Søndager er både og gode og kjedelige, gode fordi det er den ene dagen i uken jeg slapper av skikkelig. Kjedelige fordi jeg liker å ha mye å gjøre, men vi trenger alle en dag det ikke skjer noe. Denne dagen er det ikke noe jeg må, det er ikke noe som kreves av meg og jeg krever ingenting av meg selv. Slike dager er viktige og slike dager verdsetter jeg høyt. Jeg kan til og med se på tv på dagtid om jeg vil, men det er noe jeg sjeldent gjør, men jeg KAN…
Jeg skulle nesten ønske at jeg likte å skrive innlegg på forhånd slik at jeg kunne produsert litt på søndager, men jeg liker det ikke. Jeg syns det er vanskelig å skulle skrive noe jeg ikke skal publisere før i morgen eller tirsdag for eksempel. Liker å ta det på sparket og skrive det jeg føler for der og da. Syns forresten det var så koselig å lese at kokkejævel anbefalte kjerringtanker, det fortjener hun for bloggen hennes er en morsom blogg å lese hver dag.
I går kveld gikk jeg en tur til stranda som vi har her i nærheten og der var det fine farger på himmelen og stille vann, jeg gikk å ruslet der en liten stund og koste meg. Jeg nyter det, og det gir meg litt energi når jeg trenger det. Skal ikke mer til enn en fin himmel, kamera og blanke på vannet, da er batteriene mine ladet. Det skal heller ikke mer til før jeg savner å ha alle mine i nærheten, derfor ble kvelden i går litt full av savn.Håper dere har en avslappende dag i dag dere også 😘
Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤
I kveld føler jeg meg litt tankefull, og jeg føler meg litt lei meg. Noen ganger så får jeg så stort savn etter hele min familie. Noen ganger så har jeg liksom lyst å bare kjøre en tur til pappa, ta en liten prat å si hei. Noen ganger har jeg lyst å bare holde Alma og gi mine niese en klem.
Men de bor så altfor langt unna til at jeg bare kan gjøre det, og noen ganger er det ekstra leit. Og av en eller annen grunn så kjenner jeg ekstra på det i dag. Kan hende jeg bare er litt ensom i kveld, men uansett så er det jo ikke feil å tenke slik. De er jo familie og i kveld savner jeg dem 💖
“Å savne noen er den fineste triste følelsen som fins” //Maria Parr
Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤
Nå har jeg satt på vask nr 3 i dag og begynt å skrive handlelapp, har ikke hatt tid før i dag til å handle osv. Jeg har holdt på med en kake til min venninnes datter..Hun skal ha babyshower i dag, og det er jo koselig, og på litt kort varsel ble det kake, men med litt problemer med fondanten….Ukens tanke
Denne uken har tanken vært at jeg må slutte å være så kritisk til meg selv når det kommer til bilder, herregud, det er bare bilder. Og ikke er det noen som presser meg til å legge ut bilder av meg selv heller, så tanken min er.. get over it Lene…Slutt å sutre eller gi f i å legge ut.. enkelt og greit!
Ukens mest leste innlegg
Helt klart dette.. Dette hadde mange lesere og det var så koselig ❤ Dette innlegget var det mest betydningsfulle jeg har laget så langt også, for det var skrevet gjennom gledestårer… kjærlighet på høyt plan…
Ukens favorittdag
Det kommer nok ikke som et sjokk at det var lørdag 28.09.2019, dette var dagen da lille Amelia kom til verden og jeg fikk treffe henne for aller første gang, en dag jeg ALDRI kommer til å glemme. Denne dagen var fylt av følelser og glede, tårer og latter.. en herlig dag 💕Ukens irritasjon
Det er vel at jeg ikke har varmepumpe, noe som faktisk går under årets irritasjon.
Ukens opptur
Da jeg fikk servert taco på fredag… Næææææ bare tulla… Ukens opptur var helt klart da Daniel ringte å sa at de var på vei til føden og når han sa fra at fødselen var i gang… for et lykkerus….
Ukens nedtur
Da jeg målte opp feil ingredienser og ikke fant det ut før kaken nesten var i ovnen, det var skikkelig kjipt.. spesielt når jeg ikke hadde mer egg til å starte på nytt den kvelden.. Men, gjorde det helt rett dagen etter 👍
Ukens øyeblikk
Da jeg sto utenfor heisen på sykehuset og ventet på D &M, heisdøren gikk opp og jeg fikk se Daniel kom gående med sin datter i armene, Mamma/Farmor Lene knakk litt sammen, det var skikkelig rørende.
Dagens plan
Jeg skal ta en lang god dusj, handle litt så skal jeg skrive litt, se på skal vi danse lage litt mat og bare kose meg resten av dagen 😊
Håper dere har en fin lørdag og at dere får en fin kveld…
Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤
Jeg har enda ikke satt på varmen her oppe i huset og det merket jeg skikkelig i dag når jeg våknet. Når jeg tok av meg dyna for å stå opp så slo den iskalde lufta mot meg, og det ble ikke noe bedre når jeg kom ut i stua. Åh fytti rakker’n så kaldt det var.. Ikke så rart da det var -3 grader ute! Det føltes som om det var så kaldt inne å selv om at det er 19 grader, Vel, på med ulljakke, sokker, tøfler og ikke minst varmeovn, har jo ikke lyst å fryse heller….En ting vi ikke har kjøpt til huset er varmepumpe, og det er en ting vi absolutt burde ha kjøpt. Så deilig det hadde vært med en jevn god temperatur inne på vinteren. Nå er det på tide å begynne å se oss om etter det, det er jo bare så himla dyrt, men ettersom jeg forstår så er det verdt sin pris. Noen av dem er jo faktisk dekorative også…
Vi får kikke oss litt rundt, for er det en ting vi trenger og burde ha så er det nemlig dette. Jeg har også skjønt det at man kan spare strøm på å bruke varmpe pumpe, er det noe dere har erfart?
Ønsker dere ellers en varm god lørdag 😘
Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤
Nå er jeg inne i en periode der jeg syns det er feil på alt av bilder jeg tar og har egentlig bare lyst å ikke ta bilder i det hele tatt av meg selv! Føler liksom at alt blir galt på dem, hvorfor er det sånn egentlig? Jeg vet det er noe som går over og det er ikke det at jeg tenker fy søren så stygg jeg er, men jeg tenker fy søren for noen fæle bilder.
Er jeg alene om å ha det slik eller er det bare helt normalt faktisk? Jeg vet ikke jeg, men det er skikkelig slitsomt å ha det sånn for jeg vet det er så utrolig unødvendig. Ikke har jeg pms heller, for den forsvant med livmora mi.. så jeg er usikker på hva jeg kan skylde på når jeg er i slikt dumt humør.
Rart hvordan man en dag kan føle at alt er på topp og neste på bånn når det kommer til slike ting, for ellers bortsett fra det så har jeg det helt fint jeg. Og det håper jeg dere også har… ❤
I går bare bestemte jeg meg, nå var det på tide med et lite frisør besøk og heldigvis hadde min kjære frisør Sonja tid til meg. Så da bare heiv jeg meg i bilen og kom meg i stolen “mørkere i bunnen, freshe opp stripene og klipp 6 cm”. Da satte vi i gang da, og siden jeg har litt mye og litt langt hår så tok det jo sin tid, men det gjør ikke noe for jeg koser meg på Style frisør og velvære. De er så utrolig hyggelige der så tiden gikk fort. Da vi var ferdige og fikk tørket håret så var stripingen veldig bra, men kanskje jeg skulle vært litt mørkere i bunn 🤦♀️Vel, da kjørte vi på igjen da med mørkere bunnfarge.. Og da ble det en forandring, og jeg ble fornøyd (ble kanskje litt mørkt da) men det er nok bare uvant. Sist jeg var hos frisøren var i februar, det kan jo bare ikke gå så lang tid mellom hver gang. Men det rare er at det har vokst sånn ca 25 cm siden den gang, hva skjedde med det. Plutselig har jeg fått hårvekst liksom.Dette er slik fargen ble til slutt, jeg liker at det er litt spill i det og at det ikke er for lyst, jeg er på en måte litt ferdig med helt lyst hår. Skal få tatt bedre bilder da lyset spiller en rolle her, for noen ganger ser det veldig lyst ut, andre ganger mørkt. Men uansett, fint ble det og endelig løfter hårrøttene seg igjen.
Ønsker dere en fin dag 😍
Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤
“Her har jeg satt sammen 2 opplevelser av det uforklarlige, dette er et gjeste innlegg fra en av mine faste lesere og det er så moro å få historier. Håper dere også syns det er moro og interessant å lese om.. det syns jeg”Min mann og jeg bestemte oss for å dra på en weekendtur til Sverige og vi bestilte et hotellrom på et hotell i en gammel gruveby. Da vi kom frem sent på kvelden så jeg det sto en mann der oppe i innkjørselen. Sikkert en som skal gi oss nøkkel til rommet siden vi kom så sent tenkte jeg.
Da vi nærmet oss han så jeg at det var en gammel mann med krokete rygg, stokk og var ikledd svarte klær fra rundt 1800 tallet og på hodet hadde han en svart sixpence. Han så meg rett inn i øynene og ønsket meg, og bare meg velkommen. Han snudde og gikk inn på hotellet og da vi kom inn var han borte vekk og hun bak resepsjonen hadde aldri sett han. Vi ble der en natt og skal aldri dit igjen!!
En annen gang hjemme i huset der vi bodde før så skulle jeg gå og legge meg, men min mann skulle sitte oppe å se ferdig en film. I det jeg bøyde meg ned for å kysse han god natt så var det noe som tok tak i hodet mitt og vendte det mot vinduet. Der ute sto det en svart kledd skikkelse med munke drakt vendt mot meg som om han stirret på meg. Det var så intenst at jeg merket blikket selv om at jeg ikke kunne se ansiktet hans. Jeg satte ut et skrik som skremte min mann nok til at han ikke torde å se filmen ferdig!Takk for at du deler ❤
“Etter at jeg skrev dette innlegget i går så ble jeg kontaktet av ei dame som fortalte meg om mange forskjellige opplevelser hun hadde hatt og har. Jeg syns det er så utrolig interessant å høre på. Det er spennende å høre om erfaringer folk har hatt ang slike ting. Så jeg spurte henne om hun ville ha et gjeste innlegg og det ville hun.. Hun har opplevd mye opp igjennom livet og forteller nå en av dem”Jeg har alltid sett uforklarlige ting, jeg har opplevd mye på både godt og vondt og ofte ser jeg ting rundt mennesker, både de jeg ikke kjenner og de jeg kjenner. Det er vanskelig å vite om jeg skal si noe eller ei for jeg vet jo ikke om det er reelt det jeg ser før det evt skjer. Ofte får jeg “besøk” hjemme også, enten jeg er alene eller sammen med familien. En av opplevelsene jeg har hatt skal jeg dele med dere nå.
Det jeg skal fortelle om er en veldig øm og rørende opplevelse, både for meg og noen som står meg veldig nær. Jeg hadde gleden av å bli kjent med en liten gutt som dessverre var veldig syk. En dag jeg satt i stua mi så kom det jeg ser på som engler til meg. Stuen min ble fylt med et fantastisk lys, akkurat som det svevde hundrevis med lyspærer rundt om i hele stuen.
Det var så utrolig vakkert, men jeg visste at det ikke var der av en hyggelig grunn. Jeg kjente på hele meg at jeg fikk en beskjed om at noe kom til å skje den dagen, jeg ble lei meg, kroppen ble tung og få timer etterpå fikk jeg en telefon om at den lille gutten var død. Jeg var forberedt, men ikke klar for det.. Jeg fikk den æren av å være med han i hele hans 3 årige liv. Og en trøst er at jeg vet at han har det godt, for jeg vet at han blir tatt godt vare på av englene der han er nå.
Jeg er litt usikker på dette med synske mennesker, det er fascinerende men er det reelt. Jeg hadde en lang samtale med ei dame som er synsk for mange år siden. Eneste informasjonen hun fikk om meg var min fødselsdato, Og alt hun sa til og om meg var ganske utrolig, det var så mye rett i det hun hadde å si.
For alt hun sa skulle skje, skjedde og alt hun visste om meg var ganske rått og ganske umulig for henne å vite. Jeg husker jeg ble sittende å tenke over alt hun sa og var egentlig litt i sjokk da samtalen var over.
Jeg er jo så skeptisk til dette, jeg tror samtidig som jeg ikke tror. Men denne samtalen fikk meg til å bli mindre usikker, for hvordan kunne hun vite, så flaks på alt går det jo ikke an å ha. Men jeg skjønner ikke hvordan det er mulig at noen faktisk kan klare dette.
Etter at jeg opplevde å se og føle ting rundt meg selv så fikk jeg en litt annen tanke, og jeg er jo skeptisk til det jeg har sett og hørt også. Jeg har jo troen på illusjon av en tanke, og tror faktisk at det er mest det det er. Men kanskje ikke når det gjelder denne samtalen med en vilt fremmed.
Hva tror du? Finnes det faktisk synske mennesker som ser hva man tenker og vet hva du skal oppleve? Er du kanskje synsk selv?
Den aller første gangen jeg opplevde et skikkelig angstanfall så sto jeg i kø i Sandvika ved Oslo. Jeg sto i den innerste filen og det var biler rundt meg OVERALT. Svetten haglet.. jeg måtte vekk, jeg klarte ikke å bli værende der. Jeg følte at jeg ble kvalt og slet skikkelig med å puste (trodde jeg). Jeg hadde 2 stykker på i bilen, men det “dreit” jeg i, jeg skulle vekk! Jeg blinket ut, presset meg ut slik at bilene i filen utenfor meg MÅTTE la meg komme frem, de tutet og var nok ganske så hatefulle, men det “dreit” jeg også i.
Kom meg ut i taxi/buss filen og bare kjørte, javel så får jeg bot, javel så mister jeg lappen. Jeg skulle hjem! Fra denne dagen og mange år fremover var jeg så redd for kø at jeg lærte meg tidene det var mye trafikk og ikke, og hvis jeg måtte ut å kjøre i rushtiden, ja da ble jeg hjemme uansett. Til slutt måtte jeg komme meg ut av dette og måtte takle å kjøre i kø igjen. Den beste måten å mestre dette på var å havne i kø og se at det faktisk gikk bra.
Hver eneste fredag var det kø fra Sandefjord til Larvik så dette var strekningen jeg startet på. Jeg hadde sett meg ut lengde fra avkjørsel til avkjørsel slik at jeg hadde en viss peiling på hvor jeg kunne kjøre av e 18 hvis jeg måtte. De første gangene snudde jeg før jeg var på hovedveien, de neste gangene tok jeg av ved første avkjøring. Slik drev jeg på helt til jeg ble stående i kø fra Sandefjord til Larvik uten å ta av noen plass. Kan huske den stolte følelsen jeg hadde på veien hjem til Sandefjord igjen når jeg kjørte i motsatt retning av køen. STOLT!!
Ennå så ligger det litt i meg at jeg helst ikke kjører til Oslo i rushtiden hvis jeg ikke må, men nå blir jeg i hvert fall ikke hjemme i stedet. Før så hindret det meg totalt i tilfelle det skulle skje noe som lager kø utenom rushtiden også. Jeg er stolt av meg selv for at jeg tok meg selv i nakken og møtte det som hadde fryktet meg så lenge. Jeg prøvde alt for å bli kvitt det, men det å stå i det var det eneste som hjalp. Så er du plaget med angst for noe, jobb deg mot det du frykter cm for cm så kanskje du også mestrer det til slutt 🙏
