Min historie, mitt liv del 2

Den aller første gangen jeg opplevde et skikkelig angstanfall så sto jeg i kø i Sandvika ved Oslo. Jeg sto i den innerste filen og det var biler rundt meg OVERALT. Svetten haglet.. jeg måtte vekk, jeg klarte ikke å bli værende der. Jeg følte at jeg ble kvalt og slet skikkelig med å puste (trodde jeg). Jeg hadde 2 andre med meg i bilen, men det “dreit” jeg i, jeg skulle vekk derfra uansett! Jeg blinket ut, presset meg ut slik at bilene i filen utenfor meg MÅTTE la meg komme frem, de tutet og var nok ganske så hatefulle, men det “dreit” jeg også i.

 

Kom meg ut i taxi/buss filen og bare kjørte, javel så får jeg bot, javel så mister jeg lappen. Jeg skulle hjem og det var det eneste som betydde noe! Fra denne dagen og mange år fremover var jeg så redd for kø at jeg måtte lære meg tidene det var mye trafikk og ikke, og hvis jeg egentlig måtte ut å kjøre i rushtiden, ja da ble jeg hjemme uansett. Til slutt måtte jeg komme meg ut av dette og måtte takle å kjøre i kø igjen. Den beste måten å mestre dette på var å havne i kø og se at det faktisk gikk bra.

 

“Frykt er uvitenhetens lange skygge”

 

Hver eneste fredag var det kø fra Sandefjord til Larvik så dette var strekningen jeg startet på. Jeg hadde sett meg ut lengde fra avkjørsel til avkjørsel slik at jeg hadde en viss peiling på hvor jeg kunne kjøre av E18 hvis jeg måtte. De første gangene snudde jeg før jeg i det hele tatt var kommet på hovedveien, de neste gangene tok jeg av ved første avkjøring. Slik drev jeg på helt til jeg ble stående i kø fra Sandefjord til Larvik uten å ta av noen plass. Kan huske den stolte følelsen jeg hadde på veien hjem til Sandefjord (bodde der da) igjen når jeg kjørte i motsatt retning av køen. STOLT!!

 

Ennå så ligger det litt i meg at jeg helst ikke kjører til Oslo i rushtiden hvis jeg ikke må, men nå blir jeg i hvert fall ikke hjemme i stedet. Før så hindret det meg totalt i tilfelle det skulle skje noe som lager kø utenom rushtiden også. Dette er jo noe man aldri vet, for det kan skje. Jeg er stolt av meg selv for at jeg tok meg selv i nakken og møtte det som hadde fryktet meg så lenge. Jeg prøvde alt for å bli kvitt det, men det å stå i det var det eneste som hjalp. Så er du plaget med angst for noe, jobb deg mot det du frykter cm for cm så kanskje du også mestrer det til slutt 🙏 Hvis ikke så er det greit det også.

Del1 kan du lese HER

mariposa-script-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞

 

 

10 kommentarer
    1. Hei Lene💛 Vet du hva? Jeg synes det er så fint at du klarer å gå fremover, at du tar markerer deg ovenfor angsten og sier: «her er det jeg som bestemmer» Da har du kommet kjempelangt😍

      Min angst har vist seg på en litt annen en din. Men i bunn og grunn, det angsten gjør med oss på innsiden, er likt❤️🙏

      Takk for at du deler. Så viktig, og nyttig for andre❤️

      1. Jeg har heldigvis kommet langt siden den gang, men hver dag er et steg nærmere mestring ♥️ Men ja, jeg styrer og det er et mål i seg selv 😊 Det er godt å dele, viktig for folk å vite at det er mange av oss.

        Klem til deg 🥰

    2. Jeg syns du var veldig klok som skjønte dette og handla etter det. Har kjent folk som har brukt det for å unngå situasjonene. Har hørt en del på en podkast som heter Webpsykologen. Han som har den sier det du sier. Riktig god helg til deg. Klem <3

    3. Det høres ut som en sunn måte å jobbe på. Og det at du vet HVA du er redd for gjør jo det enklere å jobbe med det. Folk har jo angst uten å vite hva de er redd for også. Her har du noe du har jobbet med, og det blir lettere for hver gang. Og du GA deg ikke 🙂

      1. Ja det er helt utrolig hva man kan få til ved litt innsats. Og som du sier, så lenge man vet så er det litt «enklere» ♥️

        Jeg ga meg aldri og vil aldri gjøre det bår det kommer til dette 🙏

        Klem til deg

    4. Selv om jeg har hatt lappen siden jeg var 18, og Oslo ligger typ et steinkast unna, har jeg faktisk til dags dato enda ikke kjørt i sentrum! Jeg har noen turer på Ring 3, og that’s it!
      Jeg er nemlig talentløs når det kommer til bilkjøring, og tenke som så at enkelte burde hatt begrensninger på førerkortet, og jeg er en av de. Jeg har seriøst ingenting å gjøre på sånt som veier med flere enn to filer, trange parkeringsplasser og styr *haha*

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg