Tenk om man kunne visst allerede som liten hva man skulle komme til å tenke i voksen alder, da er det nok mye jeg ville gjort annerledes.  Men når man er liten så er det ikke lett å forstå et nei eller det passer ikke nå, jeg ville jo bare gjøre det JEG ville gjøre. Og gjerne få det JEG ville ha, tenkte jo så klart ikke over at det kanskje ikke gikk hver gang. Og da var det som om verden skulle gå under, hvis jeg ikke fikk den barbiedukka AKKURAT når jeg ville ha den, eller kunne leke i sandkassa uansett om det pøseregna  ! :-/

Husker når jeg var sånn rundt 14 år så sa mamma til meg: «Lene, du vil skjønne hvorfor jeg sier nei til dette nå, når du selv blir voksen» Det var ord jeg satte meg ned og tenkte over, men likevel ikke forsto. Det skulle vært slik at man kunne fått et møte med en moden tankegang allerede som ungdom. Sånn som den reklamen som gikk på tv når en voksen versjon av deg selv forteller en ung deg om fremtiden? Kanskje en moden meg kunne fortalt meg at Mamma gjorde så godt hun kunne, og at det går an å godta annet enn det JEG ville (fillern at jeg ikke forsto!!)

Jeg var opptatt med sminke, meg selv og venner (permanent også tydeligvis tiihii). Så jeg la liksom ikke merke til alt hun gjorde for at vi skulle ha det bra. Ikke før jeg ble voksen, fikk barn selv og VIRKELIG forsto det. Da skjønte jeg hva hun mente med at jeg engang ville forstå. Jeg vet jeg var snill og jeg var langt ifra misfornøyd med alt, bare de tinga som ikke gikk min vei hehe. I dag så er jeg så takknemlig for alt hun gjorde, alt hun fikk til og for den hun er, hun er fantastisk <3 

ALLTID MIN MAMMA, ALLTID MIN VENN <3