Det føles ikke som snart 25 år siden..

Noen ganger så kan jeg blir sittende å se på Daniel når han holder sin datter, og tenker at det er helt utrolig at min lille sønn er nå en pappa. For det føles for meg som om det var i går han var liten selv. Jeg husker det jo så utrolig godt, og dagen da han fylte 1 år føles ikke som snart 25 år siden. Det er nå jeg merker hvor utrolig fort tiden har gått, det er virkelig nå jeg ser at han har blitt skikkelig voksen.Han er en så utrolig fin pappa for henne, jeg kan se at han nyter det. Han skifter bleier uten å blunke og han tar seg av henne på en så omsorgsfull og fin måte. Jeg har aldri vært i tvil på at han kom til å bli en fin pappa for sine barn, og det har han bevist at han er for lille snuppa. Og jeg må jo ikke glemme å nevne Bobbii (pomeranien dems)han er sønnen i huset og blir behandlet på lik linje som dattera.

Jeg er så stolt av den mannen han vokst opp til å bli ❤

Jeg er litt spent på om hun lille arver håret til sine foreldre, både Martine og Daniel hadde korketrekkere i fleng da de var små. Regner med det dukker opp en krølle eller 10 etterhvert. Det er jo bare så nydelig med små søte lokker. Jeg håper ihvertfall ikke at hun arver mitt hår som i alle år så ut som det var brukt rettetang daglig. Var ikke mange bølger i mitt hår. Se på denne skjønneste da. Jeg er en stolt mamma til en sterk, arbeidsrom og omsorgsfull mann som jeg er så glad i.

Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤