Alene... men i godt selskap for det.

I dag har jeg en slik dag at jeg helst ikke vil slutte å styre på kjøkkenet. Samtidig som jeg har stått på kjøkkenet så har jeg tenkt litt på barndommen, for noen ganger så er det akkurat som om veggene her snakker og viser meg bilder av hva jeg opplevde som liten. Jeg har sett for meg forberedelser til jul da mamma og pappa bodde her, mamma med forkle og hendene i mel. Ikledd et rødt forkle med sånne volanger på. Pappa i stua og så på ski, og et og annet rop til tv’en.

Jeg har holdt på her alene hele dagen, men i dag har jeg faktisk følt at jeg har hatt selskap. Selskap av minner, gode barndoms minner. Det er så god følelse i kroppen at jeg husker slike ting. Og i dag gjorde det meg nesten litt rørt. Slike minner dukker opp innimellom og noen ganger er de så sterke at jeg nesten føler at det var i går. Merkelig følelse, men gode følelser. I åpningen som var her på kjøkkenet, der hang det hver jul en appelsin med nelliker i, og mange små røde hjerter.

Jeg tror veggene her har en historie eller to å fortelle meg, og jeg gleder meg til å høre de. Jeg må bare høre ekstra godt etter, og følge ekstra godt med. Dagen i dag har i hvert fall vært en utrolig fin dag, og nettopp derfor vil jeg ikke at den skal slutte. Så da går jeg tilbake til kjøkkenet og koser meg noen timer til. Stormen kan suse så mye den vil ute, den ødelegger inne for meg uansett. Ha en fin kveld, og kos dere <3Juleklem fra bakemester harepus.