I kveld slo tanken meg skikkelig, jeg fyller faktisk 50 år i august. Sier ordet faktisk fordi det kjennes ut som om det var i går jeg hadde 30 års lag. Føler meg overhodet ikke som en snart 50 åring, men fødselsattesten er visst helt korrekt. Har enda 5 hele måneder igjen i 40 åra da så det er jo en god ting. Min samboer er 41 og en av mine beste venninner fikk baby i januar så jeg har ting rundt meg som holder meg “ung” enda en stund. Det er jo litt som man gjør det til selv også, ingen grunn til å føle det som feil for det er igrunn bare et tall.
Uansett tall så er jeg så takknemlig og det får meg til å tenke på alle de som aldri rakk å oppleve det. Det er så utrolig mange og det er bare så urettferdig at unge mennesker ikke skal rekke å kunne bli 50 år engang ❤
Så jeg tenker at det er lov å si at det er en merkelig tanke å tenke på at jeg er der allerede snart. Men det gjør meg ikke noe fordi jeg er altså så heldig. Jeg er frisk, jeg er mamma til en fantastisk gutt, jeg er stemamma til 3 fantastiske barn, jeg har min mamma, jeg har min pappa. Jeg har søster og jeg har nieser, jeg er farmor til verdens nydeligste og jeg har en samboer som er perfekt for meg og himla gode venner. Så når august kommer så skal jeg feire livet, feire hvor heldig jeg er og forhåpentligvis feire at coroaen tapte og vi vant.
Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞
Håper du får muligheten til å feire med skikkelig fest og masse folk, hvis det er det du har lyst til 🙂 Jeg er jo snart 55. I mai. Jeg meg i hodet som 35, men kanskje litt mer som 50 i kroppen 😀 Ha en super fredag, jeg er på miniferie, og koser rumpa av meg 🙂
Jeg har ikke behov for mange mennesker, bare en stor fest hehe. Alder er bare er alder, men på enkelte ting vil det merkes, det er sikkert. Men sånn er livet og som jeg sa er alternativet så mye verre ❤️
Kos deg glugg på miniferie , stor klem fra meg