En tanke, eller to ❤
I den jobben jeg har så møter jeg mange vakre damer, men jeg legger også merke til hvor mange damer som tenker negativt om seg, og sin kropp. Hvorfor er det sånn at mange av oss damer trykker oss selv ned på den måten . Man må kunne elske seg selv, før man kan elske andre. Dette lærte jeg engang av ei lita jente på 6 år. Og hun har jo veldig rett..
Jeg fikk/utviklet spiseforstyrrelser i ung alder, og da snakker vi veldig ung. Jeg brukte mat som trøst ,og begynte med å overspise. I en alder av 17, så utviklet det seg til Anorexi. Fra 109 kg og ned til 58 kg på tre måneder. Ikke spesielt bra for kropp og sinn. Etter noen slitsomme år med lite spising, da snakker vi for eksempel 8 tomater og 3 liter vann på en dag. Så gikk kroppen min videre til bulimi, rett og slett fordi den trengte næring.
Tenk deg å kjempe seg gjennom en graviditet med minimum av mat og energi. Dette høres veldig negativt ut, men jeg lærte mye om meg selv. Kropp og følelser…og jeg var absolutt ikke var lykkeligere da jeg veide 58 kg.
Jeg var tilnærmet lik frisk i en alder av 36 år, men man blir aldri helt frisk. Det vil alltid ligge å vake i bakgrunnen.
Og misforstå meg rett, dette innlegget er ikke for å få sympati.
Men jeg vil så gjerne bevisstgjøre alle kvinner som snakker og tenker ned sin egen kropp. Vi andre ser noe helt annet enn det du gjerne gjør. Se deg selv med andres øyne, se hvor vakker og unik akkurat du er. Jeg kan fortsatt ha slike negative tanker om min egen kropp, og vekt. Men jeg har mine knep for å fokusere det over på hyggeligere ting. Jeg prøver å se meg slik andre ser meg. Og da slipper dagen å bli negativ..
Så til alle dere som tenker at sånn er min hverdag. Jag vekk slike tanker , og se det vakre i deg selv, du er nemlig perfekt akkurat slik du er ❤
Del gjerne, klem fra Mette ❤
