Har vi egentlig så mye å snakke om?

Vi står opp, går på badet, koker kaffe, ser på telefonen, leser nyheter og scroller på sosiale medier. Innimellom snakker vi litt om en nyhet vi har lest, viser hverandre et bilde eller leser en tekst vi syns var bra høyt for den andre. Så smiler vi litt til hverandre av det før vi igjen fordyper oss inn i hver vår telefon igjen. Dette har blitt en rutine og de siste dagene så har jeg faktisk tenkt litt over dette og lagt bedre merke til hvor mye teknologien betyr for oss på daglig basis. Hvor mye tid den faktisk tar i forhold til hvor mye tid vi bare er sammen. Og det er jo helt rått hvor lite tid vi bruker på hverandre i løpet av en dag.

 

En helt typisk dag hos oss er slik: Morgenen ser dere jo over her. Når Rune kommer hjem fra jobb, så snakker vi litt om dagen vår (under middagen). Så går som regel han enten på trening eller på sofaen, slår på tv og jeg forsvinner inn på kontoret. Der sitter jeg alt fra 1 time til 4 timer hver kveld. Innimellom stikker han hodet innom her, eller så stikker jeg hodet ut i stua. Sånn egentlig bare for å si hei. Før så vi alle våre faste program sammen, Farmen, 71 g nord, CampC osv osv. Nå ser vi det hver for oss, for vi er aldri klar for å se det samtidig.

 

Problemet med en god samtale er at det ikke alltid er lett å holde den god, det er heller ikke lett å holde den gående over lang tid.

 

Det er nesten sånn at jeg er litt redd for å komme med forslag om en kveld uten telefonen og tv sånn bare for å sitte og snakke litt sammen. Har vi egentlig så mye å snakke om? Må vi presse oss selv til å komme på noe å snakke om, må vi finne temaer på forhånd. Jeg tror nesten at det kunne blitt litt vanskelig å skulle vie en kveld til oss to uten noe slags form for teknologi. Det er liksom annerledes hvis vi har noe vi trenger å bli enig om, et emne å snakke om eller en diskusjon gående. Men når alt dette er ikkeeksisterende og vi bare skal oppdatere hverandre på hverdagslige temaer, det er da jeg tenker.. hjelp, har vi et problem da??

 

For vi har jo ikke akkurat problemer med noe slik det er nå, vi har en god hverdag. Vi er gode venner, trives godt og har det veldig bra. Og vi kan snakke i timevis hvis vi for eksempel planlegger oppussing e.l. Men det er litt skremmende å tenke over at vi kanskje kunne slitt med å bare være oss med gode samtaler en hel kveld. Det er vel kanskje på tide å prøve, og kanskje få den tanken ut av hodet. Og hvis det viser seg å være vanskelig så må vi vel sette i gang å avvenne oss 100% bruk av alle disse elektroniske duppeditter hver eneste dag. Som feks 1 time om dagen til kvalitetstid. Smart!

 

Har dere det slik i deres forhold? Kanskje det bare er jeg som overtenker dette og vi egentlig bare burde fortsette i samme spor? Det er kanskje bare slik det er…

Ha en nydelig torsdag 😘

honey-script-font

Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤

 

2 kommentarer
    1. Jeg tenker at jeg trives med å ikke MÅTTE prate hele tiden også. Selv om det ikke er duppeditter, kanskje tv- en står på. Men det er kaffe og morgen og litt nyheter. Og at vi kan prate litt om vi vil, men ikke synes det gjør noe å IKKE prate heller. Gå ved siden av hverandre, og bare trives sammen uten å måtte fylle stillheten, liker det også jeg 🙂 Vi går mye ut og spiser nå, det er veldig koselig, da snakker vi på en helt annen måte 🙂 Deilig og koselig <3

      1. Jeg er enig med deg, man trenger ikke å prate hele tiden. Vi er jo mye sammen, men ikke bare oss uten telefoner og tv. Kanskje vi skulle begynt å gå ut å spise oftere, men altså da må jeg jo ta bilder hehe. Vel, jeg tror vi forblir der vi er, vi har det godt og det er jo det viktigste egentlig <3 <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg