Jeg er en veldig hjemmekjær person, jeg elsker å være hjemme å styre med mitt. Men nå som jeg for det meste MÅ være hjemme så tenker jeg på alt jeg ikke har “lov” å gjøre. Hvorfor er det egentlig slik at man har lyst å gjøre de tingene man ikke kan, men som egentlig ikke betyr så mye når man kan. Jeg husker når jeg lå på sykehuset og hadde operert, da drømte jeg om å gå lange turer og være mye ute. Da savnet jeg skogens lukter og jeg bestemte meg for at når jeg var frisk igjen, da skulle jeg gå daglige turer i skogen. Alle disse tingene som ikke er det store i mitt daglige liv. Jeg går turer, men har aldri savnet å gå tur i skogen på en helt vanlig dag.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Når man er i en situasjon der man ikke kan, så tenker man ofte over de tingene man tar for gitt på en helt vanlig dag. Hva skal egentlig til for at man har samme tanke når man også har muligheten til å gjøre det? For å være helt ærlig så syns jeg det var litt deilig i starten at vi fikk beskjed om å holde oss hjemme mest mulig, det passet meg utmerket. Null stress og hele familien roet seg med at det var slik det skulle være en stund fremover. Nå skulle jeg ønske vi kunne satt oss i bilen og kjørt til langt, nå skulle jeg ønske vi kunne flydd på weekendtur. Jeg vil alt vi ikke kan få til.

Jeg gjør så godt jeg kan i dag, og i morgen kan jeg kanskje gjøre det enda bedre 🙏

Nå når jeg ikke kan, så frister et fullt fly, lange køer på flyplassen og trange, folke fulle gater. Jeg har jo i mange år vært plaget med sosial angst og egentlig ikke likt meg noe særlig rundt omkring med masse mennesker. Det har bedret seg mye med årene, men det er ikke helt borte. Men nå savner jeg det å kunne gjøre alt, nå frister det meg. Kun fordi jeg ikke kan. Og jeg må si jeg har vært/er redd for at dette viruset kan sette meg litt tilbake på dette. For det første så er jeg skikkelig redd for å bli smittet av dette, og for det andre så kommer jeg nok til å være det helt til jeg har fått vaksine. Så det som engster meg er at når resten av landet våkner litt opp igjen, så vil det enda ta lang tid før jeg gjør det.

Jeg kan ikke bare bestemme meg for at det ikke skal skje, så jeg krysser fingrene for at det ikke kommer til å skje. Og så klart så går jeg med innstillingen at det IKKE skal skje. Det er jo så leit at denne pandemien skal gjøre en veldig god fremgang dårlig igjen. Så jeg må vinne over denne situasjonen, jeg må lede over viruset og ikke la det få overtaket på meg. Jeg skal vinne over covid-19! Det er det jeg skal gå inn for ihvertfall. Jeg har det jo så fint om dagen, Rune og jeg koser oss med vår prosjekter og heldigvis så kan jeg snakke med han om mine bekymringer. Der har jeg full støtte og det setter jeg enorm stor pris på ❤

Ha en fin dag

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🙏❤