Dagene er stort sett gode for meg, men noen dager blir ekstra gode når jeg vet jeg har nådd noen med det jeg har skrevet. Når jeg vet at jeg har gitt de beste rådene jeg kan, når jeg kan dele min erfaring og mine tips og triks. Da smiler livet til meg, da føler jeg at jeg har oppnådd noe bra. Det skal ikke mer til enn at jeg vet at EN person kanskje har det litt bedre enn før etter en samtale med meg.
For i dag er en slik dag, jeg har nådd en person, jeg har skrevet noe som har truffet noen i hjerte og det gjør meg så utrolig godt på en måte. Og det at den personen forteller meg det og spør meg om råd gjør meg varm om hjerte. At jeg kan bidra, at jeg kan hjelpe. Jeg har svar på noe noen trenger å vite, noe noen prøver å takle, noen som har det slik jeg har hatt det.
Jeg har alltid hatt den tanken at ting skjer for en grunn og at det er en mening med alt. Og akkurat i dag var jeg for første gang i mitt liv glad for at jeg hadde en vond erfaring som gjorde at jeg kunne strekke ut en hånd og gi gode råd. Jeg får vondt av at jeg vet det er mange som har det slik, men jeg har troen på at det en dag blir bra… Du kan hvis du vil ❤
Denne dagen som er markert som i dag for psykisk syke er dagen for å tenke litt ekstra på hva man kan gjøre for å bedre dette. Disse dagene hjelper ikke en psykisk syk annet enn at man vet at det blir tenkt litt ekstra på av de fleste. Jeg har selv levd med angst i ALTFOR mange år, men jeg har nå overtaket, for jeg styrer angsten, den styrer ikke meg. I mange år tok den over livet mitt, den holdt meg innestengt og den kvelte meg sakte, men sikkert.
Ingenting ble bedre før jeg snakket om det, da jeg holdt det for meg selv så kom jeg ingen vei. Men så fort jeg åpnet meg, fortalte om det så fikk jeg en ny styrke til å bekjempe denne panikk/sosial/døds angsten som tok over livet mitt. Det er vanskelig å få full støtte fra mennesker som ikke har opplevd dette og det er veldig forståelig. Så det som er viktig er å få snakket med noen som skjønner deg, noen som har forståelse, noen som ikke trykker deg lenger ned ved å presse deg til å gjøre noe du ikke kan, noen du stoler på.
Kanskje en person som har overvunnet angsten er det beste. De skjønner, men vet også hvilke tips å gi til å komme seg litt ut og frem steg for steg. Jeg kom til et punkt der den ikke lenger skulle holde meg nede, den skulle ikke lenger låse døra for meg. Jeg tok tak i den, tok over nøkkelen, putta angsten i lomma, låste opp døra og gikk ut.
For det finnes en løsning, det finnes en måte å overvinne angsten, i det minste finnes det en måte å lære seg å eie den. Men det betyr at DU må ta tak i den. Det er ingen andre som kan gjøre det for deg og det er viktig å prøve ihvertfall.. for livet kan bli bedre om du for eksempel er plaget med den psykiske lidelsen ANGST. Spør meg gjerne om det skulle være noe du lurer på, for jeg kan et triks eller 2 på veien til å ta rotta på den!! Snakk om det, det er steg 1 til et bedre liv ❤
Legger ved noen linker til innlegg jeg har skrevet..
Oppe tidlig og kommer ikke helt over drømmen jeg hadde i natt. Det er ikke alltid man husker det man drømmer, men jeg husker veldig ofte drømmene mine like klare som en film. I natt var det en litt komisk og merkelig drøm, for når jeg sto opp og kom ut i stuen så satt mitt 12 dager gamle barnebarn Amelia og spiste frokost ved spisebordet.
Hun snakket som en foss, men var fortsatt bare 12 dager gammel.. “Hva gjør du her så tidlig?” spurte jeg henne etter at det første sjokket over at hun faktisk satt der hadde “lagt” seg. “Mamma og pappa hadde ikke mer cornflakes igjen så da kom jeg hit fordi jeg vet at du har det”. Jeg satt bare å så på henne og kunne ikke tro mine egne øyne. Så hoppet hun ned fra stolen og gikk inn på kjøkkenet. “Jeg skal bare hente en kopp kaffe jeg”, sa hun..Nei nei nei nei, du kan ikke det Amelia!!
Da brå våknet jeg, klokka var 02.20 og jeg var stressa..Måtte smile litt av drømmen, hvor i all verden kommer disse drømmene fra egentlig… Og det var utrolig rart å se en så liten baby sitte på stolen og snakke som om hun var 20 år. Merkelig kan man si…
Ja, da skal jeg få æren av å skrive på bloggen til Lene… johoo ! Å da velger jeg jo et skikkelig ikke jippi tema, men et som jeg synes er kjempeviktig! Helse hos barn og unge, psykisk helse…. hos de av oss som ikke er helt ferdig laga ennå, de som blir mest utsatt av hva som skrives, snakkes om å deles på sosiale medier… de mest sårbare….barna våre.
De vi skulle brukt all vår tid på å beskytte. Men det virker ikke som om det er så viktig for oss lenger detta , det å lage en trygg plattform for de å stå på. At de har trua på seg selv, at de tør å stå for det de tror på, tør det å bare være, bare leve…. leke, spille og puste. Dette er et viktig tema, men hva gjør vi med dette da? Vi kan begynne i det små, vi kan snakke med barna våre allerede fra tidlig alder, for det å prate om ting, prate om alt er så utrolig viktig og ikke minst virkningsfullt.
Jeg har mange ganger blitt overrasket over hvor stor virkning det har på oss mennesker, det å klare å sette ord på tankene, det å klare å si disse ordene høyt, dele de. Begynn der…. la barna dele med egne ord om hvordan barnehagedagen har vært, hvor vanskelig det er å gå i 6 klasse og presset fra de andre vennene. Hvor vondt hjertet gjør når kjæresten slår opp å hvor vanskelig det er med lekselesing og venninne krangling.
Vi må ta oss tid! Tid til å virkelig lytte og faktisk høre på det som blir sagt! Ikke alltid gi råd, men alltid gi støtte! Dette var noe av det jeg hadde på hjertet idag så håper noen av dere fant dette litt interessant å lese. Ta vare på hverandre å pass på barna deres, la de vite at dere er der for dem uansett!
Samtidig som jeg sitter her og er nervøs for dagens tannlege time så prøver jeg å tenke på noe annet, noe som er viktigere å tenke på selv om at jeg syns synd på meg selv i slike sammenheng som dette. Jeg prøver å skifte fokus og tenker på det jeg selv skrev for ikke så lenge siden om å klage, om å sutre for småting.
For dette er jo egentlig bare småting, dette er en dråpe i havet i forhold til hva mange andre går igjennom hver dag. Jeg skal til tannlegen bare, jeg kommer ut derfra med en frisk fin tann, jeg får ingen varige men og heller ingen bivirkninger av dette.
Fornuften min sier at jeg skal tenke fornuftig, glede meg til å få dette gjort og heller tenke på det at jeg er heldig som får fikset en ødelagt del av meg. Og heldigvis har jeg en god evne til å lytte til den fornuftige siden, så nå ser jeg heller frem til å bli ferdig, enn å grue meg til å starte. Litt nerver har jeg, men det er vel bare normalt.
Jeg har alltid vært utrolig glad i å ta bilder, og som regel er ikke jeg den som er foran, men bak kamera. For noen år siden så var jeg foran kamera på en foto shoot og jeg kan ikke si at jeg trivdes så godt der. Men det var moro å få prøve seg på det også og jeg tror det blir med den gangen.. Nå går jeg for selfies enn så lenge. Det som er mitt problem er at jeg for et par år siden mistet lysten til å ta bilder lenger, jeg solgte kamera og var fornøyd med det.
Nå som jeg har kjøpt nytt så har jeg igjen kamera med meg overalt og jeg kjenner at lysten på å ta bilder tar seg mer og mer opp. Det gjør meg så glad fordi det er en ting jeg vet jeg trives ekstremt godt med, det å ta bilder av alt og ingenting. Jeg gleder meg til vi får en mulighet til å dra på en weekendtur bort, hente med meg hjem litt inspirasjon og ta masse bilder av andre steder enn her rundt omkring.
Nora 1 år
Jeg tok bilder av alt, nyfødt, dåp, 1 års dager, konfirmasjon osv og koste meg glugg ihjel med i det. Det var alltid noen som spurte om jeg kunne ta bilder og det var så moro. Nå kan jeg jo litt mer ang lys og bruk av kamera og gleder meg til å komme igang med litt annet enn himmel og hav bilder. .
Hobbyer er en ting som er viktig for meg og nå som jeg har denne bloggen er jo bilder en vesentlig del av den, så det er bare å brette opp ermene å sette igang for alvor. Og jeg er veldig glad for at lysten kommer tilbake mer og mer. Så snart skal lille Amelia være min modell, litt ekstra enn hun allerede er ❤
Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤
En tom benk, trolsk stemning og tanker som surrer.. Noen bilder sier mer enn 1000 ord, og bilder som dette representerer for meg liv som ikke er lenger og det får meg til å tenke på de jeg kjente som er døde og døden selv. Jeg frykter nemlig den dagen så mye da jeg mister en av mine aller nærmeste, den dagen benken jeg har delt med dem blir tom. Den dagen jeg ikke lenger kan ringe, sende en melding eller dra på besøk til dem, den dagen da min Pappa eller Mamma ikke lenger er her. For hvis livet går i den retningen det skal, så betyr jo det at jeg mister dem før de mister meg. Selv om at det kan være mange mange år til så gruer jeg meg allerede nå.
Gruer meg til livet uten, at livet slik jeg kjenner det skal bli annerledes. Jeg har heldigvis med årene fått et annet syn på døden, for jeg trodde at jeg var redd for døden i mange år og jeg var sikkert det på en måte også. Men jeg tror at det jeg virkelig var/er redd for er at man går glipp av livet, at man ikke får opplevd alt man vil oppleve. At noen jeg kjenner og er glad i skal slutte å leve, at de ikke lenger skal være til stede i denne verden. For selve døden, det er sikkert et fint sted, et sted der man ikke behøver å bekymre seg for noe, en dyp fin søvn som man bare ikke våkner fra, en søvn som kanskje inneholder evige magiske drømmer.
Jeg er en person som er veldig bekymringsfull, jeg tenker mye og jeg bryr meg mye. Noen ganger så kan det være skikkelig unødvendig, skikkelig tidskrevende og skikkelig teit rett og slett. Jeg mener ikke at jeg går rundt å bekymrer meg for alt hele tiden, men hvis noen nære meg er syke feks så bekymrer jeg meg for dem hele tiden. Hvis barna skal noe som kan være skummelt så bekymrer jeg meg. Jeg har så lyst å slutte med det, slutte å være så bekymringsfull og heller fokusere på livet, på det fine livet jeg har med både Mamma og Pappa i det. Dette er et mål jeg må nå, for livet er nå, livet er mitt og livet er godt.
Natten den 28.09.19 da jeg satt våken og ventet på deg, da jeg ikke klarte å sove, da jeg ikke klarte å få tanken vekk fra deg og at du var så nær til å se verden. Da skrev jeg ned noen ord til deg .
“Jeg er våken men jeg er trøtt, og jeg kan ikke sove, for akkurat i dette øyeblikk så er du vei, du mitt kjære barnebarn. Fy søren som jeg gleder meg til å se deg, til å holde deg, til å bli kjent med deg. I løpet av natten eller tidlig morgen, på datoen som er min navnedag kommer du til verden, lille jenta mi. Deg skal jeg holde tett om brystet resten av mitt liv, deg skal jeg verne så godt jeg kan for alltid.
Her hos farmor skal du alltid føle deg trygg, her er døren alltid åpen for deg og her skal du få så mye kjærlighet du bare vil. For jeg har spart et helt eget kammer i hjerte mitt for deg. I morgen skal vi møtes for aller første gang, og jeg kan bare tenke meg nå hvordan det vil bli deg, se dine foreldre så stolte som de aldri har vært før. Klumpen i halsen vokser seg større og større bare ved tanken.
Jeg er så spent, jeg er så nervøs og jeg er så glad. Så nå skal den kommende farmor være våken helt til din pappa ringer og forteller at du er her. Og forsikrer meg om at du, mamma og pappa’n selv har det bra. Først da kan jeg slappe av, først da kan jeg sove en time eller to før jeg skal reise å se deg. Jeg elsker deg allerede min lille skatt”
Dette er allerede 10 dager siden og jeg er så utrolig lykkelig med deg vakre lille Amelia i livet mitt, du har forandret meg til det bedre, jeg kan kjenne det på hele meg 💖
I dag har jeg satt opp en liste med gjøremål for denne uken, og det er faktisk veldig godt å få gjort. Er litt lettere å få tingene gjort når det er skrevet ned. Det er en god start på uka vil jeg si for planlegging er ikke min sterkeste side.
Uteting
Veranda og trapp må ryddes og klargjøres for vinteren, det er en ting som skal bli gjort denne uken, deadline fredag.
Badet skal ryddes og gjøres klart for riving, kast av ting jeg ikke skal ha og sortering av ting jeg skal beholde.
Trappenedgang
Her må jeg gjøre en forandring da denne delen har begynt å blitt brukt til oppbevaring av småting på hylla, det er ikke greit.
Vindusvask
Vinduene må vaskes før det blir for kaldt ute og kjekt å få vekk støv på dem utvendig, Rune er så heldig at han skal få hjelpe meg der.
Grønnsaker
Denne uken skal vi ha grønnsaker til hvert måltid, her må det virkelig skjerpings til for vi trenger alle litt påfyll av vitaminer før vinteren.
Vann
Jeg må bli flinkere til å få i meg vann, jeg drikker mye, men lite reint vann, har fått litt dilla på ZerOh saft da.
Jeg er fornøyd med dagens start og nå skal jeg få på meg klær og komme meg ut på tur. Det er så godt med frisk luft for både meg og dyret. Og hvis jeg er heldig får jeg med meg Rune også.
Ha en fin fin mandag😘
Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤
Du vet den følelsen du får i magen når du plutselig kommer på at du skal noe du gruer deg til. Den fikk jeg når jeg tidligere i dag kom på at jeg om bare 3 dager skal det verste jeg vet om.. Nemlig tannlegen! Tanken på at jeg har time til rotfylling på onsdag får hjernen min til å gå i spinn, jeg har så mange unnskyldning klare, jeg vil komme meg unna den timen, jeg vil ikke dit… Jeg har jo ikke vondt nå!!! Men jeg vet jeg må, denne gangen må jeg, jeg har LOVET å dukke opp, så alle unnskyldninger jeg kjenner jeg har kokt opp må glemmes.
Men det er ikke lett å gå til tannlegen frivillig for å ta en rotfylling, det er snakk om 60-80 minutter med verktøy i munnen, men duk og heile pakka. Skylling, neida ikke før vi er ferdig.. hvem har lyst til det da. Ikke jeg vet jeg. Nei nei nei, det er nervepirrende, det er skummelt og det er urettferdig. Og alt er min skyld, hvorfor gikk jeg ikke når jeg bare hadde et hull liksom.
Er jo bare så lett å være etterpåklok, men får håpe jeg tar lærdom av det og går oftere til tannlege når jeg er ferdig med denne timen. Ikke at jeg tror det akkurat, men det er jo lov å håpe at jeg er litt mer fornuftig angående dette fremover… Har du tannlege skrekk?
Ha en fin kveld videre😘
Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤
