Ekte kjærlighet

Positiv test

Jeg ble så glad da jeg fant ut at jeg var blitt gravid, jeg skulle bli mamma <3 Samme dag som testen var positiv fikk jeg time hos legen for å få dette bekreftet. Da han sa gratulerer og bekreftet at det var sant reiste jeg på babybutikk og kjøpte en sparkebukse, LITT gira kan man si , men jeg bare måtte 🙂 Jeg fikk termin den 19 mars, og gledet meg stort til ultralyd 🙂

Ultralyden

Endelig var tiden kommet og jeg skulle få se deg, og finne ut om alt sto bra til, og det gjorde det 🙂 Du var sprudlende inni magen og hjertet ditt slo fint, og jeg var så lykkelig. Vi ville ikke vite kjønn , ville ha det som en overraskelse <3 Fikk også ny termindato, som da var 21.mars, 5 måneder igjen. Det var bare å nyte resten av tiden og se magen vokse 🙂

 

Modningskur

Nå var det blitt 21 mars og terminen var her, men ikke noe skjedde. Jeg visste jo at førstegangs fødende kunne gå litt over tiden så da var det bare å vente og være tålmodig 🙂 Ikke visste jeg at tålmodigheten virkelig skulle bli satt på prøve da det gikk 3 uker til før de prøvde å få dette satt igang. Mandag fikk jeg en modningskur som de mente skulle hjelpe, det gjorde det ikke og jeg ble sendt hjem. Slik gikk det hver dag denne uken, ikke noe skjedde. Da jeg kom på fredag morgen fikk jeg en ny kur som satte i gang ting med en gang, endelig… det var nå 22.april, over 1 måned siden termindato. Klokka 15 kom en jordmor inn til meg for å sjekke hvor langt dette var kommet, jeg hadde da hatt vondt siden klokka 09.00 :-/ Hun sa : “Nå begynner det å modnes her og veene vil nok snart sette igang”, WHAT??? 1 cm på vei.. er det mulig, det var en skikkelig nedtur da jeg trodde jeg snart var ferdig !!

Fødselen

Tiden gikk og da klokka var 23 på kvelden var jeg i aktiv fødsel, press veene var i gang, de trodde at om en halvtime var det over, herregud som jeg gledet meg, og jeg var så spent på om det ville bli en jente eller en gutt <3 Men gleden lot vente på seg da han satt fast og legene prøvde alt , sugekopp, tang og de la seg til slutt oppå magen min for å hjelpe til. Da ikke noe av dette funket så ble legen sittende å tenke i det som virket en evighet på hva han skulle gjøre mens jeg presset og presset :-/ Takket være pappaen til babyen ble det fart på sakene, da han rett og slett klikka litt på legen og fikk de til å tilkalle en fødsels ekspert. Klokka var nå 01.40 (jeg skulle jo hatt keisersnitt for lengst) ! Nå kom det løpende inn en lege som rett og slett ble sint for at de ikke hadde tilkalt han tidligere. 7 minutter senere klokka 01.47 kom det til verden en liten gutt , en sliten liten krabat som ikke gråt, var helt slapp og blek. De sprang ut med han , og plutselig lå jeg der helt alene og uvitende om hva som skjedde.. Jeg var så redd, men han trengte bare litt starthjelp 🙂

Lykkelig slutt 

10 minutter senere kom de inn med han til meg, og jeg fikk han opp på brystet mitt, vakreste barn jeg noengang hadde sett, og jeg ble forelsket i han ved første øyekast. Gleden over å endelig ha han sammen med meg ble kortvarig da han måtte flyttes til nyfødt intensiv avdelingen. Han var tross alt født 4 uker og 3 dager over terminen, hadde sår i hodet, over øye og de regnet med at han hadde hodepine etter røff behandling av tang og sugekopp osv.. Han fikk den hjelpen han trengte noen dager og en uke senere kunne vi dra lykkelige hjem. HAN VAR PERFEKT <3

<3 <3 <3

<3 <3 <3

 

Skriket fra skogen..

Ulykke? 

En sommer for mange år siden så dro vi på Norgesferie og en av stedene vi var innom var et lite sted som het Ørnes. Den dagen vi skulle kjøre fra Bodø og ut dit var det skikkelig storm og det pøse regna, sikten var meget dårlig så vi kjørte ganske rolig. Vi kom rundt en sving og der så vi noen billys som kom fra en bil som ikke akkurat sto plassert på en normal måte et stykke oppi skogen. Hva var dette, var det ulykke?  Vi måtte stoppe og se hva dette var, så han jeg var på tur med og de vi reiste sammen med gikk ut for å se hva dette var for noe. Jeg hadde Daniel på 1,5 år i bilen, så jeg ble i bilen helt til det kom det en gutt bort mot oss og var skikkelig stressa, nervøs og ikke minst skada. Han hadde kjørt av veien, og han gråt og var så redd stakkar. Det var dårlig med dekning på telefonen så vi kom ikke igjennom til 113 med det første heller. 

Finner henne ikke 

Vi fikk satt han inn i bilen for han var så kald og skalv som et aspeløv, og han gjentok gang på gang “jeg kjørte ikke fort, jeg kjørte ikke fort”. Plutselig sier han : “Jeg var ikke alene i bilen , jeg hadde med meg min venninne men jeg finner henne ikke!!!” Vi fikk flyttet på bilen slik at lysene lyste opp mot skogen. Jeg tok ned vinduet og prøver så godt jeg kan å kikke etter henne, så får jeg høre et skrik fra langt inni skogen .. Mammaaaaa…. Mammaaaa….. det gikk kaldt nedover ryggen min og jeg følte et øyeblikk at jeg var i en scene fra en film. Gutta gikk ut i skogen og leita etter henne og til slutt fant de henne, hun hadde blitt kastet mange meter ut i fra bilen , hun satt fast i et piggtrå gjerde og var hardt skadd, veldig kald og redd. De tok med pledd som vi heldigvis hadde med oss og vann til henne da de ikke kunne røre henne før ambulansen kom.

4 timer senere

 Klokka var over midnatt så jeg måtte komme meg frem til Hotellet i Ørnes med Daniel, så jeg og ei fra den andre bilen, tok med oss min sønn og kjørte dit mens de andre ble igjen sammen med de involverte og ventet på sykebilen. Det tok 4 timer før sykebilen kom, men gutta hadde klart å holde henne varm og ved mot ved å sitte sammen med henne. Dagen etter ringte vi til sykehuset i Bodø og fikk vite at hun var stabil og han var ok , og de takket for at vi hadde stoppet, da utfallet hadde vært noe helt annet hvis ikke. 

Skriket fra skogen… glemmer jeg aldri !

 

Hun hatet meg..

Forespørselen 

I mai ringte ei god venninne av meg og spurte meg om vi kunne hjelpe henne med en konfirmasjons kake til hennes datter og så klart skulle det la seg gjøre. Vi snakket litt rundt hva hun ønsket og hvordan hun ville at den skulle se ut. Det var veldig viktig at den ikke var knallrosa og den skulle ha dansetema men ikke disco. Hun ønsket også at det skulle være dame dansende på toppen i siluette.  Ok null problem, det skulle vi fikse. Hun sendte meg noen bilder og følte hun var trygg på at den ville bli som hun forventet . Jeg vet hun stresser før slike dager så jeg forsikret henne om at hun behøvde ikke stresse over denne kaken,  we got this 🙂 Men……………….. så fikk jeg denne …

Underveis

Jeg lovte å sende henne noen bilder for at hun skulle se fremgang på blomster osv og hun var svært så fornøyd 🙂 Hun er ganske nøye og litt perfeksjonist på at slike dager skal bli perfekte, noe jeg skjønner veldig godt, og kaka skulle være midtpunktet på kakebordet. Så det var VIKTIG at den ble fin og i dus rosa 🙂 

Ferdig kake 

Når den var ferdig så skulle jeg sende henne bilde og jeg måtte si fra på forhånd så hun fikk satt seg godt ned og var forberedt he he. Da fant jeg ut at jeg måtte lure henne litt 🙂 Vel , da måtte jeg på google og finne et bilde som så ut som den kaken hun absolutt IKKE ønsket å få 🙂 Gledet meg skikkelig til å ha det litt gøy med henne. Denne dagen gikk utrolig tregt og det var bare småting igjen nå, så kunne vi endelig få sendt bilde av den . Vel ferdig og jeg hadde funnet det perfekte bilde av kaken hun ikke ville ha .. Så jeg sendte henne en melding og sa fra at nå kom bilde snart… Ok ok gi meg 5 minutter skrev hun… etter 5 minutter sendte jeg henne dette bilde :))) Altså ALT hun ikke ønsket på kaken hehe :-/

Det ble stille

Så på meldingen at hun hadde sett kaken, men ikke en lyd….. tiden gikk og etter 10 minutter skrev hun : Hvor skal dama stå???? Jeg svarte..dame??hvilken dame? Heheheheh…. så gikk det nye minutter, og da ble vi enige om at det var på tide å ringe henne . da hun tok telefonen sa hun, kaka er kjempefin den, men mangler det ikke kanskje noe, Stakkars, hun ville ikke skuffe oss med å si “DERE HAR GJORT HELT FEIL !!!!”  Da skjønte jeg at jeg måtte si jeg tulla og skulle sende henne et nytt bilde 🙂 Dette ble det ferdige resultatet 

Reaksjonen

 Etter dette ringte jeg henne igjen for å unnskylde meg for å ha utsatt henne for 15 minutters stress og skuffelse, og hun bare gråt og gråt av glede over hvor fin den var og hvor fornøyd hun var, da er det ekstra gøy å hjelpe en venn:-) Hun avsluttet med å si : “jeg hatet deg….. i et øyeblikk!” <3 

#venner #baking #moro 

Du er verdifull..

Frost på trærne

 

I dag når jeg våknet kjente jeg den kalde lufta som kom inn fra vinduet inne på soverommet, det luktet liksom vinter på en måte. Følte meg egentlig i veldig godt humør når jeg sto opp, ikke at jeg er så ofte på dårlig humør, men noen dager er bedre enn andre og slik er det vel for alle. Åpnet rullegardina og ute var det frost på trærne, det er så fint syns jeg  🙂 det er vinter det , mangler bare snøen, men den kommer vel 🙂 Mine gjøremål for dagen skal foregå inne så da er det greit at det er kaldt ute 🙂 Men først så må jeg på tur med bikkja, selv om at han egentlig ikke vil, og jeg var litt enig med han i dag, ville ikke jeg heller 🙂 Men må man så må man <3 

Dobbeltmoral

I det siste har jeg tenkt mye på hvor mye innflytelse man egentlig har på barn. En ting som alltid har vært et viktig tema å snakke om for oss her hjemme sammen med barna er mobbing. At det er feil å si stygge ting til hverandre og til andre,og at det er viktig å ta vare på alle rundt seg og ikke la noen være utenfor. Dette har de veldig forståelse for og de er veldig flinke til å inkludere alle <3 Jeg personlig er veldig flink til å kommentere tv program angående det som er “feil” på det dem gjør, sier o.l . Det er jo helt feil, man skal lære barna om at mobbing og snakke stygt om andre er feil, men tenker ikke over det når man selv gjør det foran dem. For vi er flinke til å kommentere hvor dumme, teite irriterende og falske folk på tv kan være… herregud, det er jo så feil, og jeg merket det ikke selv engang før det ble kommentert :-/ Så kanskje det er lurt å tenke litt over hva man selv sier før man skal lære andre hva som er rett og galt 🙂 Bilde lånt fra ung.no

Fredagsbesøk 

I dag fikk jeg besøk av ei god venninne og vi ble sittende å snakke om alt mulig, blant annet det å sette pris på folk, på menneskene rundt oss og hvor mye det betyr å føle at man er verdt noe for andre.. Mitt motto er og har alltid vært : “Vær mot andre slik du vil andre skal være mot deg” da kommer man langt 🙂 Etter noen kaffekopper og noen interessante samtaleemner så skulle hun gå og da sa hun noe til meg som satte seg dypt i hjerte mitt på en varm og god måte, du skal vite en ting sa hun, “DU er verdifull….. for meg” <3 

 

 

 

 

 

Innestengt i huset..

Kamuflert liv 

Jeg levde med kraftig dødsangst i mange måneder etter en hendelse i familien som satte spor. Spor så dypt at jeg holdt meg inne i nesten hele denne tiden, jeg levde livet godt kamuflert slik at ingen rundt meg skulle merke at jeg hadde problemer. Det vanskelige var jo at jeg hadde kjæreste og barn som jeg skjulte dette for, så flaut hvis noen merket det. Men takket være at en bedrift prøvde seg med et nytt konsept med å levere varer på døren (dette var i 1997) hadde jeg alltid det jeg trengte uten å dra ut for å skaffe det selv. Jeg var ute i hagen med min sønn så han fikk kommet seg ut litt, men ikke lenger enn det. Han var 3 år så han var fornøyd 🙂 Og på en eller annen måte klarte jeg og overbevise pappaen hans om at jeg hadde andre ærender de gangene det var Tivoli eller Sirkus i byen. Jeg klarte ikke og gjøre det selv men ville at han skulle få oppleve det 🙂 

Møte med Nissen ?

Hvem er ikke glad i julen, julestemningen i byen, spente glade barn, pakker, pepperkaker, nisseluer og gode venner, jeg var det, jeg elsket det. Men, kroppen min nektet, jeg kunne ikke dra til byen på julegateåpning eller møte med nissen 🙁  En ting man virkelig er flink til med angst så er det å lage unnskyldninger, gode unnskyldninger for å komme seg unna gjøremål man ikke vil, og jeg var ikke noe unntak så jeg kom meg unna det også. Jeg var veldig god på å planlegge skrittene jeg måtte ta for å få andre til å gjøre for meg det jeg ikke klarte selv .Og når det gikk i boks satt jeg igjen med en følelse som var en blanding av lettelse og EKSTREMT dårlig samvittighet,noe jeg hadde hele denne perioden, men vi kom oss gjennom jula denne gang. Jeg visste at jeg måtte åpne meg til noen, men hvem, hva skulle jeg gjøre ……

Nei.. jeg MÅ hjem !

Jeg begynte å forberede meg på at det nå var det på tide og åpne meg for de aller nærmeste, de som jeg merket begynte å bli irritert og lei over at jeg var blitt så “vrang” og “vanskelig” å ha med å gjøre. Fikk høre at jeg var sær, og ble ikke med på noe, sa alltid nei. Den følelsen jeg fikk da likte jeg ikke, for jeg visste at jeg egentlig ikke var slik. Men hadde innerst inne forståelse for at folk mente det, for det var jo det jeg var. Så nå måtte jeg få tatt tak i det. Men det tok mange måneder før jeg følte meg “klar”. En dag ringte Mamma og spurte meg om jeg kunne hente henne på tog stasjonen. Den lå 5 minutter med bil fra der jeg bodde. Jeg svarte ja… Åh herregud, det betydde at jeg må.. jeg hadde ikke vært ute eller kjørt bil på mange mange måneder, men denne gangen skulle det gå. Jeg tenkte at jeg skulle ihvertfall ikke være tidlig ute, hun kunne vente på meg istedet for at jeg skulle vente på henne, det går tenkte jeg… Svetten haglet, hjertet hamret og jeg følte meg uvel, men jeg kjørte ned, hentet henne og hun takket meg for at jeg kunne kjøre henne hjem som var 20 minutter å kjøre…. men nei det kunne jeg ikke..da bare sa det stopp inni meg og jeg sa høyt…NEI, jeg MÅ hjem !!!!

 

Tiden var inne

Vel hjemme så var kroppen tilbake i en trygg balanse, men nå hadde jeg ikke noe valg lenger for jeg måtte forklare min oppførsel for Mamma. Vi snakket sammen lenge og jeg fikk forklart min situasjon og jeg følte en enorm lettelse. Jeg burde visst jeg kunne snakke med henne før, men et steg var unnagjort. Snakket også med kjæreste og venninner slik at de hadde noe forståelse for meg og min særhet. Og med Mammas hjelp kom jeg meg til en psykolog og fikk kommet meg ut av den verste knipa. Med dette lærte jeg at det er viktig å snakke med noen, dele slike tanker og følelser med NOEN.. Det hjelper godt så man slipper en daglig kamp med seg selv, og jobben det tar å være noe man ikke er utad …….Jeg fikk det bedre og var ikke lenger innestengt i huset 🙂

Snakk om det 🙂

#angst #familie #venner #følelser 

 

 

 

 

Jeg ble litt redd 🙄

Endelig begynte våren å titte frem og sola hadde begynt å varme. Det var midten av april 2017 og det nærmet seg konfirmasjonstid. Da fikk vi en melding fra ei som lurte på om vi kunne lage en kake for henne i mai med tema Game of Thrones 🙂 Jeg hadde ikke sett G.O.T og tenkte ja så klart det får vi til, hvor vanskelig kan det være. Hun ville veldig gjerne at dragen skulle være på toppen av kaken. Dragen??? Hvordan i all verden skulle man gjøre det tro, jeg tok på meg den oppgaven, har tross alt laget marsipan/fondantfigurer før så dette skulle jeg få til 🙂 Store øyne,litt utvekster på ryggen og litt horn så blir det bra 🙂 En utfordring er gøy og tålmodighet på småting har jeg jo, venninna mi skulle stå for kakebaking osv så da var det bare å begynne å planlegge 🙂  Noe slikt kanskje? jeg får google dragen i G.O.T så jeg vet hva jeg skal prøve meg på 🙂  Kjente jeg fikk litt prestasjonsangst da jeg så hvordan den dragen ser ut , seriøst liksom, skal jeg lage noe slikt …… 

Nå ble jeg bekymret, dette er ikke akkurat hva jeg trodde, men vi hadde sagt ja, og måtte bare sette i gang.. for å være ærlig så visste jeg ikke helt hvor eller i hvilken ende jeg skulle starte . Bare å brette opp ermene og restarte hjernen.. vinger ? kunne jeg lage de i papp feks, nei, alt skal jo være spiselig :-/ Vel etter mye om å men så begynte jeg å lage vingene.. forme, tørke, airbrushe 🙂 hmm så ut som at dette skulle gå bra, men så heldig var jeg ikke, den ene vingen knakk så jeg måtte starte forfra, det var skikkelig kjipt men bare å sette i gang. Denne gangen så gikk d bra 🙂  Så var det kroppen og ikke minst hodet, så mange detaljer, bittesmå tenner og øyne , struktur i skinnet og den skulle jo se litt ekkel ut . Dette begynte etterhvert å bli litt moro når jeg så utviklingen av denne fryktede dragen, oi dette får jeg til .. 🙂 etter noen dagers arbeid så airbrushet jeg resten og resultatet ble jo bare så bra, det syns ihvertfall vi :-))) 

Klem fra Lene 🙂

Litt om meg og mitt

Hei… Jeg er ei voksen dame på 47 år som bor i Larvik og som førstegangs blogger vil jeg nå prøve å se om dette kan være en måte å få utløp for min glede over å skrive 🙂 Her vil jeg dele litt av alt..som for eksempel baking og pynting av kaker. Jeg har også foto som en hobby og vil dele litt av det også 🙂 Jeg har alltid tenkt at det å blogge er enkelt, men allerede nå etter å ha tenkt i 20 min på en overskrift så merker jeg at jeg blir imponert over alle bloggere som klarer å holde en blogg gående med flere innlegg om dagen, MEGET imponerende 🙂 

Jeg har en sønn på 24 år fra tidligere forhold og var singel i 8 år før jeg møtte han som i dag er min samboer og forlovede. Han heter Rune, og har 3 barn (gutt som var 4 og tvillingjenter på 5 år den gang) og jeg tenkte meg nøye om før jeg torde å ta steget inn i et forhold med 3 små barn 🙂 Men i dag er jeg veldig glad for at jeg gjorde det, ungene er skjønne og har nå blitt 9 og 11 år .Min sønn fikk 3 stesøsken og disse fikk en storebror, så stas 🙂 

Kanskje jeg vil lære meg litt om hvordan denne bloggsiden fungerer etterhvert, akkurat nå vet jeg ikke hvordan jeg skal tilpasse bilder, bytte headerbilde eller noe, men regner med jeg får satt meg inn i det etterhvert 🙂

Jeg begynte å få interesse av å bake en liten periode for mange år siden, men fant fort ut at jeg ikke fikk det til slik jeg ville få det til :-/

Men jeg ga ikke opp og etter noen år fikk jeg med meg min venninne til å prøve oss litt frem, og øvelse gjør mester 🙂

Stolt av oss, ja det er jeg ):-

Klem fra Lene 🙂