Alle mennesker trenger tid alene, og det som er så fint er at de fleste av oss har muligheten til å velge å ha litt tid for oss selv. Velge å bruke en dag uten venner eller familie, bare være.. uten andre. Og veldig ofte setter vi så utrolig pris på den muligheten, for vi vet at vi er ikke alene lenger enn vi ønsker selv. Når vi er ferdige med vår alenetid så kan vi dra på besøk, ringe en venn eller møte familie. Vi er så utrolig heldige som har det valget..At man har lyst å være alene er en ting, men jeg vet at det finnes så mange mennesker som er alene, ikke fordi de velger det selv, men fordi de ikke har noen. Fordi skolens vennegjenger ikke inkluderer dem, fordi foreldrene ikke støtter dem eller er til stede. Fordi jobb kollega’er ikke inkluderer dem, fordi ingen bryr seg, ingen ser deg. Hver dag er et slit, de vet at når dagen gryr, så er det enda en ny dag for å være alene.. Skal det være slik i livet? Nei, det skal det ikke.. Samfunnet vi lever i må forandres, man må kunne stå sammen.

Hva skjer når det oppstår en tragedie som for eksempel 22.juli? Jo, da viser Norge seg fra sitt beste. Da står vi sammen, sammen med ALLE. Og det er en fantastisk ting, men må det virkelig skje slike ting for at man skal støtte hverandre? Hva med hverdagen?

“Du vet når en tulipan henger med huet, og så trøkker man den inn blant de andre for at den skal stå oppreist. Et sånt samfunn vil jeg ha” //Ingrid Ovedie Volden 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Ha en fin søndag 🌷

-Lene-