nødvendig. For jeg har egentlig ingen grunn til det, det finnes andre som har det så mye verre enn meg, som har grunn til å være nedfor. Men jeg er bare et menneske med følelser jeg også.
Det er slik jeg føler meg i dag, men siden jeg har bestemt meg for at i 2021 skal jeg prøve å huske på alt det gode jeg har i livet på slike dager, så er det nettopp det jeg prøver på. Selv om at det er helt greit å føle seg litt meeh innimellom så er det akkurat i sånne stunder det er viktig å tenke riktig. Ingen lever på en rosa sky bestandig, selv de som smiler og er fornøyde hele tiden føler seg litt nede innimellom. Man kan ikke alltid se alt og bak et smil kan det foregå mye, og et smil kan ofte gjemme tårer. Det er en ting jeg vet veldig godt!
Det har gjennom det siste året vært dager hvor alt dette som skjer i verden slår meg litt ekstra hardt. Og det er på de dagene hvor jeg føler at det ikke er noen høydepunkt. Alt går bare i samme linja hver eneste dag! De fleste dager er det helt greit, for det er jo bare slik det er for ALLE. Det er et lys i tunnelen, et lys de fleste av oss ser nå og det gjør meg så glad. Jeg har troen på at vi alle smiler ekte smil om ikke så alt for lenge. Enn så lenge får man bare gjøre det beste ut av det og tenke positivt. Eller skrive tanker ned, det hjelper enormt mye.
Et ekte smil fra meg til dere 😊
Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞
Frykt, irritasjon, tårer, latter og mye glede. I løpet av hele 2020 så har jeg vært innom alle de følelsene og kanskje flere. For mange har ikke året som har gått vært det aller beste, det har det jo ikke for meg heller. Men selv om det har vært en berg og dalbane av følelser så er det mange gode minner å se tilbake på også.
Det startet i januar at vi fikk høre om dette corona viruset. Jeg skal innrømme at jeg var skeptisk til omfanget og som mange andre så på det som litt overdrevent. Jeg skrev dette i et innlegg: «Jeg føler at media lager dette så mye større enn det egentlig er og dette skremmer mennesker. Det er det veldig forståelig at det gjør også. Jeg føler at det sprer med redsel enn det viruset sprer sykdom». Uvitende og tenkte at dette forsvinner fortere enn det har kommet. Så feil kan man ta. Frykten kjente jeg på i mars og det var ikke godt.
Irritasjon
Den frykten er i meg enda, men jeg har lært meg å håndtere den på en bedre måte. Skoler stengte, Norge stengte ned og det var irritasjoner fra alle kanter over dette. Det verste for mange var at de ikke fikk reist på hytta. Det var ikke så lett å forstå alvoret tror jeg. Nå har man i hvert fall en viss kontroll over kommunene og hvor det er verst osv. Det er jo betryggende. Men likevel mange som irriterer seg over stengte utesteder, og mange som bryter karantenen de er ilagt. Men alle kan jo ikke gjøre rett hele tiden.
Tårer
Kjente vel på en ekstra frustrasjon når kjelleren fylte seg med vann i august, det var liksom toppen av kransekaka og det slo meg litt ut. Følte meg rett og slett helt forferdelig noen dager, og visste ikke helt hvilken enda man skulle starte i. Men heldigvis så gikk det 3 måneder så var den oppe og gikk igjen. En utrolig god støtte fra forsikringen vår og det er jeg så takknemlig for.
Det er vel brukt å si at man får en ny begynnelse med blanke ark i starten av et nytt år. Det er sant og veldig godt også. Legge 2020 bak oss som et år vi alltid kommer til å huske selv om vi innimellom bare har lyst til å glemme det. Nå er det nytt år og nye muligheter, og jeg krysser fingrene for at dette blir et år som vi gi oss alle mye godt.
Latter
Det har vært mange dager hjemme i 2020, men så utrolig mange fine dager. Vi har hatt et fantastisk samhold, vi har kost oss masse. Ungene storkoste seg med å ta over soverommet vårt og Rune og jeg begynte å trives på sofaen etterhvert. Vi har hatt morsomme spillkvelder hvor latterkrampene har florert og tårene har trillet. Det er akkurat som det sies, man bestemmer selv hvor bra man skal ha det. Og siden situasjonen er som den er så har vi bestemt oss for å ha det så bra som vi kan ha det.
Glede
Endelig fikk jeg også truffet min niese og hennes 2 barn i jula, noe som er så koselig og etterlengtet. Lille gutt har rukket å bli 4,5 måned før jeg fikk truffet han for første gang. Min familie har ikke blitt rammet av covid, jeg kjenner ingen som har vært syke av det og det er jeg så glad for. I desember kom vaksinen og jeg gleder meg så til at de kommer skikkelig i gang og får vaksinert alle som ønsker det. Vi har hatt en utrolig fin jul, og det er synd at den er over samtidig som jeg ser frem til hverdagen igjen. Året har vært fylt med mye glede oppi det jeg aldri trodde vi skulle oppleve her og vi er tross alt heldige syns jeg da.
Generelt
Mine tanker går hver dag til de berørte på Gjerdrum, jeg har så vondt av dem som har mistet alt de eier. Og alle de som også har mistet eller savner sine kjære. Jeg kan ikke tenke meg hvor forferdelig avslutning på året dette har vært og fortsatt er. Bruk 2021 til å virkelig ta vare på dem som betyr noe for deg for livet er uforutsigbart og det er viktig å finne gleden i hverandre ofte. Jeg reiser glasset for et godt nytt år hvor fokuset mitt ligger i ordet positivitet!.
Ønsker dere en fin helg, et godt nyttår og et ❤ sendes til Gjerdrum.
Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞
