Jeg klarer ikke helt å puste normalt..

Livet skal ikke alltid være lett, noen ganger så møter man på utfordringer som er litt vanskelige å takle. Men på en eller annen måte så ligger det en løsning i oss selv om vi bare tar å roer helt ned og tenker litt fornuftig. For meg så hjelper ihvertfall det. For er man stressa over en situasjon, så er det vanskelig å tenke klart. Ofte så baller det på seg med andre ting og hjernen blir kaotisk. Jeg har lært meg å roe ned situasjoner, tenke at hva kan jeg gjøre med dette for så å finne en løsning. Det finnes en eller annen løsning en eller annen plass.

 

Min kropp reagerer enormt når jeg ikke sorterer ting som kanskje ikke går min vei, jeg blir varm, jeg går rundt meg selv og jeg klarer ikke helt å puste normalt. Men den viktigste lekse jeg har lært er å ta en ting av gangen. For mange løse baller i lufta sier seg selv at det ikke går å takle. Det kan være noe hjemme, med en venn, med barna, med økonomi eller med gjøremål som skulle vært gjort. Begynne i en ende og ikke litt her og litt der så ordner det seg som regel. Første bud er jo å sortere, fra det viktigste til den mindre viktige og starte på topp.

 

Det er ikke alltid like lett å praktisere, men det er verdt forsøket. 

 

For noen år siden så satte jeg meg bare ned å gråt når ting gikk meg imot, håpet egentlig at det skulle gå over av seg selv. Men det endte jo alltid med at det var kun jeg som kunne gjøre noe med det som plaget meg. Det nyttet ikke å skyve det under teppet, det dukket jo alltid frem på et tidspunkt igjen uansett. De første årene med Rune så tok jeg HELST ikke opp noe som plaget/irriterte meg fordi jeg var redd for at vi skulle bli uvenner. Men jeg fant fort ut at det å snakke sammen var det riktige løsningen. Og det gjelder jo alt, ta tak i ting, stort eller smått. Det er jo det som er løsningen.

 

Jeg er nok ikke den som er lettest å rikke på heller hvis jeg har bestemt meg for at noe skal være slik eller slik. Jeg er jo sta som et esel og hvis jeg spør Rune om han kan gjøre en ting for meg så har han en tendens til å ta det i morgen. Og det passer meg jo dårlig hvis jeg vil få det gjort akkurat når jeg spør om det. Hvis det plager meg så mye og jeg vil få det gjort så KAN jeg jo gjøre det selv. På den måten så hindrer jeg jo en evt irritasjon som er skikkelig unødvendig for meg selv. Men så klart, det er veldig mye som er lettere sagt enn gjort, og utfordringer i livet som vi klarer å håndtere gjør oss jo bare sterkere, og godt er jo det. Det årnær sæ…

Ha en fantastisk dag ❤

honey-script-font

Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2 kommentarer
    1. Man må prøve å senke skuldrene, og ta det med ro. Hjelper ikke med stress og bekymring. Men jeg er også sånn. Heldigvis ikke pustevansker. Men sover dårlig om ting blir for stressbetont.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg