Jeg er bare så utrolig glad for at jeg tok steget og lagde en blogg for over 1 år siden. Tankene var mange da jeg gjorde det, men planen var klar og jeg skulle åpne hjerte mitt og skape en trygghet for meg selv med min blogg. Det føler jeg at jeg har klart, fordi jeg tenker ikke på at jeg skal oppnå noe for noen andre enn meg selv. Skjer det noe i min hverdag så er jeg ikke lenger avhengig at det er noen rundt meg fysisk jeg må snakke med. (selv om at jeg så klart gjør det også). Fordi jeg har min blogg og jeg har dere lesere som alltid er der. Her er det bare jeg som setter grenser på hva jeg skal skrive, dele og formidle. Det er en trygghet, det er en plattform der jeg føler jeg har funnet min ro.

Blogging tar en stor del av tiden man har til rådighet, det er ikke alltid bare å sette seg ned å skrive, man skal skape innholdet også. Det krever tid og det krever litt jobb, men som alle vet så er det lett å produsere noe man elsker. For meg så var det lettest å legge meg på en hverdagsblogg. For det er vanskelig å holde seg til et tema jevnt over på en blogg, så da ble det rett for meg. Her inne skriver jeg om det meste som skjer meg, det meste jeg tenker og meninger om livet og andre ting som engasjerer meg. i år 2020 skal jeg åpne meg enda mer.

En stor andel blogger er sjangermessig likt en personlig dagbok på nett hvor hendelser fra bloggerens dagligliv dominerer.

Jeg har blitt “kjent” med så mange fine mennesker, og jeg er så takknemlig for de som engasjerer seg her hos meg. Jeg blir liksom litt ekstra glad i dem, noen er mine medbloggere og noen er mine lesere. Hvor fint er ikke det? Jeg syns det er så koselig, og det gir meg så mye. Det er fine mennesker med mye på hjerte og mange har en evne til å formidle det på en måte som har fanget meg. Norge er samlet på en plass føles det som innimellom, for her har vi en kokkejævel fra Alta og Andrea i Kristiansand som forøvrig er utrolig fine bloggere begge to. Og imellom disse to byene er det tusenvis av andre flotte skribenter.

Før jeg begynte å lese hva folk faktisk skrev så hadde jeg et inntrykk av at det bare var overfladisk i form av tips til lesere og alle de ordene jeg ikke kan bruke og egentlig bare det. Men det er så mye mer, det er lærdom, det er oppskrifter, det er historier og det er det virkelige livet på godt og vondt. Alle skriver så klart ikke like fengende, da hadde det blitt trangt på toppen, men alle får frem det hver enkelt av oss ønsker å få frem. Vi bloggere er ikke bare bloggere, vi er så mye mer enn det og jeg kan ikke få sagt hvor takknemlig jeg er for at jeg har dette stedet, det har blitt en del av hjerte mitt nå. Og jeg har tenkt og fortsette med det lenge og jeg håper at du og flere til henger med.

Jeg er kjempe takknemlig 🙏

Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤