Ny tattovering….

Da jeg tok min første tattovering så tenkte jeg at det var lurt å ta den på en plass hvor bare jeg så den. Og slik fortsatte det egentlig en stund for jeg tok de neste også på steder der bare jeg kunne se dem. Men så bevegde jeg meg ut av den sonen og begynte å ta på steder der de syntes, ihvertfall på sommerstid. At jeg ikke bare kunne fortsatt i samme bane med “usynlige” tattoveringer. Det føler jeg virkelig at jeg burde gjort, for i dag er det ikke kult med kina tegn på leggen og en delfin som en gang var søt på skuldra.Ikke hadde de noen spesiell betydning for meg heller, og det kjenner jeg på i dag. Jeg er mer glad i de som betyr noe enn de jeg tok bare for å ta. Det er heldigvis ikke de store maleriene da, så overlever nok det. Men skal man først ta en tattoo, så er det ihvertfall for meg viktig at den har en betydning for meg. Den på bilde over her har en betydning og jeg er fornøyd med den og budskapet er sant. Den 29.okt så skal jeg ta en ny, da skal Amelia foreviges på min hud. Jeg er bare LITT usikker på hvor jeg skal ha den og hvilken font jeg skal bruke, og som alltid så gruer jeg meg til å ta det, for min smerteterskel er ikke den høyeste her i verden på akkurat det området.

Men trøster meg med at det er frivillig og ikke noe jeg må, så da får jeg bare stå i det, blir bra til slutt 😊
signature-fonts
Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤

 

4 kommentarer
    1. Som å lese om meg selv! Startet på steder bare jeg kunne se, men har endt med “full sleeve” på hele høyre armen -jeg er superstolt av tatoveringene mine! (Og den berømte rosen på skulderen jeg tok som 18 åring har jeg tatt cover up på.. Som du skriver -viktig å tenke igjennom hva man tatoverer -da det varer evig! Men jeg tenker at alle tatoveringer med personlig mening/symboler blir aldri feil. Men å følge trender -som den delfinen og kinategn osv -det blir ofte den man angrer på i ettertid..
      Lykke til i tatostolen -vet alt om den smerten -men sååååå verdt det!

    2. møtte en gang en gutt i starten av 20 åra på et julebord. Han hadde fult av flotte tatoveringer. Han fortalte at det var hans måte å skrive livshistorien sin på, da han hadde dysleksi og det var uaktuelt for ham å skrive dagbok. Høyre armen var forbeholdt de hendelsene som hadde vært viktigst i livet hans på både godt og vondt. jeg har selv ingen tatoveringer , men der og da fikk de et nytt lys for min del 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg