Noen ganger så trenger man et spark i rævva!

I dag var jeg ikke i et gå en tur modus, det var ikke et bein i kroppen som hadde lyst. Men så dukket mamma opp og med sin bestemte stemme (som egentlig ikke er så bestemt) og sa: “Få på deg fillene og bli med meg å gå en tur”. Altså hva svarer man da liksom, jo da svarer jeg ja så klart. For det første så er det så ekstremt deilig å se at hun er blitt så bra i ryggen etter bruddene at hun faktisk kan gå en tur. For det andre så er det ingen som tar skade av en tur ut i været vi har hatt i dag. Noen ganger så trenger man et spark i rævva rett og slett. Og noen ganger virker det slik som i dag.

 

I dag gikk hun også den lengste turen hun har gått på et år og det gjør meg like glad som det gjør henne. Det er en god fremgang og herfra går det bare bedre og bedre.

 

Nakne trær overalt, de bare venter på å begynne å spire og bli frodige. Jeg blir så fascinert, islaget på vannet ved trappa var så tynt og vannet så klart. Bevegelsene, alt som foregår under den is skorpa var så fint å se på. Kunne faktisk se ned til bunnen og “plantene” under vann bevegde seg sakte i en fast bevegelse. Jeg fikk nesten lyst å kunne male, for det var så mange fine motiv. Det kan jo hende jeg hadde fått det til, jeg kan jo ikke si at jeg ikke kan uten å ha prøvd, men jeg tror jeg holder meg til kamera.

Tang heter det, ikke planter! 🙂

mariposa-script-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg