Jeg var en falsk venninne…

“En gang og aldri mer har jeg snakket stygt om ei venninne for å prøve å bli likt bedre av en gutt. Det skulle vise seg å være veldig dumt, men det ga meg den beste lærepengen jeg kunne fått i en alder av 15 år”Jeg møtte en gutt på en ungdomsklubb i Larvik, jeg syns han var så kjekk, jeg holdte på å dåne. Kom i snakk med han, og han var til og med så utrolig god å snakke med 10/10. Vi avtalte å møtes, noen venninner av meg og hans kamerat gjeng på torsdag, neste ungdoms kveld.

Torsdagen kom og jeg “glemte” å si fra til ei venninne at vi skulle dra dit. (Følte nemlig at han så litt ekstra på henne!!) Hun var ikke i nærheten da vi avtalte det, så jeg tenkte at ho ikke behøvde å bli med. Da vi kom så spurte han: Hvor er xxx?” Jeg svarte: “Hun kunne ikke, og dessuten så er ho ikke så innmari smart skjønner du, for hun tror nemlig at hun er noe” sa jeg å himlet med øynene. Det var jo helt usant, men jeg ville bare forsøke å opphøye meg selv, trodde jeg.

Han likte i utgangspunktet MEG, men fordi jeg presterte å snakke nedlatende om min venninne til han mistet han interessen med en gang, og nettopp dette fortalte han rett til meg! Jeg liker ikke jenter som er falske, og det var du nå”!! Jeg har vel aldri følt meg så dum, så liten og så lysten på å bli usynlig noen gang. Men det ga meg en lærdom jeg ALDRI skulle glemme, og dette gjorde jeg ALDRI igjen..

gessele-font

Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤

*Dette er en repost av et gammelt innlegg*

 

2 kommentarer
      1. Ja det var jo helt rått at han gjorde det (syns ikke det der og da). Ja da fikk jeg meg en skikkelig lærepenge og det var jeg glad for fremover fra den tiden. Gjorde ikke det igjen for å si det sånn… <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg